Asperger sønn med kjæreste

[stjernestøv]

Har en sønn som er i et forhold nå og tenker litt på dette med nærhet, han klarer jo være nær henne og går utifra at de har sex. Han har aldri vært glad i nærhet siden han har asperger, men det virker som det har forandret seg nå? Er ikke det litt rart, noen som har en forklaring? Til og med som baby var han ikke glad i kos men strittet imot, men det går greit med nærhet i forhold til kjæreste?

[Madelenemie]

Har en sønn som er i et forhold nå og tenker litt på dette med nærhet, han klarer jo være nær henne og går utifra at de har sex. Han har aldri vært glad i nærhet siden han har asperger, men det virker som det har forandret seg nå? Er ikke det litt rart, noen som har en forklaring? Til og med som baby var han ikke glad i kos men strittet imot, men det går greit med nærhet i forhold til kjæreste?

Hei!

 

Jeg har samme erfaring med min sønn.

 

han har autisme, vi slet med bare å få på han klær han tåler ikke nærkontakt.

Og amming var svært vanskelig da jeg måtte holde meg lengst mulig unna:-(

 

Jeg var selv slik:-( helt til jeg traff min mann.

 

Nå har han fått kjæreste, og han er så opptatt av henne, og de tilbringer mye tid sammen, dager som netter.

 

Jeg er lettet over at han har evner til å inngå i en slik tydelig og svært nær relasjon, hun er NT, og han sover der ofte...

 

Men jeg lurer på hvordan en slik "helomvending" er mulig?

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg har samme erfaring med min sønn.

 

han har autisme, vi slet med bare å få på han klær han tåler ikke nærkontakt.

Og amming var svært vanskelig da jeg måtte holde meg lengst mulig unna:-(

 

Jeg var selv slik:-( helt til jeg traff min mann.

 

Nå har han fått kjæreste, og han er så opptatt av henne, og de tilbringer mye tid sammen, dager som netter.

 

Jeg er lettet over at han har evner til å inngå i en slik tydelig og svært nær relasjon, hun er NT, og han sover der ofte...

 

Men jeg lurer på hvordan en slik "helomvending" er mulig?

 

Kanskje det er noe 'lurings'?

Anonymous poster hash: c429c...9c7

[stjernestøv]

Hei!

 

Jeg har samme erfaring med min sønn.

 

han har autisme, vi slet med bare å få på han klær han tåler ikke nærkontakt.

Og amming var svært vanskelig da jeg måtte holde meg lengst mulig unna:-(

 

Jeg var selv slik:-( helt til jeg traff min mann.

 

Nå har han fått kjæreste, og han er så opptatt av henne, og de tilbringer mye tid sammen, dager som netter.

 

Jeg er lettet over at han har evner til å inngå i en slik tydelig og svært nær relasjon, hun er NT, og han sover der ofte...

 

Men jeg lurer på hvordan en slik "helomvending" er mulig?

Ja det lurer jeg også på....

[Madelenemie]

Ja det lurer jeg også på....

Siden vi begge lurer får vi håpe noen kan forklare hva som skjer i slike tilfeller.

 

Det er mulig dette bare skyldes ekstreme forelskelsesfølelser, men i så fall har aldri vårt barn kjent det for oss.

[FGT]

 Syns ikke det er rart hvis det er slik som du skriver.  Han opplever sikkert en annen form for nærhet i et kjæresteforhold en ellers i familien, ellers så hadde vel ikke orket  dette. Tror også at dette er veldig individuelt, men uansett så kommer  vanskelighetene hvis en skal dele livet sammen. Der er der det skotter, ikke forelskelsen der man ser lite eller opplever lite feil og svakheter hos partneren og man kan være noe naiv.  En bør være veldig åpen fra begge sider jo før jo heller. Vet ikke hvor gammel din sønn er, og hun som han har gått inn i et forhold til, men å føle fysisk nærhet er uansett ikke nok. 

Endret 13. desember 2014 av FGT

[FGT]

Har en sønn som er i et forhold nå og tenker litt på dette med nærhet, han klarer jo være nær henne og går utifra at de har sex. Han har aldri vært glad i nærhet siden han har asperger, men det virker som det har forandret seg nå? Er ikke det litt rart, noen som har en forklaring? Til og med som baby var han ikke glad i kos men strittet imot, men det går greit med nærhet i forhold til kjæreste?

