Vanskelig forhold til følelser

[kaprif]

Mange selvhjelpsbøker og råd man får rundt om kring sier at man skal lytte til følelsene sine, og da gjerne den såkalte magefølelsen når man skal ta en beslutning. Jeg har begynt å skjønne at følelser kan ta totalt feil mange ganger. Og kanskje er det ikke de man skal lytte til, men heller fornuften ? Og tror nettopp at følelser har ødelagt for mange av mine beslutninger.

Men det er ikke bare å legge fra seg uvanen og handle etter følelsene sine heller. Og det er jo en mening med at man i det hele tatt har følelser også?

Men kjenner jeg føler meg forvirret, for jeg blir så utrolig forvirret på hva i mitt indre jeg skal lytte til. Og jeg vi jo ikke gå rundt å føle meg kald og følelsesløs heller.

[Gjest]

Jeg har lært meg til å lytte til fornuften. noen ganger hører jeg på følelsene, og da går det som regel galt på en eller annen måte.

[FGT]

Jeg har lært meg til å lytte til fornuften. noen ganger hører jeg på følelsene, og da går det som regel galt på en eller annen måte.

Ja det er normalt. følelser er noe kompliserte greier. folk sier ofte " lytt til hjerte " men ofte så blir det kaos senere. Bruk fornuften du, det er det tryggeste, men la også følelsene komme med hvis de er der. 

[Trine]

Hun sykepleieren jeg går til spurte meg på torsdag om jeg pleide å lytte til følelsene mine. "Ja, selvfølgelig gjør jeg det". Hun mente det er et farlig sjansespill å la seg styre av følelsene. What????? Hva med magefølelsen da? Noen ganger har den rett. Men hun har nok rett. Mange av mine problemer hadde jeg ikke hatt dersom jeg bare hadde lyttet til fornuften, men samtidig er det noen ting jeg har som jeg er glad for at jeg har fordi jeg lyttet til følelsene. Egentlig styrer ikke følelsene livet mitt, fornuften trosser dem stadig vekk. Men i hodet er det en evig krig mellom følelse og fornuft. Om man skal lytte til fornuften så er det vel en forutsetning at fornuften er fornuftig

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I hovedsak bør vi styres av fornuften. Da går det best.

 

I enkelte saker må selvsagt følelsene få være med i beslutningen. En kan f. eks ikke velge partner kun på grunnlag av fornuft.

[FGT]

Hun sykepleieren jeg går til spurte meg på torsdag om jeg pleide å lytte til følelsene mine. "Ja, selvfølgelig gjør jeg det". Hun mente det er et farlig sjansespill å la seg styre av følelsene. What????? Hva med magefølelsen da? Noen ganger har den rett. Men hun har nok rett. Mange av mine problemer hadde jeg ikke hatt dersom jeg bare hadde lyttet til fornuften, men samtidig er det noen ting jeg har som jeg er glad for at jeg har fordi jeg lyttet til følelsene. Egentlig styrer ikke følelsene livet mitt, fornuften trosser dem stadig vekk. Men i hodet er det en evig krig mellom følelse og fornuft. Om man skal lytte til fornuften så er det vel en forutsetning at fornuften er fornuftig

Det kan noen ganger være en kamp mellom fornuft og følelser, og for noen en stadig kamp. Et lite enkelt eksempel: Du tar en tur til byen fordi du vil kjøpe deg et nytt klesplagg. Og det trengs ikke å være noe ufornuftig i det. så ser du et plagg som du blir veldig begeistret for, men til din fortvilelse så er det altfor dyrt for deg der og da. hjertet ditt vil ha det, (følelsene ) men hodet ( fornuften ) sier at dette er for dyrt. Hva gjør du ? Du bruker fornuften med å stille deg selv spørsmål som : Klarer meg med et billigere plagg ? Trenger jeg virkelig dette nå ? osv. eller du følger hjertet ditt og tenker at det må jeg bare ha for det likte jeg så godt, og du kjøper det !

