Julebordsesong (pinlig)

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst, men tvinger meg selv til å hoppe i det likevel. 

 

Fredag var det julebord, og jeg opplevde å stadig bli stående utenfor sirklene med folk som snakket sammen. Det var ikke lett å komme inn i en slik sirkel, og ved flere anledninger ble jeg skvist ut av at den som stod ved siden av meg stilte seg mer og mer foran meg. 

 

Det er så pinlig. Hvordan håndterer man slike situasjoner? 

Anonymous poster hash: 95603...7e6

[Gondor]

Det der er det ikke mye morsomt å oppleve. Jeg har opplevd det samme på juleavslutninger på skolen. Jeg har ikke vært inkludert i noen sirkel og det er stressende og vondt. Sist gang så jeg meg om etter en annen ensom sjel og jeg fant en mann som stod der alene. Jeg tenkte febrilsk på hva jeg skulle si, kom ikke på noe, men våget meg til slutt over til ham. Det ble noen høflighetsfraser og det var det. Jeg konsentrerte meg til slutt om barna, men var bånn ulykkelig. Jeg hadde lyst til å snike meg ut, men min sønn ville at vi skulle bli litt lenger. Jeg endte ved kakebordet og stod der å drakk kaffe. Jeg syntes selvfølgelig at alle så rart på meg og at de var sinte på meg. Jeg husker ikke så mye mer, var bare sjeleglad da vi kunne dra.

 

Julebord varer mye lenger og kan være litt av en utfordring. Man kan ta seg et glass vin for å roe ned, men bare ett! Det kan hjelpe å bevege seg litt og forsiktig titte rundt seg for å se om det er en åpning noe sted. De i sirkelen er opptatt av hverandre og ser stort sett ikke rundt seg etter de som står utenfor. Det går også an å sette seg litt ned og passe på at man ser blid og inviterende ut. Se seg om etter andre ensomme sjeler.

 

Fantastisk godt gjort av deg å trosse angsten og hoppe i det! Du har all grunn til å være stolt av deg selv.

[Gjest]

Jeg har sosial angst, men tvinger meg selv til å hoppe i det likevel.  Fredag var det julebord, og jeg opplevde å stadig bli stående utenfor sirklene med folk som snakket sammen. Det var ikke lett å komme inn i en slik sirkel, og ved flere anledninger ble jeg skvist ut av at den som stod ved siden av meg stilte seg mer og mer foran meg.  Det er så pinlig. Hvordan håndterer man slike situasjoner?  Anonymous poster hash: 95603...7e6

Dette opplevde jeg mye i ungdommen, og også etter at jeg ble voksen. Derfor unngår jeg større samlinger der jeg kan komme i den situasjonen.

[Bella Dotte]

Slike opplevelser er bare nedbrytende. Dropp det, og oppsøk isteden situasjoner hvor du har en sjanse til å oppnå mestring og bekreftelse.

[DoleMari]

Jeg var også på julebord i helgen, og selv om jeg ikke like store sammenkomster går det greit i sånne settinger, da det er litt mer uhøytdelig på våre julebord.

Jeg tror det er viktig å smile og være imøtekommende, hvis man bare blir stående uten å si noe blir man fortsett oversett, selv om andre kanskje ikke tenker over det. Man er jo gjerne litt alkoholpåvirka også.

Jeg prøve iallfall å engsjere meg å prate om noe felles, og med noen kan jeg prate mye, mens med andre går prater mer trått.. Da trekker jeg meg heller litt unna. Ellers virker det som det fleste prater med dem som dem kjenner fra før og sitter til bords med det. Da er det også lettere. 

 

Jeg opplever at folk kommer bort til meg for å prate ( liker ikke menn over 60 som jeg synes kan bli litt vel klengete når de har fått for mye innabords), men jeg blir da ganske avvisende. Kanskje ikke så pent, men har ikke så mange andre måter å takle det på.

 

Jeg har prøvd å dra de mer stille inn i samtalen, men man glemmer det nok litt etterhvert nå man har drukket litt og blir mer opptatt av seg selv. Så man man kanskje være litt frampå selv for å bli "hørt".

[Gjest]

Jeg var engang i et møte sammen med bl. a. lærere. I pausen samlet de seg alle i ring ute på gangen, og jeg hadde som vanlig problemer med å komme inn i sirkelen. Så jeg trakk meg ut satte meg på en stol og betraktet gjengen. Tenkte at her var det lærere med pedagogisk utdanning, men de hadde også mer enn nok med sitt. Tror ingen la merke til at jeg ble sittene alene. Og det er de som skal være obs på at barna våre ikke blir utestengt. Da er det kanskje ikke så merkelig om de uten slik utdanning ikke tenker lenger.

[Gjest Xtra]

Jeg har sosial angst, men tvinger meg selv til å hoppe i det likevel. 

 

Fredag var det julebord, og jeg opplevde å stadig bli stående utenfor sirklene med folk som snakket sammen. Det var ikke lett å komme inn i en slik sirkel, og ved flere anledninger ble jeg skvist ut av at den som stod ved siden av meg stilte seg mer og mer foran meg. 

