Han eller jeg som er gal

[AnonymBruker]

Jeg var lykkelig forlovet, men nå synes jeg hele forholdet er blitt en stor belastning. Vi har hver vår hund... Jeg er gammel border collie, som en ikke kan få mer veldressert. Han overtok en belgisk fårehund for ca et år siden + to kattunger. Disse flyttet inn hos meg heile hurven + tre unger som han har fra før. Han forguder bikkja si, det er han som får først og mest oppmerksomhet av alle. Hunden skal sitte sammen med han i sofaen, mens jeg eller ungene må sitte i en annen. De drikker av samme ølglass, og hunden og kattene får alltid smake av maten hans uansett hva vi spiser. Om det er sterk mat, frukt, pepperkaker, gulerøtter eller hva det skal være. Jeg synes ikke særlig om å ha en hund som tigger og sikler ved bordet, eller katter som henger i fatet. Jeg har sagt at det er to plasser som er forbud for katter og det er spisebordet og kjøkkenbenken. Dette bryr han seg ikke om. Om jeg kommenterer det, så løfter han katten rolig ned og klapper den på hodet. Mens jeg bruker å reagere kontant, brøle "Nei. Gå ned" eller sprute vann om de ikke lyr.

 

Så en annen sak: jeg får ikke lov til å rope/heve stemmen til hunden hans, ikke trampe i bakken foran den og ikke kan en ta den i halsbåndet, for da biter den. I går presterte han og si det var bedre å gå nærmere hunden på innkalling enn å "rope" til den. Jeg blir ganske målløs av hele greia.... Mener han seriøst at jeg skal gå 500 meter for å hente hunden, i stedet for å rope den inn?

I løpet av det knappe året han har hatt hunden, har den bitt 5-6 personer og kolvet ungene mange ganger i lek og iver. Men det er alltid en unskyldning: han har seperasjonsangst, han forsto ikke hva hun ville.... han mente det ikke.... Ahhhhhhhhhhhhhhhhhh! Det er aldri noen som har tatt han i nakkeskinnet,  slått eller sparket hunden. Når jeg spurte: så jeg skal ikke rope etter hunden, når den setter avgårde etter en stakkars forbipasserende som blir livredd? og da svarer han: Nei, han logrer når han gjør det, og han er derfor ikke farlig.

 

Så er det ungene, han ble dritsur når jeg spurte pent om TVen kan være av i stua noen timer for dag... fordi jeg synes det er veldig slitsomt med Disney hele dagen. Pluss ar jeg synes de kan gjøre andre ting enn å se på TV, at vi kan spille spill sammen eller gå turer for eksempel. Da mente han at jeg ville ha ungene lengst mulig unna meg.... I tillegg har de også et stort lekerom med egen TV de kan se på....

 

Jeg trodde også at han ville betale halvparten av våre faste boutgifter... Huset er det jeg som eier... Men det har han ikke penger til grunnet mye tvangstrekk, barnebidrag, inkassogjeld o.s.v... Han betalte alle regninger jeg ga til han før og har foreslått at han betaler en fast sum. Men da begynte han å snakke om andre ting gang på gang.

 

For noen dager siden ble jeg veldig såret av ting han sa til meg som jeg synes var ganske respektløs og sårende, og jeg våknet av at jeg gråt i søvne to netter på rad. Når jeg prøvde å ta det opp igjen i går, begynte han på temaet "Rope til en hund" igjen. Jeg sa at jeg savnet han slik han var før, og da svarte han at han er den samme, men bare veldig sliten for tida. Mye stress og lange dager på jobb med mye ansvar. Jeg vet hva det vil si. Men jeg har aldri snakket slikt til et menneske før.

 

Før var han ivrig på å gi meg klemmer, kompliment, var morsom og livlig, og vi hadde mye sex. Nå er det jeg som må ta initativ om det skal skje. Og etter han har fått orgasme, da skal han sove.... Jeg har i løpet av det året vi har hatt sex, hatt to orgasmer.... han får det hver gang....

 

Jeg har aldri hatt samboer tidligere, og synes det er stor nedtur å bryte en forlovelse. Tenker også på ungene hans som kaller meg for stemor... og at det er snart jul...

 

Noen som har råd til meg? Er det håp? Noe jeg kan gjøre? Ultimatum jeg kan stille? Er det egoistisk av meg?

 

Frustrert frue....

Anonymous poster hash: 05ff7...2db

[AnonymBruker]

Ingen av dere er vel gale, men høres ikke ut som dette er en mann å satse på.

Anonymous poster hash: 23d2a...461

[stiften]

Det høres ut som om forholdet er veldig ensidig- og at han har det som plommen i egget. Ungene + hund + katta + han selv bor omtrent gratis hos deg.

 

Opplegget med hund og katter ved matbordet høres ufyselig ut. Dyrene snuser på avføring, slikker seg bak- for deretter røre maten før du/ungene/mannen spiser det?

 

Den hunden om har bitt folk, høres virkelig ikke bra ut. Forstår han er meget glad i den, men det er faktisk hunden (katter) som er nederst på rangstigen i en menneske-familie (flokk). De skal finne seg i å vente, og være på gulvet- samt ta kommandoer. (ikke kattene- de lar seg ikke dressere særlig).

 

Kan du reise vekk noen dager så du får tenkt deg om i rolige omgivelser? (Egentlig er det mer naturlig at han m/fam reiser for noen dager, men siden det er barn i bildet- foreslo jeg motsatt).

 

Etter du har tenkt deg om, så tar du det fra det. Ønsker du fortsette forholdet, må du snakke med din forlovede og si i fra hva som er vanskelig/uakseptabelt for deg. Så er ballen hans. Vil han gå deg i møte, så har dere en sjanse. Vil han det ikke, og du ikke kan leve med alt bråket/hundestyret så kan det være like greit å bare bryte ut.