Endret 6. desember 2014 av FGT

[ISW]

Jeg kan føle en hel masse rart (og destruktivt iblant). Jeg mener det er tvingende nødvendig å la fornuften styre over følelsene, særlig hvis man har angst, siden man da kan føle enda mer rare ting.

Å utelukkende lytte til følelser mener jeg at er et råd som kunne stått i et ukeblad eller i et homøopatisk tidsskrift. Nei la fornuften styre og ta kloke valg.

[FGT]

Jeg kan føle en hel masse rart (og destruktivt iblant). Jeg mener det er tvingende nødvendig å la fornuften styre over følelsene, særlig hvis man har angst, siden man da kan føle enda mer rare ting.

Å utelukkende lytte til følelser mener jeg at er et råd som kunne stått i et ukeblad eller i et homøopatisk tidsskrift. Nei la fornuften styre og ta kloke valg.

Ja det er følelser som kan veileder oss i blant . Ukeblader å produkter appellerer til følelsene, for de vet at folk generelt reagere med på følelser en fornuft. Samme skjer i religionens navn, eller blant såkalte religiøse også , men så snart når de får utfordringer og problemer, så begynner noen  å tenke. 

Endret 6. desember 2014 av FGT

[DoleMari]

Jeg har prøvd det meste, til og med valgt kjæreste etter fornuften. Hadde nok fått et trygt og godt liv, men det var ingen som helst tenning der. Da velger jeg heller en kjæreste med sine problemer men som jeg iallfall er tiltrukker av.

Når det gjelder fornuften har den fått større plass i mitt liv, fordi jeg ofte må fortelle de irrasjonelle følelsene og angstene mine at jeg er helt på bærtur!

[FGT]

Jeg har prøvd det meste, til og med valgt kjæreste etter fornuften. Hadde nok fått et trygt og godt liv, men det var ingen som helst tenning der. Da velger jeg heller en kjæreste med sine problemer men som jeg iallfall er tiltrukker av.

Når det gjelder fornuften har den fått større plass i mitt liv, fordi jeg ofte må fortelle de irrasjonelle følelsene og angstene mine at jeg er helt på bærtur!

Det du sier om en kjæreste var ikke lett å forstå, for dette er jo ikke som å velge en bil, hvis du ikke bare er ute for å ha det litt moro da.  

Endret 6. desember 2014 av FGT

[Trine]

Det kan noen ganger være en kamp mellom fornuft og følelser, og for noen en stadig kamp. Et lite enkelt eksempel: Du tar en tur til byen fordi du vil kjøpe deg et nytt klesplagg. Og det trengs ikke å være noe ufornuftig i det. så ser du et plagg som du blir veldig begeistret for, men til din fortvilelse så er det altfor dyrt for deg der og da. hjertet ditt vil ha det, (følelsene ) men hodet ( fornuften ) sier at dette er for dyrt. Hva gjør du ? Du bruker fornuften med å stille deg selv spørsmål som : Klarer meg med et billigere plagg ? Trenger jeg virkelig dette nå ? osv. eller du følger hjertet ditt og tenker at det må jeg bare ha for det likte jeg så godt, og du kjøper det !

 

Før jeg gikk over på aap så hadde jeg råd til å kjøpe de klærne jeg ville og jeg klarte alltid finne en "fornuftig" grunn til hvorfor jeg måtte ha dem. Men grunnen til at jeg hadde råd var vel fordi jeg er veldig fornuftig på alt annet og egentlig ikke kjøper så mye klær. Nå sier fornuften at jeg ikke skal kjøpe mer klær før de jeg har bare er filler. Så det jeg vil ha nå har jeg ønsket meg til jul Problemet er vel heller at jeg kanskje ikke helt klarer skille mellom fornuft og følelser i hvordan jeg oppfatter ting. F.eks noe som blir sagt. Der hører jeg på følelsene og det burde jeg nok slutte med, men i sånne situasjoner tror jo jeg at følelsene er fornuften.