Asperger spørsmål

[FGT]

Hei!

 

Kanskje du skulle lese om kasusene til legen asperger:-) så vil du forstå hvor mange mil fra dagens asperger diagnostisering det er:-)

Hvor er de ?

[AnonymBruker]

Hei!

 

Du er vel en sånn som har hengt i en pupp fra du ble født, ekkelt!

De forstår sjelden noen ting!

Hva faen? hvor gammel er du egentlig?? Tilbring heller litt mer tid sammen med barna dine heller enn å slenge slike fornærmelser til andre på nettet. Da vil ingen hjelpe deg til slutt.

Anonymous poster hash: aacb0...7f3

[Madelenemie]

Hvor er de ?

Hei!

 

Ok du kan kjøpe boken om du ikke finner det på nettet.

 

"Aspergers første artikkel inneholdt beskrivelser av fire barn, Fritz, Harro, Ernst og Hellmuth, som hadde til felles en mangel på empati, manglende evne til å knytte vennskapsbånd, forstyrrelser i blikkontakt, gestikk, mimikk og språkbruk, intensiv beskjeftigelse med et interesseområde og motoriske forstyrrelser. Asperger kalte barna «kleine Professoren», ettersom de hadde store og detaljerte kunnskaper om sine interesseområder."

 

Det er såpass alvorlige beskrivelser av funksjonssvikt som usannsynliggjør noen form for sosiale vennskap.

Det er egentlig asperger, ikke dagens diagnostisering, vanskene starter svært tidlig i et barns liv.

[Gjest Gargamel]

Ok

hvordan skulle jeg svare da?

Det er ganske enkelt.

Latt være å påstå at du har det verre enn Frosken hadde det. Du må gjerne tro det, men du kan ikke vite det. Ingen kan vite det.

Du har problemer, men du er bra nok. Bra nok for mannen din og bra nok for barna dine. De trenger deg, så du kan ikke gi opp. Psykiateren din vil nok like se at du klarer deg så arbeidet hennes har vært nyttig.

[FGT]

Hei!

 

Ok du kan kjøpe boken om du ikke finner det på nettet.

 

"Aspergers første artikkel inneholdt beskrivelser av fire barn, Fritz, Harro, Ernst og Hellmuth, som hadde til felles en mangel på empati, manglende evne til å knytte vennskapsbånd, forstyrrelser i blikkontakt, gestikk, mimikk og språkbruk, intensiv beskjeftigelse med et interesseområde og motoriske forstyrrelser. Asperger kalte barna «kleine Professoren», ettersom de hadde store og detaljerte kunnskaper om sine interesseområder."

 

Det er såpass alvorlige beskrivelser av funksjonssvikt som usannsynliggjør noen form for sosiale vennskap.

Det er egentlig asperger, ikke dagens diagnostisering, vanskene starter svært tidlig i et barns liv.

Ok, men kriteriene for AS har vel ikke forandret seg så mye. men snart så har vi alt i en sekk, autismespektforstyrrelse.

[Madelenemie]

Det er ganske enkelt.

Latt være å påstå at du har det verre enn Frosken hadde det. Du må gjerne tro det, men du kan ikke vite det. Ingen kan vite det.

Du har problemer, men du er bra nok. Bra nok for mannen din og bra nok for barna dine. De trenger deg, så du kan ikke gi opp. Psykiateren din vil nok like se at du klarer deg så arbeidet hennes har vært nyttig.

Hei!

Ok

Men etter som min kunnskap er, ble jeg mishandlet slik at andre forventet at jeg døde, det ble ikke Frosken,

Men som voksen har jeg hatt et " godt" liv , dvs økonomisk enkelhet.

Samt jeg tenker ikke på det som var før særlig, det streifer meg og er med meg når feks nyhetene bringer opp omsorgssviktsaker, da vekkes grunnen i meg.

Mennesker dør som ga meg omsorg, det lever jeg med, men hun som gjorde meg til meg, dvs modulerte meg fra en grå klump uten ord, den kvinnen kan jeg ikke leve uten!

[XbellaX]

Hei!

