stjernestøv Skrevet 12. desember 2014 Forfatter Skrevet 12. desember 2014 jeg er også " litt" mistenksom , da sier helsepersonell " eeeeer du nå såååååå sikker på det?" Hvem vet Kanskje de synes du er interessant og trivelig:)el de liker jobben sin og har oppriktige intensjoner om å være til hjelp.., eh, jeg vet ikke om jeg er den rette til å si dette dog:( Er skeptisk til de skravledamene der jeg, men bør kanskje gi det en sjanse. 0 Siter
Gjest Skrevet 12. desember 2014 Skrevet 12. desember 2014 De sier sikkert " det er ditt valg". Av og til kunne jeg kanskje ønske de heller sa " nå må du høre, du har det ikke bra og vi vil ditt beste". Men amt er mitt valg... Vet ikke om det er slik for deg, men Pga stolthet og fordom sliter jeg svært m å flyte med og la "de" få bety no. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 12. desember 2014 Forfatter Skrevet 12. desember 2014 De sier sikkert " det er ditt valg". Av og til kunne jeg kanskje ønske de heller sa " nå må du høre, du har det ikke bra og vi vil ditt beste". Men amt er mitt valg... Vet ikke om det er slik for deg, men Pga stolthet og fordom sliter jeg svært m å flyte med og la "de" få bety no. Har så mye i bagasjen ang hjelpefolk at jeg er skeptisk, bare de kunne gjort jobben sin og holdt fokuset der. 0 Siter
Gjest Skrevet 12. desember 2014 Skrevet 12. desember 2014 Har så mye i bagasjen ang hjelpefolk at jeg er skeptisk, bare de kunne gjort jobben sin og holdt fokuset der. hufta:( jeg har fått tilknytning til begge mine psykologer , samtidig har de knust meg 0 Siter
stjernestøv Skrevet 12. desember 2014 Forfatter Skrevet 12. desember 2014 hufta:( jeg har fått tilknytning til begge mine psykologer , samtidig har de knust meg Er ikke meningen de skal knuse deg nei. 0 Siter
Gjest Skrevet 12. desember 2014 Skrevet 12. desember 2014 Er ikke meningen de skal knuse deg nei.jeg tror visst det- trolig terapi- resistent . Håpløst tilfelle . Styrt av irrasjonelle tankerekker 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2014 Skrevet 13. desember 2014 Hun trodde ikke på energier iallefall og mente vi kunne unngå å bli dårlig av andre, det skulle jeg tenke på. Og siden jeg ikke kom meg ut selv, skulle jeg tenke på om jeg ville ha noen fra dagsenteret som kom og tok meg med på tur. Har jo hatt det før, men føler det er litt nedverdigene. Hva syns dere om det? Ville du hatt noen som kom og tok deg med på tur? Nei, det hadde jeg følt nedverdigende, og hadde aldri i livet sagt ja til. Det betyr dog ikke at det kan være bra for deg. Anonymous poster hash: 0f0ae...e9c 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2014 Skrevet 13. desember 2014 jeg tror visst det- trolig terapi- resistent . Håpløst tilfelle . Styrt av irrasjonelle tankerekker Kanskje du trenger AP. Anonymous poster hash: 0f0ae...e9c 0 Siter
stjernestøv Skrevet 13. desember 2014 Forfatter Skrevet 13. desember 2014 Nei, det hadde jeg følt nedverdigende, og hadde aldri i livet sagt ja til. Det betyr dog ikke at det kan være bra for deg. Anonymous poster hash: 0f0ae...e9c Må jo tenke på det, ikke sikkert jeg sier ja og ikke sikkert det er det rette for meg. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 13. desember 2014 Skrevet 13. desember 2014 Hun trodde ikke på energier iallefall og mente vi kunne unngå å bli dårlig av andre, det skulle jeg tenke på. Og siden jeg ikke kom meg ut selv, skulle jeg tenke på om jeg ville ha noen fra dagsenteret som kom og tok meg med på tur. Har jo hatt det før, men føler det er litt nedverdigene. Hva syns dere om det? Ville du hatt noen som kom og tok deg med på tur? Får tenke på det da. Hei! Jeg ble tatt på tur av bydelens sykepleiere rett etter at jeg fikk diagnosen asperger. Jeg trodde dette var noe jeg måtte, og jeg ble så sliten og lei meg for de pratet for mye:-( De sa ikke som min psykiater sa