moren min oppfører seg som en b*tch mot meg!

[Blomsterfluen]

Hun provoserer meg med hensikt å såre meg ved å si ting til meg hun vet at jeg avskyr. Og når jeg forklarer ting så sier hun somregel bare "sååå" og fortsetter på sitt tema, fordi hun bryr seg ikke om det jeg forteller. Jeg vet at denne "sååå" betyr at hun ikke bryr seg om hva jeg sier. Jeg vet ikke om jeg gidder å feire jul hjemme i år engang. Hun er ivertfall blitt slettet fra vennelisten min på facebook.

Endret 2. desember 2014 av Blomsterfluen

[Trine]

Hvordan oppfører du deg mot moren din?

[Blomsterfluen]

Hvordan oppfører du deg mot moren din?

På normal måte, men når hun begynner å provosere meg så klarer jeg ikke holde maska lengre.

[ISW]

Jeg kjenner verken deg eller moren din så det er vanskelig å uttale seg. Det jeg imidlertid har reagert litt på i en del andre tråder du skriver, er at hun later til å blande seg opp i diagnosene dine (og si ting som "du er gal", osv.)

 

Det blir litt feil synes jeg.

[frosken]

Hun provoserer meg med hensikt å såre meg ved å si ting til meg hun vet at jeg avskyr. Og når jeg forklarer ting så sier hun somregel bare "sååå" og fortsetter på sitt tema, fordi hun bryr seg ikke om det jeg forteller. Jeg vet at denne "sååå" betyr at hun ikke bryr seg om hva jeg sier. Jeg vet ikke om jeg gidder å feire jul hjemme i år engang. Hun er ivertfall blitt slettet fra vennelisten min på facebook.

 

Det er kanskje ikke så lett å være verken deg eller moren din alltid. Du trenger ganske mye oppfølgning og hjelp i hverdagen, og moren din er nok den som ofte bidrar mest til at du får den hjelpen du trenger. Samtidig har hun sikkert lyst til at du følger alle hennes råd, noe som selvfølgelig ikke alltid vil være fristende for deg å gjøre, du er tross alt også voksen.

 

Jeg tror kanskje ikke at hun primært har til hensikt å provosere deg.

 

Nettopp siden du er voksen, så synes jeg du skal forsøke å se ting både fra ditt eget perspektiv og fra din mors. Ikke tenk bare på det hun gjør som du ikke liker, prøv å legge like godt merke til de positive tingene hun gjør for deg.

 

Tror nok du vil ha det mye hyggeligere sammen med dine foreldre på julaften enn om du blir i din egen leilighet. Akkurat nå er du sint på moren din og da tenker du kanskje at du skal straffe henne litt ved å ikke ville komme hjem til jul. Håper du endrer oppfatning om dette.

[AnonymBruker]

Hun provoserer meg med hensikt å såre meg ved å si ting til meg hun vet at jeg avskyr. Og når jeg forklarer ting så sier hun somregel bare "sååå" og fortsetter på sitt tema, fordi hun bryr seg ikke om det jeg forteller. Jeg vet at denne "sååå" betyr at hun ikke bryr seg om hva jeg sier. Jeg vet ikke om jeg gidder å feire jul hjemme i år engang. Hun er ivertfall blitt slettet fra vennelisten min på facebook.

Det virker som du har i mot veldig mange for tiden og det er et tegn på at du ikke er helt frisk ? Det er sikkert ikke lett for moren din heller. Hun vil helt sikkert ditt beste. Jeg hadde selv en veldig psykisk syk sønn for noen dager siden og det er vondt å se en av de du er aller mest glad i lide så mye. Du har et stort ønske om hjelpe, se bedring og ikke helt får det til eller vet hvordan du skal hjelpe. Jeg forsøkte å skåne han så mye som mulig for han ble stresset av helt vanlig, rolig prat. En rolig innestemme opplevdes for han som en skjærende høylydt stemme. Han tålte ingenting. Jeg måtte sitte i mitt eget hjem og ikke åpne munnen min. Husker at jeg tenkte at han skulle få slippe å reise seg opp fra senga for å ta tablettene sine, så jeg hentet både vann og tabletter og ga det til han. Han ble forstyrret av det også. Mente jeg kom på en provoserende måte med tablettene og glasset helt opp i ansiktet på han.