 

Det er så pinlig. Hvordan håndterer man slike situasjoner? 

Anonymous poster hash: 95603...7e6

Tror svært mange opplever det slik i mellom, men forskjellen er hvordan man håndterer det. Tror en ofte føler det slik selv om det på ingen måte er bevisst utskvising av de det gjelder. Man må bare være litt frempå og særlig når andre har drukket og kanskje har litt spisse albuer og glemmer dem som ikke sier så mye.

Nei, jeg ville da heller henvendt meg til noen som stod mer alene langs kanten av lokalet - det finnes nesten bestandig slike også . Uansett - tøft av deg å bli med til tross for sosial angst!

[missmas]

Jeg var engang i et møte sammen med bl. a. lærere. I pausen samlet de seg alle i ring ute på gangen, og jeg hadde som vanlig problemer med å komme inn i sirkelen. Så jeg trakk meg ut satte meg på en stol og betraktet gjengen. Tenkte at her var det lærere med pedagogisk utdanning, men de hadde også mer enn nok med sitt. Tror ingen la merke til at jeg ble sittene alene. Og det er de som skal være obs på at barna våre ikke blir utestengt. Da er det kanskje ikke så merkelig om de uten slik utdanning ikke tenker lenger.

Huff ser det for meg

[stiften]

 

Jeg har sosial angst, men tvinger meg selv til å hoppe i det likevel. 

 

Fredag var det julebord, og jeg opplevde å stadig bli stående utenfor sirklene med folk som snakket sammen. Det var ikke lett å komme inn i en slik sirkel, og ved flere anledninger ble jeg skvist ut av at den som stod ved siden av meg stilte seg mer og mer foran meg. 

 

Det er så pinlig. Hvordan håndterer man slike situasjoner? 

Anonymous poster hash: 95603...7e6

 

Folk kan være tankeløse. Det er de som bør være flau og synes det er pinlig, ikke du. Det er de som gjorde feil, ikke du. 

 

Jeg ville gått litt rundt omkring med smil om munnen, og åpent blikk som så rett på folk. Om noen smilte tilbake, ville jeg stoppet opp, sagt hei og kommentert noe om julebordet (god mat, pent pyntet, fin musikk eller liknende) og spurt hva den andre syntes- og om det var ofte hn er på julebord. Small-talk, med andre ord. Ved stillhet/stopp på samtale, så ville jeg smilt og sagt at det var hyggelig å hilse på hn- og at jeg nå måtte i nødvendig ærend (toalett). Deretter ville jeg startet på ny "runde" 

[AnonymBruker]

Folk kan være tankeløse. Det er de som bør være flau og synes det er pinlig, ikke du. Det er de som gjorde feil, ikke du. 

 

Jeg ville gått litt rundt omkring med smil om munnen, og åpent blikk som så rett på folk. Om noen smilte tilbake, ville jeg stoppet opp, sagt hei og kommentert noe om julebordet (god mat, pent pyntet, fin musikk eller liknende) og spurt hva den andre syntes- og om det var ofte hn er på julebord. Small-talk, med andre ord. Ved stillhet/stopp på samtale, så ville jeg smilt og sagt at det var hyggelig å hilse på hn- og at jeg nå måtte i nødvendig ærend (toalett). Deretter ville jeg startet på ny "runde" 

 

Jeg tenker at så lenge ikke jeg lykkes i å komme inn i en sirkel, så er det jeg som har gjort feil, ikke alle andre. 

 

Tror kanskje jeg får et litt stivt smil og blir anstrengt. Kan prøve å fokusere mer på å se rett på folk og slappe av. Føler det blir så dumt når jeg skal si sånne åpnings-replikker. Det er stort sett unge folk, og da skal man visst si noe veldig kult eller interessant for at noen skal gidde å bli stående, og ikke bare gå videre i et nødvendig ærend. 

 

Det løser seg hvis jeg drikker veldig mye, men det kan jeg ikke fortsette med... Det er også ganske greit hvis jeg har en "bestevenn" jeg mingler sammen med, sånn at vi er to, men på de julebordene nå har jeg ikke det. 

 

Kan jeg spørre dere, hva med andre mennesker gjør at dere ikke gidder å prate med dem? Bare så jeg kan få noen ideer til hvordan jeg fremstår...

 

 

Anonymous poster hash: 95603...7e6

[Madelenemie]

 

Jeg har sosial angst, men tvinger meg selv til å hoppe i det likevel. 

 

Fredag var det julebord, og jeg opplevde å stadig bli stående utenfor sirklene med folk som snakket sammen. Det var ikke lett å komme inn i en slik sirkel, og ved flere anledninger ble jeg skvist ut av at den som stod ved siden av meg stilte seg mer og mer foran meg. 

 

Det er så pinlig. Hvordan håndterer man slike situasjoner? 

Anonymous poster hash: 95603...7e6

 

Hei!

