Asperger spørsmål

[IsabellaMaria]

 

Hvordan klarer du å få mat på bordet viss du verken jobber eller får trygd og du itilegg bor alene?

Anonymous poster hash: aacb0...7f3

 

Spm var om jeg var ufør. Jeg er ikke ufør, men jobber heller ikke. Men andre ord AAP som personen over sier.

[AnonymBruker]

 

AAP eller sosialstønad vel ?

Anonymous poster hash: 201ef...bff

 

Det tenkte jeg egentlig på som det samma som uføretrygd..

Anonymous poster hash: aacb0...7f3

[AnonymBruker]

 

Det tenkte jeg egentlig på som det samma som uføretrygd..

Anonymous poster hash: aacb0...7f3

 

 

Det er det jo ikke. Ufør er (normalt) permanent.

Anonymous poster hash: ead9e...f19

[FGT]

 

Hvor mange av dere med aspergers har bodd, eller bor, på "hjem".

Anonymous poster hash: ead9e...f19

 

Mener du institusjon ?

[FGT]

 

Det ER en funksjonshemning. 90% av folk med aspergers jobber inte.

Anonymous poster hash: ead9e...f19

 

Hvis du har angst, eller sosial angst i tillegg, så gjør jo dette ekstra vanskelig for deg. Det kan bety at angsten kan være hovedproblemet for deg, og som hemmer deg mest for at du ikke kan jobbe.

Endret 4. desember 2014 av FGT

[AnonymBruker]

Hvis du har angst, eller sosial angst i tillegg, så gjør jo dette ekstra vanskelig for deg. Det kan bety at angsten kan være hovedproblemet for deg, og som hemmer deg mest for at du ikke kan jobbe.

 

Selv om angst nok er endel av det, skyldes det mest problemer med å takle stress, mange inntrykk og endringer, og ikke minst det sosiale samspillet. (Tror neppe angst alene er grunnen til at 80-90% står utenfor arbeidslivet.)

Anonymous poster hash: ead9e...f19

[AnonymBruker]

Mener du institusjon ?

 

Ja.

Anonymous poster hash: ead9e...f19

[AnonymBruker]

 

Selv om angst nok er endel av det, skyldes det mest problemer med å takle stress, mange inntrykk og endringer, og ikke minst det sosiale samspillet. (Tror neppe angst alene er grunnen til at 80-90% står utenfor arbeidslivet.)

Anonymous poster hash: ead9e...f19

 

Det er jeg uenig i. Jeg tror sosial angst står for hovedelen. Mange inntrykk og endringer tviler jeg sterkt på at er et så stort problem at det i seg selv gjør at personer med AS ender opp uten jobb..

Anonymous poster hash: aacb0...7f3

[AnonymBruker]

 

Det er jeg uenig i. Jeg tror sosial angst står for hovedelen. Mange inntrykk og endringer tviler jeg sterkt på at er et så stort problem at det i seg selv gjør at personer med AS ender opp uten jobb.

 

 

Der tar du feil. Dette kan føre til angst, eller "meltdown".

Anonymous poster hash: ead9e...f19

[AnonymBruker]

 

Der tar du feil. Dette kan føre til angst, eller "meltdown".

Anonymous poster hash: ead9e...f19

 

Enten så snakker du nå om autisme eller usedvanlig hardt rammede aspergere - AS i seg selv er sjeldent så alvorlig at vedkommende ikke kan fungere i en eller annen jobb (enten den er tilrettelagt eller vanlig). Så nei, du tar feil.

Anonymous poster hash: aacb0...7f3

[AnonymBruker]

 

Enten så snakker du nå om autisme eller usedvanlig hardt rammede aspergere - AS i seg selv er sjeldent så alvorlig at vedkommende ikke kan fungere i en eller annen jobb (enten den er tilrettelagt eller vanlig). Så nei, du tar feil.

Anonymous poster hash: aacb0...7f3

 

 

Nei, jeg tar ikke feil. Du vet tydeligvis ikke hva du snakker om. Det er en grunn til at 80-90% av folk med aspergere står utenfor arbeidslivet.

Anonymous poster hash: ead9e...f19

[AnonymBruker]

 

Nei, jeg tar ikke feil. Du vet tydeligvis ikke hva du snakker om. Det er en grunn til at 80-90% av folk med aspergere står utenfor arbeidslivet.

Anonymous poster hash: ead9e...f19

 

ehh, ja, fordi de nettopp har tilleggsdiagnoser..

Anonymous poster hash: aacb0...7f3

[AnonymBruker]

 

ehh, ja, fordi de nettopp har tilleggsdiagnoser..

 

Nei, ikke nødvendigvis. 

Anonymous poster hash: ead9e...f19

[AnonymBruker]

 

Nei, ikke nødvendigvis. 