 

Da er det ikke så lett å være mor heller når du føler du tar alle mulige hensyn og det likevel blir helt feil.

 

 

Anonymous poster hash: 9075b...67b

[Blomsterfluen]

Det virker som du har i mot veldig mange for tiden og det er et tegn på at du ikke er helt frisk ? Det er sikkert ikke lett for moren din heller. Hun vil helt sikkert ditt beste. Jeg hadde selv en veldig psykisk syk sønn for noen dager siden og det er vondt å se en av de du er aller mest glad i lide så mye. Du har et stort ønske om hjelpe, se bedring og ikke helt får det til eller vet hvordan du skal hjelpe. Jeg forsøkte å skåne han så mye som mulig for han ble stresset av helt vanlig, rolig prat. En rolig innestemme opplevdes for han som en skjærende høylydt stemme. Han tålte ingenting. Jeg måtte sitte i mitt eget hjem og ikke åpne munnen min. Husker at jeg tenkte at han skulle få slippe å reise seg opp fra senga for å ta tablettene sine, så jeg hentet både vann og tabletter og ga det til han. Han ble forstyrret av det også. Mente jeg kom på en provoserende måte med tablettene og glasset helt opp i ansiktet på han. Da er det ikke så lett å være mor heller når du føler du tar alle mulige hensyn og det likevel blir helt feil.   Anonymous poster hash: 9075b...67b

Ok. Jeg er på teater i dag og da klarer jeg å følge med, å ler og har det gøy. Det er på litt av et par. Da kan jeg vel ikke være syk, når jeg klarer å gå på teater revy å le?

[Blomsterfluen]

Det er kanskje ikke så lett å være verken deg eller moren din alltid. Du trenger ganske mye oppfølgning og hjelp i hverdagen, og moren din er nok den som ofte bidrar mest til at du får den hjelpen du trenger. Samtidig har hun sikkert lyst til at du følger alle hennes råd, noe som selvfølgelig ikke alltid vil være fristende for deg å gjøre, du er tross alt også voksen.

 

Jeg tror kanskje ikke at hun primært har til hensikt å provosere deg.

 

Nettopp siden du er voksen, så synes jeg du skal forsøke å se ting både fra ditt eget perspektiv og fra din mors. Ikke tenk bare på det hun gjør som du ikke liker, prøv å legge like godt merke til de positive tingene hun gjør for deg.

 

Tror nok du vil ha det mye hyggeligere sammen med dine foreldre på julaften enn om du blir i din egen leilighet. Akkurat nå er du sint på moren din og da tenker du kanskje at du skal straffe henne litt ved å ikke ville komme hjem til jul. Håper du endrer oppfatning om dette.

Ok. Mamma er ikke så ufyselig med andre i familien. Det er bare meg hun sier avvisende "sååå" til.

[AnonymBruker]

Ok. Jeg er på teater i dag og da klarer jeg å følge med, å ler og har det gøy. Det er på litt av et par. Da kan jeg vel ikke være syk, når jeg klarer å gå på teater revy å le?

 

Det kan du nok.

Anonymous poster hash: a3a3e...3a1

[Trine]

Det er vanskelig å komme med råd når man ikke kan se selv hvordan situasjonen er. Det kan godt hende at du bare overreagerer og tolker henne feil, men det kan jo også hende hun ikke behandler deg riktig. Jeg syns du har fått mange gode svar her. Jeg tenker at om hun ikke gjør annet enn å ødelegge for deg så står du faktisk fritt til å bryte kontakten med henne, men jeg syns du først skal tenke nøye igjennom situasjonene og være sikker på at hun er destruktiv for deg før du ev går så drastisk tiv verks.

[Blomsterfluen]

Det er vanskelig å komme med råd når man ikke kan se selv hvordan situasjonen er. Det kan godt hende at du bare overreagerer og tolker henne feil, men det kan jo også hende hun ikke behandler deg riktig. Jeg syns du har fått mange gode svar her. Jeg tenker at om hun ikke gjør annet enn å ødelegge for deg så står du faktisk fritt til å bryte kontakten med henne, men jeg syns du først skal tenke nøye igjennom situasjonene og være sikker på at hun er destruktiv for deg før du ev går så drastisk tiv verks.

Ok.