Mine verste scenarier

[AnonymBruker]

- at jeg er besatt av paranoide tanker ute av kontroll. Kan det være innbilning? Får det bekreftet om jeg drister meg ut.

Hva sier psykolog om jeg sier dette og at jeg ikke vet om jeg orker mer. Ser ingen ende på dette ?

Vet ikke hvordan jeg skal komme meg vekk , vil ikke være noe sted. Vansmektes og er og redd for destruksjon av de som såkalt skal hjelpe meg. Kjenner jeg ikke tåler mer snart og blir redd hva jeg kan finne på i affekt. Har jo allerede brutt grenser.Fremtiden ser svart ut, vil ikke noe- klarer ikke noe . Tror mine håp er knust og hva skal barna m en slik mor? Følte meg uthengt av et av dem i sta. Forekommer øyeblikk for jeg vil kjempe i mot , så mister jeg motet igjen.

Anonymous poster hash: e85fc...9bf

[AnonymBruker]

- at jeg er besatt av paranoide tanker ute av kontroll. 

 

Hva slags tanker er dette?

Anonymous poster hash: 7420d...a77

[AnonymBruker]

Hva slags tanker er dette?

Anonymous poster hash: 7420d...a77

f eks at andre tenker stygt om deg, har plassert deg,har lyst til å ta deg el fange deg, eller er etter deg el vil lure deg inn i " feller".

Anonymous poster hash: e85fc...9bf

[AnonymBruker]

f eks at andre tenker stygt om deg, har plassert deg,har lyst til å ta deg el fange deg, eller er etter deg el vil lure deg inn i " feller".Anonymous poster hash: e85fc...9bf

Dethøres alvorlig ut.

Anonymous poster hash: 7420d...a77

[frosken]

- at jeg er besatt av paranoide tanker ute av kontroll. Kan det være innbilning? Får det bekreftet om jeg drister meg ut.

Hva sier psykolog om jeg sier dette og at jeg ikke vet om jeg orker mer. Ser ingen ende på dette ?

Vet ikke hvordan jeg skal komme meg vekk , vil ikke være noe sted. Vansmektes og er og redd for destruksjon av de som såkalt skal hjelpe meg. Kjenner jeg ikke tåler mer snart og blir redd hva jeg kan finne på i affekt. Har jo allerede brutt grenser.Fremtiden ser svart ut, vil ikke noe- klarer ikke noe . Tror mine håp er knust og hva skal barna m en slik mor? Følte meg uthengt av et av dem i sta. Forekommer øyeblikk for jeg vil kjempe i mot , så mister jeg motet igjen.

Anonymous poster hash: e85fc...9bf

 

Dette er et tema du bør snakke med din psykolog om. Det du forteller er ikke uvanlig for mennesker som sliter psykisk.

 

Håp vil kunne komme og gå når man har det så vanskelig som du har, håp er ikke en konstant størrelse.

[AnonymBruker]

Dette er et tema du bør snakke med din psykolog om. Det du forteller er ikke uvanlig for mennesker som sliter psykisk.

Håp vil kunne komme og gå når man har det så vanskelig som du har, håp er ikke en konstant størrelse.

kanskje kan hjelpe å lufte det u stedet for å forsøke og fortrenge slike tanker? Men det er vanskelig når du er redd- vil jo ikke være slik .

At ikke håp er en konstant størrelse var vakkert sagt og gir håp om "skifte". Vanskelig å mobilisere troa når du føler du synker dypere og dypere.

Anonymous poster hash: e85fc...9bf