Anonymous poster hash: ead9e...f19

 

Jeg sa ikke det gjaldt alle, jeg sa hovedelen

Anonymous poster hash: aacb0...7f3

[AnonymBruker]

 

Jeg sa ikke det gjaldt alle, jeg sa hovedelen

Anonymous poster hash: aacb0...7f3

 

 

Har du noe dokumentasjon på dette? Eller er det ren synsing?

Anonymous poster hash: 7c1a1...63a

[AnonymBruker]

 

Enten så snakker du nå om autisme eller usedvanlig hardt rammede aspergere - AS i seg selv er sjeldent så alvorlig at vedkommende ikke kan fungere i en eller annen jobb (enten den er tilrettelagt eller vanlig). Så nei, du tar feil.

Anonymous poster hash: aacb0...7f3

 

 

Spør Madelenemie om dette. Hun er ekspert på asperger.

Anonymous poster hash: 7c1a1...63a

[FGT]

Folk som sliter mye med AS har som regel også tilleggdiagnoser som depresjon og eller angst som gjør at de ikke klarer en vanlig jobb.  Hvis de ikke  har det,så har de en personlighet som har vanskelighet for å takle sosialt stress. Men det er nok ikke det store flertallet som holder seg hjemme av den grunn.

[AnonymBruker]

Folk som sliter mye med AS har som regel også tilleggdiagnoser som depresjon og eller angst som gjør at de ikke klarer en vanlig jobb.  Hvis de ikke  har det,så har de en personlighet som har vanskelighet for å takle sosialt stress. Men det er nok ikke det store flertallet som holder seg hjemme av den grunn.

 

Av hvilken grunn?

Anonymous poster hash: f2114...eab

[AnonymBruker]

http://www.autismesiden.no/Page.aspx?id=93

 

Asperger og arbeidsliv

 

Det finnes ingen offisiell statistikk på andel personer med Asperger som er i jobb. Det er gjort enkelte undersøkelser i andre land som viser stort sprik i andel aspergere i full jobb - fra nedslående under 1% til opp i noen titalls prosent. Litt av problemet med disse undersøkelsene er imidlertid at en del de som er i full jobb, antagelig ikke har noen diagnose fordi de ikke trenger den.

 

Mange av dem som har en jobb er overkvalifisert for den, men får ikke jobben de ønsker seg fordi de gir et dårlig inntrykk på intervjuet eller havner på bånn på den sosiale rangstigen slik at bedriften etter hvert kvitter seg med vedkommende (og sitter igjen med personer som er mindre kvalifisert til jobben, men som til gjengjeld bruker mindre tid på den fordi de prater så mye).

 

Noen har nesten ikke problemer på områder som berører jobben sin, andre greier ikke å oppfylle kravene arbeidslivet stiller.

 

Når man prøver finne seg en jobb er det viktig først og fremst at det er noe man interesserer seg for. Personer med AS er helt avhengig av motivasjon for å kunne følge opp jobben og ikke bli utbrent. Nav setter gjerne folk på tiltak under mottoet "one size fits all" og det er også mange som opplever at de forventes å skulle utføre arbeid som ligger langt under deres nivå. Dersom man opplever dette kan man prøve å henvise til denne artikkelen, og prøve få saksbehandleren til å snakke med SYA, et område av nav som faktisk har en del kompetanse innen Asperger. Det beste er å finne seg en jobb selv, uten innblanding av etater, dersom det er mulig.

 

Siden det vanskeligste ofte er å komme seg fordi intervjuet, burde det bli gitt svært konkret veiledning og gjerne tørrtrening på forhånd. Ha på forhånd klar svar på vanlige spørsmål, siden det å svare på den typen spørsmål som kommer på intervjuer ofte er vanskelig for aspergere. Ofre litt ekstra når det gjelder øyekontakt og smiling. Det er antagelig lurt å fortelle om diagnosen på dette tidspunktet. Hvis man føler for det kan man kanskje ha klar noe lettlest info, som fokuserer på positive sider og at det ofte er svært lett å tilrettelegge, som man kan gi fra seg før en går.

 

***

 

http://autismesiden.no/Page.aspx?id=94

 

Aspergere, Arbeidsliv og NAV

 

Gjennom litteratur om Asperger Syndrom og arbeid dukker det til stadighet opp påstander om at yrkesdeltagelsen hos denne gruppen er på mellom 2 og 20 %! Tony Attwood hevder at det sannsynligvis er en høy andel aspergere blant langtidsledige.

 

Lynne Moxon refererer til Barnard m. fl. og sier med ham at bare 12 % av høytfungerende voksne autister er heltidsansatte.] Gail Hawkins hevder arbeidsløsheten blant aspergere er oppe i godt over 80%. Videre hevder hun at selv de blant dem med høyere utdanning har meget høy arbeidsledighet.