Ok

Men etter som min kunnskap er, ble jeg mishandlet slik at andre forventet at jeg døde, det ble ikke Frosken,

Men som voksen har jeg hatt et " godt" liv , dvs økonomisk enkelhet.

Samt jeg tenker ikke på det som var før særlig, det streifer meg og er med meg når feks nyhetene bringer opp omsorgssviktsaker, da vekkes grunnen i meg.

Mennesker dør som ga meg omsorg, det lever jeg med, men hun som gjorde meg til meg, dvs modulerte meg fra en grå klump uten ord, den kvinnen kan jeg ikke leve uten!

 

At du kjenner det sårt og vanskelig at veien går videre uten din behandler er forstålig. Det arbeidet dere har lagt ned sammen vil likevel leve videre inni deg. 

 

Vær varsom med å heve din egen smerte over andres eller tro at andre ikke kan klare å relatere til den smerten du opplever. Vi mennesker er ikke så ulike.

[Madelenemie]

At du kjenner det sårt og vanskelig at veien går videre uten din behandler er forstålig. Det arbeidet dere har lagt ned sammen vil likevel leve videre inni deg. 

 

Vær varsom med å heve din egen smerte over andres eller tro at andre ikke kan klare å relatere til den smerten du opplever. Vi mennesker er ikke så ulike.

Hei!

Ok! Skal prøve det, dvs jeg skal tenke over det først . Takk for informasjon.

[umakenverdt]

Hei!

Ok

Men etter som min kunnskap er, ble jeg mishandlet slik at andre forventet at jeg døde, det ble ikke Frosken,

Men som voksen har jeg hatt et " godt" liv , dvs økonomisk enkelhet.

Samt jeg tenker ikke på det som var før særlig, det streifer meg og er med meg når feks nyhetene bringer opp omsorgssviktsaker, da vekkes grunnen i meg.

Mennesker dør som ga meg omsorg, det lever jeg med, men hun som gjorde meg til meg, dvs modulerte meg fra en grå klump uten ord, den kvinnen kan jeg ikke leve uten!

 

Jeg tviler ikke på at du har og har hatt det vanskelig, og at det gir deg stor sorg å miste din psykiater. Jeg er trist på dine vegne.

 

For andre mennesker kan det ene mennesket være en annen enn en psykiater. Det er mange som har en person i livet sitt som forandret en fra den en var til nærmest et nytt menneske, som lærer en uendelig mye, som forandrer en og som gir en så uendelig mye. Det å miste en slik person gjør veldig vondt uavhengig av om dette er en venn, et familiemedlem, en kjæreste, en psykiater eller en helt annen.

 

Tror våre ønsker bare er å gi råd, og vise forståelse for at du har det vanskelig. 

[Madelenemie]

Jeg tviler ikke på at du har og har hatt det vanskelig, og at det gir deg stor sorg å miste din psykiater. Jeg er trist på dine vegne.

 

For andre mennesker kan det ene mennesket være en annen enn en psykiater. Det er mange som har en person i livet sitt som forandret en fra den en var til nærmest et nytt menneske, som lærer en uendelig mye, som forandrer en og som gir en så uendelig mye. Det å miste en slik person gjør veldig vondt uavhengig av om dette er en venn, et familiemedlem, en kjæreste, en psykiater eller en helt annen.

 

Tror våre ønsker bare er å gi råd, og vise forståelse for at du har det vanskelig.

Hei!

Ok:-) din forklaring skjønte jeg helt! Takk:-)

Da er det lett for meg å opptre profesjonelt og vennlig, slik vi alle ønsker.

[umakenverdt]

Hei!

Ok:-) din forklaring skjønte jeg helt! Takk:-)

Da er det lett for meg å opptre profesjonelt og vennlig, slik vi alle ønsker.

 

Da håper jeg du klarer å ta til deg rådet om å få i deg noe mat, slik at du klarer å fortsette å holde deg oppe. Selv om din sorg nå virker overveldende og vanskelig, er det viktig for både deg selv og resten av din familie at du klarer å ta vare på deg selv.