at "du kan få komme til meg til samtaler hvis du vil, men det er helt frivillig". Jeg likte samtalene med min psykiater for der fikk jeg svar, konkret på ting jeg lurte på, min psykiater skravlet ikke bare, alt hun sa var konkret og enkelt svar på ting jeg lurte på. Sykepleierne som sikkert var snille, sa sånne ord at jeg ble helt fortvilt og urolig, så min mann ringte bydelen og sa de ikke skulle sende noen hit, og da ble det bedre. Jeg tenkte ikke på at det var nedverdigende, jeg tenkte bare på at jeg ble sliten og forvirret, da det kom et arbeidsjern til oss, ble det egentlig ganske bra, hun sa mye jeg ikke forstod, men hun gjorde mye ok, feks kommanderte meg til å spise noe ellers gikk hun ikke, (da ble jeg forbauset tenkende og bekymret, så jeg gjorde akkurat som hun sa), men hun var den snilleste, hun tok meg med rundt så jeg fikk ordnet ting, og sendte søknader til mange instanser fordi hun syns vi trengte mer hjelp, så hun ordnet mye, jeg savner henne av og til, jeg vente meg til henne etter hvert, de harde skumle klemmene og bestemtheten. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 13. desember 2014 Forfatter Skrevet 13. desember 2014 Hei! Jeg ble tatt på tur av bydelens sykepleiere rett etter at jeg fikk diagnosen asperger. Jeg trodde dette var noe jeg måtte, og jeg ble så sliten og lei meg for de pratet for mye:-( De sa ikke som min psykiater sa at "du kan få komme til meg til samtaler hvis du vil, men det er helt frivillig". Jeg likte samtalene med min psykiater for der fikk jeg svar, konkret på ting jeg lurte på, min psykiater skravlet ikke bare, alt hun sa var konkret og enkelt svar på ting jeg lurte på. Sykepleierne som sikkert var snille, sa sånne ord at jeg ble helt fortvilt og urolig, så min mann ringte bydelen og sa de ikke skulle sende noen hit, og da ble det bedre. Jeg tenkte ikke på at det var nedverdigende, jeg tenkte bare på at jeg ble sliten og forvirret, da det kom et arbeidsjern til oss, ble det egentlig ganske bra, hun sa mye jeg ikke forstod, men hun gjorde mye ok, feks kommanderte meg til å spise noe ellers gikk hun ikke, (da ble jeg forbauset tenkende og bekymret, så jeg gjorde akkurat som hun sa), men hun var den snilleste, hun tok meg med rundt så jeg fikk ordnet ting, og sendte søknader til mange instanser fordi hun syns vi trengte mer hjelp, så hun ordnet mye, jeg savner henne av og til, jeg vente meg til henne etter hvert, de harde skumle klemmene og bestemtheten. Jeg savner ei jeg hadde fra dagsenteret, hun døde dessverre :-( Den beste. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 13. desember 2014 Skrevet 13. desember 2014 Jeg savner ei jeg hadde fra dagsenteret, hun døde dessverre :-( Den beste. Den snille bestemte damen jeg hadde begynte istedet å jobbe med rusmisbrukere. Hun likte heller ikke ledelsen sa hun da de kun var opptatt av å spare penger. Kan jeg kontakte henne og spørre om hun har det fint? 0 Siter
stjernestøv Skrevet 13. desember 2014 Forfatter Skrevet 13. desember 2014 Den snille bestemte damen jeg hadde begynte istedet å jobbe med rusmisbrukere. Hun likte heller ikke ledelsen sa hun da de kun var opptatt av å spare penger. Kan jeg kontakte henne og spørre om hun har det fint? Hun som døde var veldig spesiell, var vel ikke helt for måten dagsenteret ble drevet på. Vi reiste til et annet dagsenter sammen et stykke unna, vi likte det begge to. Du kan jo kontakte henne, det hadde jeg gjort om jeg hadde likt noen godt. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 13. desember 2014 Skrevet 13. desember 2014 Hun som døde var veldig spesiell, var vel ikke helt for måten dagsenteret ble drevet på. Vi reiste til et annet dagsenter sammen et stykke unna, vi likte det begge to. Du kan jo kontakte henne, det hadde jeg gjort om jeg hadde likt noen godt. Ok:-) Da sender jeg henne et julekort:-) Hun vet ikke at jeg savner henne. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 13. desember 2014 Forfatter Skrevet 13. desember 2014 Ok:-) Da sender jeg henne et julekort:-) Hun vet ikke at jeg savner henne. Koselig det da :-) 0 Siter