 

Dette er meget høye tall. Det skulle tilsi at mellom 80 og 98% av personer med Asperger Syndrom er uten arbeid. Tallene er nok usikre ettersom det er mange udiagnostiserte personer der ute, og feilmarginene er nok store. Til tross for dette gir tallene en meget tydelig beskjed om at de aller fleste aspergere er uten jobb.

 

NAV SYA svarte meg slik 18. august 2008:

 

“Flesteparten med Asperger syndrom har imidlertid etter alle indikasjoner uførepensjon, men hvor mange som er i ordinært lønnet arbeid vet man ikke. I  -01 ble det anslått at ca. 12 % av personer med Asperger syndrom var i lønnet arbeid."

 

Alle indikasjoner peker i retning av at de færreste med Asperger Syndrom er i arbeid. 

 

Anonymous poster hash: f2114...eab

[Madelenemie]

 

Selv om angst nok er endel av det, skyldes det mest problemer med å takle stress, mange inntrykk og endringer, og ikke minst det sosiale samspillet. (Tror neppe angst alene er grunnen til at 80-90% står utenfor arbeidslivet.)

Anonymous poster hash: ead9e...f19

 

Hei!

 

Ja det er korrekt.

 

Og asperger/autisme ER en alvorlig funksjonshemning, tror ikke man klarer oppdrive en norsk psykiater som vil si noe annet!!

 

Men...det er annen diagnostiseringspraksis, har vært i en del land feks USA, England, Australia, der det ble nesten en "trend" å ha asperger, flere og flere kjendiser stod frem, skrev bøker, sang, og fortalte om lykken, fordelene, godene, det fantastiske ved å ha:

Asperger syndrom.

 

Jeg gikk jo helt på! Tenkte litt sånn, "aha, kan disse, kan jeg!"

 

Bare det at grunnen til at jeg og mine "mulige venner"/ jeg kaller dem bekjente (fordi ingen av oss forstår hva en venn er) har diagnosen asperger syndrom er at vi jo oppfatter konkret og bokstavelig, vi har autismevansker fordi vi er på det autistiske spektrum. Det autistiske spekter gjør at vi har forsinket prossisering kanskje nettopp som følge av sanseforstyrrelser, vi tar inn alt!..lyder, lys, lukt, det taktile. Det blir vanskeligere å sortere ut essensiell informasjon.

Når vi sorterer ut essensiell informasjon slår kanskje de eksekutive funksjonsvanskene til....:-( 

Slår stresset inn (som er en del av livet og dagens verden) så gjentar vi, kanskje ord,... til det blir ganske åpenbart at vi strever

og for våre omgivelser...ja det blir slitsomt.!

 

Jeg tror vi kan jobbe, jeg tror det var lettere før, mens verden gikk litt saktere... men innenfor rett område, feks systemutvikling,tror jeg vi fortsatt kan finne vår nisje, en nisje forenlig med det å ha autisme.

 

Jeg sier ikke til mine barn med asperger at de er født under en heldig stjerne, ikke en uheldig heller, vi fokuserer på en dag, en uke, også har vi et mål langt der fremme,om at de skal få utdanne se innenfor sine interesseområder. Veien dit er litt lenger enn for NT-barn, fordi selv om de bare har asperger, de fleste, så strever de med stress, og sanseforstyrrelser.

 

Det er vanskelig å finne en god balanse mellom en god realitetsorientering og fremtidige realistiske muligheter for oss med autisme, når nettet svømmer over av illusjoner om autisme. For autisme ER en funksjonhemning!

 

Jeg tror mine barn vil lykkes fordi vi har senket stress, har et realistisk mål, og realitetsorienterer dem inn mot dette.

Det betyr også skjerme dem fra falsk propaganda om hvilket privilegie/fortrinn det er å ha asperger/autisme er.

 

Jeg hadde en fysikkforeleser, han er utdannet da, "verden gikk litt saktere" og før UIO innførte gruppearbeide på alle studier.

Han har asperger, og nok mer enn meg, på en del områder, han jobber, men han er ikke godt likt, han er godtatt, fordi han er faglig flink, men jeg er vel en av få som takler han....liker han, verdsetter han. 

 

Han sårer andre (mener de) ja han sier mange rare ord, blir fort sint, irritert, glemmer seg, går sin vei, snakker om feil ting, han overlever som faglig flink, men at han klarer seg bra i arbeidslivet...det er vel mer tilfeldig enn logisk.

Han har IKKE sosiale antenner, jeg:-) "oversetter" og forklarer en del av hans oppførsel, som andre finner forferdelig, men han bryr seg ikke.

 

Kun et lite eks.

 

Orker ikke skrive mye, for jeg har fått sorg i hjerte, og orker lite kommunikasjon, selv skriftlig er det blitt vanskelig de siste dagene etter at jeg mistet mitt livs kjærlighet.