 

Vi vil deg bare vel, og skjønner at det er vanskelig når sorgen er så altoppslukende, men likevel så veldig viktig. 

[Madelenemie]

Da håper jeg du klarer å ta til deg rådet om å få i deg noe mat, slik at du klarer å fortsette å holde deg oppe. Selv om din sorg nå virker overveldende og vanskelig, er det viktig for både deg selv og resten av din familie at du klarer å ta vare på deg selv.

 

Vi vil deg bare vel, og skjønner at det er vanskelig når sorgen er så altoppslukende, men likevel så veldig viktig.

Hei

Jeg kan virke glad nå her,

Det tror nok de hjemme også, ingen vet om mine ting.

Jeg orker ikke mat og klarer meg uten matmye lenger enn andre tror og jeg har full kontroll.

Jeg har beregninger som jeg skal gjøre før jeg spiser, de er viktige, da jeg er glad ved oppmålingenw, men jeg har med meg termos fordi jeg fryser. Så alt er ok og planlagt. Jeg kan smile på dol, og hjemme, det er bare når jeg blir alene at sorgen spiser meg opp som en kannibal

[umakenverdt]

Hei

Jeg kan virke glad nå her,

Det tror nok de hjemme også, ingen vet om mine ting.

Jeg orker ikke mat og klarer meg uten matmye lenger enn andre tror og jeg har full kontroll.

Jeg har beregninger som jeg skal gjøre før jeg spiser, de er viktige, da jeg er glad ved oppmålingenw, men jeg har med meg termos fordi jeg fryser. Så alt er ok og planlagt. Jeg kan smile på dol, og hjemme, det er bare når jeg blir alene at sorgen spiser meg opp som en kannibal

 

Du har lov å gi uttrykk for at du er fortvilet og at dette går inn på deg, både her og hjemme. Kanskje du også kunne lettet litt av presset, slik at sorgen ikke spiser deg opp, ved å fortelle det til mannen din hvor vanskelig du synes dette er? Hvis det å gjøre noen beregninger kan gjøre at du føler deg litt bedre, synes jeg det kan være en god mestingsmåte, så lenge du ikke blir for lenge.

 

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å få i seg mat når man føler man ikke orker, men kanskje du kunne tatt noe lite? De fleste mennesker er slik at de føler seg enda verre hvis de ikke får i seg mat, da blir man lettere sliten og svimmel. 

[Madelenemie]

Du har lov å gi uttrykk for at du er fortvilet og at dette går inn på deg, både her og hjemme. Kanskje du også kunne lettet litt av presset, slik at sorgen ikke spiser deg opp, ved å fortelle det til mannen din hvor vanskelig du synes dette er? Hvis det å gjøre noen beregninger kan gjøre at du føler deg litt bedre, synes jeg det kan være en god mestingsmåte, så lenge du ikke blir for lenge.

 

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å få i seg mat når man føler man ikke orker, men kanskje du kunne tatt noe lite? De fleste mennesker er slik at de føler seg enda verre hvis de ikke får i seg mat, da blir man lettere sliten og svimmel.

Hei!

Ja det er derfor jeg skal gjøre beregninger. Det er for å orke leve med dette, jeg må jo det.

Kan jeg bruke diktafon å ta opp de siste timene? Jeg er nemlig veldig opptatt av min psykiaters stemme.

Det er stemmen som får meg til å føle meg så bra også,

Jeg har bilde av henne på min mobil også, hun sendte meg fra kinesiske mur, når hun stod på toppen:-)

Men nå er jeg lei av å være flink/ ta meg sammen, jeg visste ikke engang at jeg ble så lei meg:-(

På timen sa jeg " ok" og smilte da min psykiater sa hun nå ikke får lov å jobbe mer.

Men først sa '" nei du kan jobbe lenger" men der tok jeg feil, så firkantede er de på sykehuset.

Men hun skal jobbe privat, har spurt om jobb noen steder for henne, steder jeg vil hun skal jobbe.

Så kjørte jeg hjem og gradvis økte min uro, først på kvelden/ natten kjente jeg at jeg var fortvilt, uroen var altså en sorgreaksjon.