frosken Skrevet 13. desember 2014 Skrevet 13. desember 2014 Jeg synes du skal takke ja til at noen fra dagsenteret kommer og går tur med deg. Du har hatt som målsetting veldig lenge nå å bli mer fysisk aktiv, men bortsett fra en kort periode hvor du var med på turgåing, så har det blitt lite aktivitet på deg. Dersom du først kommer i gang med noen fra dagsenteret, så kan du kanskje etter hvert benytte deg av tilbudet på Friskvernsentralen også. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 13. desember 2014 Forfatter Skrevet 13. desember 2014 Jeg synes du skal takke ja til at noen fra dagsenteret kommer og går tur med deg. Du har hatt som målsetting veldig lenge nå å bli mer fysisk aktiv, men bortsett fra en kort periode hvor du var med på turgåing, så har det blitt lite aktivitet på deg. Dersom du først kommer i gang med noen fra dagsenteret, så kan du kanskje etter hvert benytte deg av tilbudet på Friskvernsentralen også. Har jo lite tiltak selv, psykologen mente det ble lettere hvis noen sa "kom så går vi på tur", enn at hun sa jeg måtte gå tur. Kanskje det. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2014 Skrevet 13. desember 2014 Hun trodde ikke på energier iallefall og mente vi kunne unngå å bli dårlig av andre, det skulle jeg tenke på. Og siden jeg ikke kom meg ut selv, skulle jeg tenke på om jeg ville ha noen fra dagsenteret som kom og tok meg med på tur. Har jo hatt det før, men føler det er litt nedverdigene. Hva syns dere om det? Ville du hatt noen som kom og tok deg med på tur? Får tenke på det da. Jeg har hatt det og trivdes godt med det etter litt tid. Jeg tror nesten jeg kan si at det ble min vei ut av isoleringen og det fikk meg til å virkelig like å gå tur igjen. Det var litt tøft i starten pga angstproblematikk relatert til hjerte/puls pga en kronisk sykdom. Jeg var svært redusert når vi startet opp og redd. Altså tøffe turer i starten hvor alt strittet i mot, men etterhvert (noen uker) en ren skjær glede av å kjenne at kroppen ble sterkere og psyken fulgte etter. Jeg hadde gitt det en sjanse og forstår ikke at det er nedverdigende med hjelp når man ikke fikser selv. Anonymous poster hash: fcd1d...9bc 0 Siter
stjernestøv Skrevet 13. desember 2014 Forfatter Skrevet 13. desember 2014 Jeg har hatt det og trivdes godt med det etter litt tid. Jeg tror nesten jeg kan si at det ble min vei ut av isoleringen og det fikk meg til å virkelig like å gå tur igjen. Det var litt tøft i starten pga angstproblematikk relatert til hjerte/puls pga en kronisk sykdom. Jeg var svært redusert når vi startet opp og redd. Altså tøffe turer i starten hvor alt strittet i mot, men etterhvert (noen uker) en ren skjær glede av å kjenne at kroppen ble sterkere og psyken fulgte etter. Jeg hadde gitt det en sjanse og forstår ikke at det er nedverdigende med hjelp når man ikke fikser selv. Anonymous poster hash: fcd1d...9bc Det var fint å lese :-) 0 Siter
Madelenemie Skrevet 13. desember 2014 Skrevet 13. desember 2014 Det var fint å lese :-) Hei! Selv tenkte jeg ikke på at det var nedverdigende, det er viktigst å bli bedre eller friski. De som hjelper oss tenker jo kun på det. Men i går da barnehabiliteringen var her, fikk jeg den uvelfølelsen, jeg forklarte noe, men det er som de ikke hører. Det er som om de tenker for mye at jeg har autisme og at de ikke trenger svare på alt. da tenkte jeg, " de mener det ikke dårlig, du misforstår, de er snille". Men jeg liker ikke få beskjed om at jeg er flink å ta irettesettelser:-( Jeg sier ikke noe, men jeg er tross alt voksen. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.