fint bok problem? særlig..

[Caylee]

Jeg var på bokhandleren fordi jeg var der igår også. Fant en veldig fin bok igår men kjøpte den ikke. Angret veldig så dro ditt idag. Jeg fant den ikke, husket ikke engang navnet på den. Lette som en gal. Ble veldig veldig veldig lei meg. Var nesten så jeg ble fylt opp med tårer.

 

Fortet meg ut av butikken og bare gikk og gikk. Var helt knust (ja pågrunnav en bok). tenkte at jeg er straffet for hvor ond jeg er. Ingen ville jeg skulle finne den boka.  Var som om jeg ikke var med noen. Som jeg var alene og bare gikk. Mamma gikk etter meg, men vi ble borte fra hverandre. Jeg hadde ikke med mobil. Etter 10 minutter gåing snur jeg meg rundt. Jeg går tilbake. Fant hun ikke noe sted. Var masse mennesker.

 

Vi fant hverandre tilslutt etter lang stund, hun gråt. For hun trodde jeg ville gjøre noe dumt. Om jeg har et bokproblem? sist gang så dere nei det er så fin hobby så.. jeg er usikker. Jeg er helt knust. Jeg er for ond til å finne den boken. Er redd det var meniigen. Er redd jeg ikke får boken av en grunn. redselen gjør meg veldig redd

[frosken]

Jeg tror du har problemer, men at det handler om andre ting enn bøker.

[Caylee]

Jeg tror du har problemer, men at det handler om andre ting enn bøker.

Jeg har bare hatt "positive" opplevelser med å kjøpe bøker siden jeg alltid har fått kjøpt de bøkene jeg ønsker. Men idag gikk alt motsatt vei. Jeg fant den bare ikke.. Har kanskje ikke noe med bøker å gjøre, men er med bøker jeg føler glede. Og nå tydeligvis redsel. Før jeg gikk ut av butikken og ut i kulden spurte mamma "Hvorfor ser du så lei deg ut"?

 

Har også veldig dårlig samvittighet overfor mamma. Hun lette etter meg veldig lenge. Jeg lette også etter hun. Det er kaldt og tilslutt bare satt jeg meg ned og tenkte dette var et mareritt. Mamma er den snilleste på jord. av alle jeg kjenner er ingen snillere enn hun. og så bare går jeg fra henne? Da hun fant meg var hun helt knust. Jeg er vel så ond jeg frykter.

[Trine]

Jeg har bare hatt "positive" opplevelser med å kjøpe bøker siden jeg alltid har fått kjøpt de bøkene jeg ønsker. Men idag gikk alt motsatt vei. Jeg fant den bare ikke.. Har kanskje ikke noe med bøker å gjøre, men er med bøker jeg føler glede. Og nå tydeligvis redsel. Før jeg gikk ut av butikken og ut i kulden spurte mamma "Hvorfor ser du så lei deg ut"?

 

Har også veldig dårlig samvittighet overfor mamma. Hun lette etter meg veldig lenge. Jeg lette også etter hun. Det er kaldt og tilslutt bare satt jeg meg ned og tenkte dette var et mareritt. Mamma er den snilleste på jord. av alle jeg kjenner er ingen snillere enn hun. og så bare går jeg fra henne? Da hun fant meg var hun helt knust. Jeg er vel så ond jeg frykter.

 

Du er ikke ond, du var bare veldig lei deg og da er det ikke så lett å tenke på alle andre. Si unnskyld til moren din og fortell henne hvor mye hun betyr for deg. Hun var knust fordi hun er glad i deg. Hadde du vært ond så hadde du ikke skrevet at moren din er den snilleste på jord og du hadde ikke trodd at du var ond. Det er fordi du er et godt menneske at du tror du er ond når du gjør noe så andre blir triste, eller i dette tilfellet, redde.

[Caylee]

Du er ikke ond, du var bare veldig lei deg og da er det ikke så lett å tenke på alle andre. Si unnskyld til moren din og fortell henne hvor mye hun betyr for deg. Hun var knust fordi hun er glad i deg. Hadde du vært ond så hadde du ikke skrevet at moren din er den snilleste på jord og du hadde ikke trodd at du var ond. Det er fordi du er et godt menneske at du tror du er ond når du gjør noe så andre blir triste, eller i dette tilfellet, redde.