Og feks nå får jeg jo ikke sove.

Jeg blir ikke svimmel av å ikke spise, jeg føler meg bedre.

[umakenverdt]

Hei!

Ja det er derfor jeg skal gjøre beregninger. Det er for å orke leve med dette, jeg må jo det.

Kan jeg bruke diktafon å ta opp de siste timene? Jeg er nemlig veldig opptatt av min psykiaters stemme.

Det er stemmen som får meg til å føle meg så bra også,

Jeg har bilde av henne på min mobil også, hun sendte meg fra kinesiske mur, når hun stod på toppen:-)

Men nå er jeg lei av å være flink/ ta meg sammen, jeg visste ikke engang at jeg ble så lei meg:-(

På timen sa jeg " ok" og smilte da min psykiater sa hun nå ikke får lov å jobbe mer.

Men først sa '" nei du kan jobbe lenger" men der tok jeg feil, så firkantede er de på sykehuset.

Men hun skal jobbe privat, har spurt om jobb noen steder for henne, steder jeg vil hun skal jobbe.

Så kjørte jeg hjem og gradvis økte min uro, først på kvelden/ natten kjente jeg at jeg var fortvilt, uroen var altså en sorgreaksjon.

Og feks nå får jeg jo ikke sove.

Jeg blir ikke svimmel av å ikke spise, jeg føler meg bedre.

 

Jeg synes du burde fortelle henne hvilken reaksjon du fikk etter at du fikk beskjeden fra henne. Det er et stort komplement at du synes at hun har vært så viktig for deg at du blir skikkelig lei deg og får en sorgreaksjon når hun skal slutte. Selv om jeg tror at hun tildels er klar over hvilken betydning hun har hatt for deg, kan det ikke skade å fortelle henne det igjen

 

Det er ulovlig å ta opp timer på diktafon uten tillatelse fra den som blir tatt opp, men jeg synes du bør spørre henne om du får lov. Fortell henne hvilken effekt stemmen hennes har på deg, og hvor viktig den er for deg. Hvis du gjør det, tror jeg hun vil la deg ta opp i alle fall deler av samtalen. 

 

Jeg har tro på at å fortelle henne dette vil kunne gjøre det litt enklere for deg å håndtere. Jeg håper du fikk sove litt, og håper du også forteller mannen din at du er fortvilet på grunn av dette. Og husk på at du har barn som er glade i deg og som avhenger av deg, og at din psykiater nok ville syntes det var viktig at du mobiliserte for å fortsette å ta deg av dem på en god måte.

 

Jeg sender deg min varmeste medfølelse! 

[Madelenemie]

Jeg synes du burde fortelle henne hvilken reaksjon du fikk etter at du fikk beskjeden fra henne. Det er et stort komplement at du synes at hun har vært så viktig for deg at du blir skikkelig lei deg og får en sorgreaksjon når hun skal slutte. Selv om jeg tror at hun tildels er klar over hvilken betydning hun har hatt for deg, kan det ikke skade å fortelle henne det igjen

 

Det er ulovlig å ta opp timer på diktafon uten tillatelse fra den som blir tatt opp, men jeg synes du bør spørre henne om du får lov. Fortell henne hvilken effekt stemmen hennes har på deg, og hvor viktig den er for deg. Hvis du gjør det, tror jeg hun vil la deg ta opp i alle fall deler av samtalen. 

 

Jeg har tro på at å fortelle henne dette vil kunne gjøre det litt enklere for deg å håndtere. Jeg håper du fikk sove litt, og håper du også forteller mannen din at du er fortvilet på grunn av dette. Og husk på at du har barn som er glade i deg og som avhenger av deg, og at din psykiater nok ville syntes det var viktig at du mobiliserte for å fortsette å ta deg av dem på en god måte.

 

Jeg sender deg min varmeste medfølelse!

Hei!

Takk og ok.

Jeg forteller ikke min mann, han blir fort fornærmet....ble fornærmet da vi var ute og spiste og jeg sa " skal du eller jeg betale?"

Han sa han ble flau fordi jeg sa det så høyt at alle på nabobordet så på han. Og jeg skjønner absolutt ikke at det er et problem?

