klarer ikke et liv uten mamma - barnslig?

[Caylee]

Tanken på at jeg snart burde flytte ut skremmer meg. Jeg vil ikke bo uten mamma. Det frister meg å bo hjemme hele tiden. Jeg er bare helt trygg når jeg er ute i verden med mamma. Er hun med meg føler jeg meg trygg. Er vi ute på tur eller på sentre er jeg mye tryggere når jeg er med henne. Det er som nesten all angsten forsvinner i hennes nærvær.

 

Da jeg var innlagt kom hun ofte på besøk hver dag, ja hver dag. Jeg gråt ofte de dagene hun ikke kunne komme. På det verste fikk jeg skikkelig hjemmelengsel og gikk ut i gangen og ba på mine knær om å få komme hjem. Jeg var helt fra meg og bare gråt. En dag måtte jeg bare hjem. da jeg egentlig skulle være ute i en max en time jeg tok bussen hjem og satte meg ute i hagen. Jeg ringte mamma og var helt fra meg. "Kom hjem vær så snill". Hun kom. Så snill som hun er. Hun trøstet meg. Men fikk ikke vær lenge, ble truet av de ansatte.

 

Hun er den jeg elsker mest på jord. Hun satt med meg på somatisk etter overdose i mange mange timer, noen ganger en hel natt. Mister jeg henne, er livet offisielt over. Uten henne klarer jeg meg ikke. Hun hjelper meg med skolen også. Hun har allti hjulpet meg mye med lekser. Hun hjelper meg med ting angående regninger og slike ting. Jeg vil ikke flytte ut. Jeg tør ikke.

 

Nå høres jeg skikkelig barnslig ut, men noen ganger når jeg har det vanskelig og ikke få sove spør hun om vi skal sove sammen. Jeg vet det er veldig unormalt. Men med henne i nærheten føler jeg meg mye bedre.

 

Jeg vil ikke bo alene. Jeg er 20år, jeg er voksen for lenge siden. Og så er det slik?

[stjernestøv]

Forstår at moren din gir deg trygghet men en gang må du bli selvstendig, men du er nå ung enda :-)

[Caylee]

Forstår at moren din gir deg trygghet men en gang må du bli selvstendig, men du er nå ung enda :-)

Jeg føler tiden begynner å tikke. Bare 10 år til 30..

[stjernestøv]

Jeg føler tiden begynner å tikke. Bare 10 år til 30..

Ta det litt og litt, syns det er fint at du og din mor har et fint forhold og at hun støtter deg når du sliter. Det er ikke alle som har et sånt forhold.

[Caylee]

Ta det litt og litt, syns det er fint at du og din mor har et fint forhold og at hun støtter deg når du sliter. Det er ikke alle som har et sånt forhold.

Ja, jeg er heldig sånn sett. Hun er en jordengel ^^

Alt er ikke så rosenrødt som jeg sier det, vi krangler endel også, men det varer maks noen timer.

[Trine]

Ja, jeg er heldig sånn sett. Hun er en jordengel ^^

Alt er ikke så rosenrødt som jeg sier det, vi krangler endel også, men det varer maks noen timer.

 

Alle krangler noen ganger, spesielt når man bor sammen. Jeg syns ikke du skal stresse med å flytte ut enda. Bor dere alene, eller er det fler i familien? Jeg tenker jo at om moren din er din beste venn og ingen av dere har noe imot det så kan dere vel bare bo sammen. Da kan dere dele på utgifter og det blir billigere for begge. Men en dag møter du kanskje "drømmemannen" og vil bo sammen med han. Så kan du flytte ut da. Kan også hende du kommer til et punkt hvor du faktisk ønsker å bo alene. Man forandrer seg mye fra man er 20 til man er 30 år. Mens du bor hjemme så kan du jo øve deg på å klare deg selv. Ta deg av regninger, holde orden på boligen, lage middag o.s.v. Kan hende du allerede gjør det. Men uansett så er det vel ikke noen god ide å flytte ut mens du fortsatt går på skole?

Dere er heldige begge to som har et så godt forhold. Det er bra du klarer å sette pris på det

[Caylee]

Alle krangler noen ganger, spesielt når man bor sammen. Jeg syns ikke du skal stresse med å flytte ut enda. Bor dere alene, eller er det fler i familien? Jeg tenker jo at om moren din er din beste venn og ingen av dere har noe imot det så kan dere vel bare bo sammen. Da kan dere dele på utgifter og det blir billigere for begge. Men en dag møter du kanskje "drømmemannen" og vil bo sammen med han. Så kan du flytte ut da. Kan også hende du kommer til et punkt hvor du faktisk ønsker å bo alene. Man forandrer seg mye fra man er 20 til man er 30 år. Mens du bor hjemme så kan du jo øve deg på å klare deg selv. Ta deg av regninger, holde orden på boligen, lage middag o.s.v. Kan hende du allerede gjør det. Men uansett så er det vel ikke noen god ide å flytte ut mens du fortsatt går på skole?

Dere er heldige begge to som har et så godt forhold. Det er bra du klarer å sette pris på det

hele familien. fler i familien ja. Ja, det er nok smart. Spesielt det med regninger. Gjør oppgaver hjemme,men skal innrømme jeg ikke lager mye middag. Ja, det er fint , men sliter mye med voksenlivet skal jeg innrømm. Jeg drømmer meg noen gang tilbake til 13-15 årene

[DoleMari]

hele familien. fler i familien ja. Ja, det er nok smart. Spesielt det med regninger. Gjør oppgaver hjemme,men skal innrømme jeg ikke lager mye middag. Ja, det er fint , men sliter mye med voksenlivet skal jeg innrømm. Jeg drømmer meg noen gang tilbake til 13-15 årene

Jeg tror ikke det er bra å være så avhengig av moren din som du er. Det kan bli vanskelig med voksenlivet for deg- 

Jeg mistet mammaen min da jeg var 14, og hadde visste ikke engang hvordan jeg kokte poteter eller satt på en vaskemaskin. Jeg hadde vært fullstendig avhengig av henne. For så å plutselig blir bråvoksen så tidlig.

Jeg har tro på at foreldrene stiller litt krav og ikke syr puter under armene ganske tidlig på barna. Livet kan være ganske tøft, og da har man litt mer egenstyrke å stå på når man blir alene.

 

Du bør gradvis bli litt mer selvstendig mener jeg. Du vil vel ikke bor hos mammaen din til du er 25?