 

Mitt tips er at du tenker på noe hyggelig, feks dine interesser. Da tror jeg ikke du tenker så mye på at du ikke føler deg inkludert, og kanskje spør noen deg hva du tenker på, og da kan du snakke mye om det, fordi du har tenkt på nettopp det.

Etter en stund kan du stille samme spørsmål tilbake, hvis ikke personen viser interesse for det du har snakket om.

Jeg tenker ofte på mine egne ting, og jeg syns stadig jeg blir inkludert, og iblant litt mye...men jeg vet jo dette er hyggelig ment, så da smiler jeg, selv om jeg ikke føler for å bli så inkludert alltid.

Jeg blir til og med inkludert/forstyrret hvis jeg har med meg noe å lese på.

Jeg foretrekker ofte å få sitte i fred, jeg er ikke forberedt ofte på de temaer som kommer opp, og jeg mumler derfor en del og er for detaljert, men jeg har blitt mye flinkere med årene til å svare overfladisk og slik min mann sier jeg bør svare.

Jeg liker det ikke, men samtidig må man jo innrette seg etter kultur og de forventninger som følger.

Endret 9. desember 2014 av Madelenemie

[stiften]

 

Jeg tenker at så lenge ikke jeg lykkes i å komme inn i en sirkel, så er det jeg som har gjort feil, ikke alle andre. 

 

Tror kanskje jeg får et litt stivt smil og blir anstrengt. Kan prøve å fokusere mer på å se rett på folk og slappe av. Føler det blir så dumt når jeg skal si sånne åpnings-replikker. Det er stort sett unge folk, og da skal man visst si noe veldig kult eller interessant for at noen skal gidde å bli stående, og ikke bare gå videre i et nødvendig ærend. 

 

Det løser seg hvis jeg drikker veldig mye, men det kan jeg ikke fortsette med... Det er også ganske greit hvis jeg har en "bestevenn" jeg mingler sammen med, sånn at vi er to, men på de julebordene nå har jeg ikke det. 

 

Kan jeg spørre dere, hva med andre mennesker gjør at dere ikke gidder å prate med dem? Bare så jeg kan få noen ideer til hvordan jeg fremstår...

 

 

Anonymous poster hash: 95603...7e6

 

Hva som vil medføre at jeg ikke snakker til et menneske som står alene på julebord? Om vedkommende styrer med mobil, ville jeg ikke forstyrret. Jeg ville heller ikke gått og snakket med mennesket, om hn så på meg- for deretter snu seg vekk, for det ville jeg tolket som avvisning (og tenkt at den personen vil ikke snakke med meg). Kommer egentlig ikke på noe annet. 

 

Jeg mener fremdeles at de som står i sirkel, er de som må ta ansvar- ved å løse seg litt opp når en ny kommer til. Er det unge folk, så har de kanskje ikke lært seg det ennå?  

[Trine]

 

Jeg tenker at så lenge ikke jeg lykkes i å komme inn i en sirkel, så er det jeg som har gjort feil, ikke alle andre. 

 

Tror kanskje jeg får et litt stivt smil og blir anstrengt. Kan prøve å fokusere mer på å se rett på folk og slappe av. Føler det blir så dumt når jeg skal si sånne åpnings-replikker. Det er stort sett unge folk, og da skal man visst si noe veldig kult eller interessant for at noen skal gidde å bli stående, og ikke bare gå videre i et nødvendig ærend. 

 

Det løser seg hvis jeg drikker veldig mye, men det kan jeg ikke fortsette med... Det er også ganske greit hvis jeg har en "bestevenn" jeg mingler sammen med, sånn at vi er to, men på de julebordene nå har jeg ikke det. 

 

Kan jeg spørre dere, hva med andre mennesker gjør at dere ikke gidder å prate med dem? Bare så jeg kan få noen ideer til hvordan jeg fremstår...

 

 

Anonymous poster hash: 95603...7e6

 

 

Jeg prater helst bare med de som har samme interesser som meg, men om noen kommer bort og prater med meg (skjer omtrent aldri) så prøver jeg å være høfflig og finne noe unyttig å si, men helst later jeg bare som at jeg er interessert i å høre hva de snakker om og håper de prater så mye at jeg slipper å si noe.

[dedalo]

Kommer an på julebordet, syns jeg. Er det i jobbsammenheng, holder jeg meg unna. (jobben min nå, de har ikke julebord, puh:-)

Har aldri følt meg vel på jobb-julebord, og derfor har jeg ikke vært på mange, kan vel telle dem på en hånd(er 51år).

Men kor-julebord er noe helt annet. Alle har felles interesser, man kjenner alle etter hvert (stort sett,og man blir fort kjent med nye kormedlemmer)

Kor-julebord er tingen:-)

Endret 10. desember 2014 av dedalo

[laban]

Kor-julebord er tingen:-)

Så sant - kor er i det hele tatt tingen   Verden ville vært et bedre sted hvis alle hadde en hobby som ga like mye energi og positive vibber som korsang.