Det er for meg et normalt spørsmål når jeg har med meg lommebok.

Han snakket om det heeele veien hjem :-(?

[umakenverdt]

Hei!

Takk og ok.

Jeg forteller ikke min mann, han blir fort fornærmet....ble fornærmet da vi var ute og spiste og jeg sa " skal du eller jeg betale?"

Han sa han ble flau fordi jeg sa det så høyt at alle på nabobordet så på han. Og jeg skjønner absolutt ikke at det er et problem?

Det er for meg et normalt spørsmål når jeg har med meg lommebok.

Han snakket om det heeele veien hjem :-(?

 

Jeg kan ikke si hvorfor han ble flau, men det kan være han opplevde at du prøvde å ta over hans "oppgaver". Det er noen som fremdeles mener at det er menns oppgave å betale for middagen selv i dagens samfunn. Jeg kan ikke si om det stemmer for din mann, men jeg synes det er litt rart at han reagerte så sterkt på det. Hvis du ikke snakket unormalt høyt, eller spurte i en sur tone, ser jeg ikke at du gjorde noe som helst galt i den situasjonen. Men du kan jo ta det til etterretning at din mann ikke liker at du spør om det, og så ikke gjøre det igjen til han. 

[Madelenemie]

Jeg kan ikke si hvorfor han ble flau, men det kan være han opplevde at du prøvde å ta over hans "oppgaver". Det er noen som fremdeles mener at det er menns oppgave å betale for middagen selv i dagens samfunn. Jeg kan ikke si om det stemmer for din mann, men jeg synes det er litt rart at han reagerte så sterkt på det. Hvis du ikke snakket unormalt høyt, eller spurte i en sur tone, ser jeg ikke at du gjorde noe som helst galt i den situasjonen. Men du kan jo ta det til etterretning at din mann ikke liker at du spør om det, og så ikke gjøre det igjen til han.

Hei!

Ja. På festen var de andre menn enige i at det var komisk og nevnte noe om at jeg minnet om hun i Broen. ( det er en krimserie som gikk på tv) jeg forstod ikke sammenlignende, men de var enige med min mann slik jeg kunne høre, jeg smilte bare.

Også kvinnene var enige, også de norske menneskene. Nå er han ikke oppgitt lenger. Som regel betaler han, men jeg ble altså usikker da han bad meg ta med min veske, jeg har kun bankkort og mobil der, og liker best å ikke bære på mer enn jeg må.

Og jeg skal huske på dette til alle andre restaurant besøk.

Endret 7. desember 2014 av Madelenemie

[umakenverdt]

Hei!

Ja. På festen var de andre menn enige i at det var komisk og nevnte noe om at jeg minnet om hun i Broen. ( det er en krimserie som gikk på tv) jeg forstod ikke sammenlignende, men de var enige med min mann slik jeg kunne høre, jeg smilte bare.

Også kvinnene var enige, også de norske menneskene. Nå er han ikke oppgitt lenger. Som regel betaler han, men jeg ble altså usikker da han bad meg ta med min veske, jeg har kun bankkort og mobil der, og liker best å ikke bære på mer enn jeg må.

Og jeg skal huske på dette til alle andre restaurant besøk.

 

Jeg var jo ikke der så jeg kan jo ikke si hvorfor han reagerte og hvorfor de andre reagerte. Jeg synes ikke det er spesielt rart å spørre om man skal betale når man er ute å spiser. En gang jeg var ute med jobben, spurte jeg også om jeg skulle betale for drikken, og da lo alle av meg. Tydeligvis var ikke det noe man skulle spørre om, men jeg synes bare det er ren høflighet. De syntes det var rart å spørre om det, men jeg synes det var helt på sin plass.

 

Jeg synes generelt at man ved å spørre om man skal betale gir den andre part mulighet til å vise seg som en hyggelig og raus person som forteller at han/hun gjerne vil betale. Det går personen glipp av hvis man bare antar at han skal betale. Men det er bare min personlige mening.

 

Men nå vet du hva han synes da, slik at da kan du ta det med deg videre.