[AnonymBruker]

Dump ham.

Anonymous poster hash: 9d8d8...9ba

[Nicklusheletida]

 

Jeg var lykkelig forlovet, men nå synes jeg hele forholdet er blitt en stor belastning. Vi har hver vår hund... Jeg er gammel border collie, som en ikke kan få mer veldressert. Han overtok en belgisk fårehund for ca et år siden + to kattunger. Disse flyttet inn hos meg heile hurven + tre unger som han har fra før. Han forguder bikkja si, det er han som får først og mest oppmerksomhet av alle. Hunden skal sitte sammen med han i sofaen, mens jeg eller ungene må sitte i en annen. De drikker av samme ølglass, og hunden og kattene får alltid smake av maten hans uansett hva vi spiser. Om det er sterk mat, frukt, pepperkaker, gulerøtter eller hva det skal være. Jeg synes ikke særlig om å ha en hund som tigger og sikler ved bordet, eller katter som henger i fatet. Jeg har sagt at det er to plasser som er forbud for katter og det er spisebordet og kjøkkenbenken. Dette bryr han seg ikke om. Om jeg kommenterer det, så løfter han katten rolig ned og klapper den på hodet. Mens jeg bruker å reagere kontant, brøle "Nei. Gå ned" eller sprute vann om de ikke lyr.

 

Så en annen sak: jeg får ikke lov til å rope/heve stemmen til hunden hans, ikke trampe i bakken foran den og ikke kan en ta den i halsbåndet, for da biter den. I går presterte han og si det var bedre å gå nærmere hunden på innkalling enn å "rope" til den. Jeg blir ganske målløs av hele greia.... Mener han seriøst at jeg skal gå 500 meter for å hente hunden, i stedet for å rope den inn?

I løpet av det knappe året han har hatt hunden, har den bitt 5-6 personer og kolvet ungene mange ganger i lek og iver. Men det er alltid en unskyldning: han har seperasjonsangst, han forsto ikke hva hun ville.... han mente det ikke.... Ahhhhhhhhhhhhhhhhhh! Det er aldri noen som har tatt han i nakkeskinnet,  slått eller sparket hunden. Når jeg spurte: så jeg skal ikke rope etter hunden, når den setter avgårde etter en stakkars forbipasserende som blir livredd? og da svarer han: Nei, han logrer når han gjør det, og han er derfor ikke farlig.

 

Så er det ungene, han ble dritsur når jeg spurte pent om TVen kan være av i stua noen timer for dag... fordi jeg synes det er veldig slitsomt med Disney hele dagen. Pluss ar jeg synes de kan gjøre andre ting enn å se på TV, at vi kan spille spill sammen eller gå turer for eksempel. Da mente han at jeg ville ha ungene lengst mulig unna meg.... I tillegg har de også et stort lekerom med egen TV de kan se på....

 

Jeg trodde også at han ville betale halvparten av våre faste boutgifter... Huset er det jeg som eier... Men det har han ikke penger til grunnet mye tvangstrekk, barnebidrag, inkassogjeld o.s.v... Han betalte alle regninger jeg ga til han før og har foreslått at han betaler en fast sum. Men da begynte han å snakke om andre ting gang på gang.

 

For noen dager siden ble jeg veldig såret av ting han sa til meg som jeg synes var ganske respektløs og sårende, og jeg våknet av at jeg gråt i søvne to netter på rad. Når jeg prøvde å ta det opp igjen i går, begynte han på temaet "Rope til en hund" igjen. Jeg sa at jeg savnet han slik han var før, og da svarte han at han er den samme, men bare veldig sliten for tida. Mye stress og lange dager på jobb med mye ansvar. Jeg vet hva det vil si. Men jeg har aldri snakket slikt til et menneske før.

 

Før var han ivrig på å gi meg klemmer, kompliment, var morsom og livlig, og vi hadde mye sex. Nå er det jeg som må ta initativ om det skal skje. Og etter han har fått orgasme, da skal han sove.... Jeg har i løpet av det året vi har hatt sex, hatt to orgasmer.... han får det hver gang....

 

Jeg har aldri hatt samboer tidligere, og synes det er stor nedtur å bryte en forlovelse. Tenker også på ungene hans som kaller meg for stemor... og at det er snart jul...

 

Noen som har råd til meg? Er det håp? Noe jeg kan gjøre? Ultimatum jeg kan stille? Er det egoistisk av meg?

 

Frustrert frue....

Anonymous poster hash: 05ff7...2db

 

Jeg vet ikke om noen av dere er gal, men jeg tenker at det er galskap å trekke en mann med innkassogjeld,  en hund, to katter og 3 unger inn i hus og ingenting av dette er ditt.

 

Du er storsinnet. Jeg får nesten hysterisk anfall bare av å lese om det.

[Gjest Gargamel]

Jeg synes det er feil om du skal komme mellom en mann og hunden hans, så det beste er nok om du trekker deg ut, så kan de dele sofa, seng og kjøkken.

Seriøst så synes jeg man kan overvinne en del forskjeller hvis begge har sterke følelser og dermed vilje til å imøtekomme partneren.

Når han ikke gidder å ta på deg nå før dere er gift er det et dårlig utgangspunkt. Når sexen er dårlig tipper jeg det er fordi han ikke er veldig opptatt av å være god mot deg(?)

Dessverre virker det som det ikke er så mye å bygge på sånn som du beskriver det.

[stjernestøv]

Virker ikke som han er noe å satse på dessverre.