Svarer på dette etterpå

Skal på kafe med mamma nå (har sagt unnskyld ) vi er gode venner. hvem som meg (20år) drar så mye med moren sin? ikke mange tror jeg. men veldig koselig

Endret 7. desember 2014 av Caylee

[Caylee]

Du er ikke ond, du var bare veldig lei deg og da er det ikke så lett å tenke på alle andre. Si unnskyld til moren din og fortell henne hvor mye hun betyr for deg. Hun var knust fordi hun er glad i deg. Hadde du vært ond så hadde du ikke skrevet at moren din er den snilleste på jord og du hadde ikke trodd at du var ond. Det er fordi du er et godt menneske at du tror du er ond når du gjør noe så andre blir triste, eller i dette tilfellet, redde.

Tusen takk for fin kommentar. Du er så god ^^

Sa unnskyld til hun igår. Hun godtok det, og vi hadde det koslig igår kveld

Betyr mye at du ikke syns jeg er ond. Det hjelper litt

[Trine]

Tusen takk for fin kommentar. Du er så god ^^

Sa unnskyld til hun igår. Hun godtok det, og vi hadde det koslig igår kveld

Betyr mye at du ikke syns jeg er ond. Det hjelper litt

 

Jeg kjenner deg ikke, men ut ifra hva du har skrevet så er det ikke en liten ting en gang som gjør at det finnes noen grunn til å tro at du er ond. Jeg syns du virker som et utrolig godhjertet menneske som kanskje bekymrer deg litt for mye for om noen skal tro du er ond. Det er jo egentlig en god egenskap, men jeg er redd det vil slite deg ut.

Godt å høre at dere hadde det koselig i går kveld. Moren din er heldig som har deg

[Caylee]

Jeg kjenner deg ikke, men ut ifra hva du har skrevet så er det ikke en liten ting en gang som gjør at det finnes noen grunn til å tro at du er ond. Jeg syns du virker som et utrolig godhjertet menneske som kanskje bekymrer deg litt for mye for om noen skal tro du er ond. Det er jo egentlig en god egenskap, men jeg er redd det vil slite deg ut.

Godt å høre at dere hadde det koselig i går kveld. Moren din er heldig som har deg

Åhh, tusen takk! Du sier så mye fint, Blir helt smigret, hehe.

Det er slitsomt være redd folk blir sinte på meg hele tiden, men det hjelper godt jeg har forhold til venner som går ut fra dette prinsippet "Lurer du på om noe er galt, si ifra" Så hvis jeg er bekynret spør jeg den vennen og hun svarer. Nesten alltid tar jegb feil, er fint kunne prate åpent om følelser.

Mer omvendt

[Trine]

Åhh, tusen takk! Du sier så mye fint, Blir helt smigret, hehe.

Det er slitsomt være redd folk blir sinte på meg hele tiden, men det hjelper godt jeg har forhold til venner som går ut fra dette prinsippet "Lurer du på om noe er galt, si ifra" Så hvis jeg er bekynret spør jeg den vennen og hun svarer. Nesten alltid tar jegb feil, er fint kunne prate åpent om følelser.

Mer omvendt

 

Vet hvordan det er, jeg er også redd for at folk skal bli sint på meg. Jeg er redd for å gjøre noe galt sånn at jeg får kjeft og jeg er redd for å såre noen. Jeg har en venn som har hatt veldig store problemer. Når han har snakket med meg om det så har jeg sagt akkurat det jeg mener selv om jeg vet det kan være tungt for han å høre. Men begge vet at det må sies og han er veldig flink til å si ifra at han setter pris på at jeg snakker rett fra levra selv om det ikke alltid er så greit å få høre det. Det har vært mange ganger jeg har hatt mest lyst til å stange hodet i veggen og forbanne meg selv fordi jeg ikke bare holder kjeft. Vel...nå dro det litt mye ut her. Skulle bare si at jeg kjenner på de samme følelsene selv, men at jeg i tillegg noen ganger ikke klarer la være å si det jeg mener.

Bra du har venner du kan snakke med, det er viktig. Tror du er et veldig rettferdig menneske så vennene dine er heldige som har deg