Vel Jeg har hatt behov for både psykisk og fysisk nærhet til det menneske som skal stå meg nær, men en slik nærhet trenger jeg bare til menneske,  men å få det til å ta være på det, er jo noe annet .En annen ting er det at sex trengs ikke å være ens betydning med nærhet heller. 

Endret 14. desember 2014 av FGT

[AnonymBruker]

 Syns ikke det er rart hvis det er slik som du skriver.  Han opplever sikkert en annen form for nærhet i et kjæresteforhold en ellers i familien, ellers så hadde vel ikke orket  dette. Tror også at dette er veldig individuelt, men uansett så kommer  vanskelighetene hvis en skal dele livet sammen. Der er der det skotter, ikke forelskelsen der man ser lite eller opplever lite feil og svakheter hos partneren og man kan være noe naiv.  En bør være veldig åpen fra begge sider jo før jo heller. Vet ikke hvor gammel din sønn er, og hun som han har gått inn i et forhold til, men å føle fysisk nærhet er uansett ikke nok. 

Hei!

 

Det er rart syns jeg når man feks ikke har tålt å bli tatt på, hudkontakt feks. men så plutselig går dette "helt fint" som om man glemmer at det liker man ikke, dette kan skje under en forelskelse. Jeg syns det er rart.

Jeg håper at vedkommende jente er trofast for min sønn er veldig til å stole på, de han blir glad i, blir som en del av han, og han er til tross for sine autismevansker veldig følsom.

Fint at han nå viser en slik evne, det er jeg glad for.

 

Man er jo forskjellig på det der med i hvilken grad man orker hudkontakt og nærhet når man har asperger, men for min sønn har det vært påfallende fra første stund at han fikk vondt /ubehag ved å bli tatt på, jeg trodde derfor ikke han kunne komme i en relasjon med noen. Men jeg var jo slik selv, og opplevde jo at det endret seg til det bedre, da jeg traff min mann, men jeg har fortsatt overfølsomheten i huden, så det er ikke problemfritt, og jeg liker ikke for mye klemming, det føles som klenging, jeg må ha rom rundt meg.

 

 

Anonymous poster hash: 52588...a46

[stjernestøv]

Siden vi begge lurer får vi håpe noen kan forklare hva som skjer i slike tilfeller.

 

Det er mulig dette bare skyldes ekstreme forelskelsesfølelser, men i så fall har aldri vårt barn kjent det for oss.

Kan være forelskelse ja. det er jo andre følelser enn man har til foreldrene.

[stjernestøv]

Vel Jeg har hatt behov for både psykisk og fysisk nærhet til det menneske som skal stå meg nær, men en slik nærhet trenger jeg bare til menneske,  men å få det til å ta være på det, er jo noe annet .En annen ting er det at sex trengs ikke å være ens betydning med nærhet heller. 

Da er det vel normalt at apergere som er forelsket vil ha nærhet, er spent på hvordan det går videre. Forelskelsen varer jo ikke evig.

[Madelenemie]

Kan være forelskelse ja. det er jo andre følelser enn man har til foreldrene.

hei!

ja jeg tålte selv ikke fysisk nærhet eller hudkontakt før jeg giftet meg.

det gjør vondt om min mann stryker meg på armene eller magen fortsatt men jeg takler nærhet fra han og barna, men klenging takler jeg dårlig. heldigvis gikk ammingen bra, for min del, men jeg følte meg beruset/ dopet når jeg ammet.

[AnonymBruker]

hei!

ja jeg tålte selv ikke fysisk nærhet eller hudkontakt før jeg giftet meg.

 

Hva mener du med "tålte"? Likte du det ikke, eller ble du dårlig av det?

Anonymous poster hash: 58587...8c1

[stjernestøv]

hei!

ja jeg tålte selv ikke fysisk nærhet eller hudkontakt før jeg giftet meg.

det gjør vondt om min mann stryker meg på armene eller magen fortsatt men jeg takler nærhet fra han og barna, men klenging takler jeg dårlig. heldigvis gikk ammingen bra, for min del, men jeg følte meg beruset/ dopet når jeg ammet.

Ble det verre igjen etter forelskelsen gikk over?

 

Det er bra du takler nærhet fra dine nærmeste.

[Madelenemie]

Hva mener du med "tålte"? Likte du det ikke, eller ble du dårlig av det? Anonymous poster hash: 58587...8c1

jeg ble ikke dårlig, men likte ikke for jeg fikk/ får smerter, som om det brenner.

men det er mest på armene og magen, det er vist en god del med autisme som har dette:-(

jeg kan bli dårlig av romantikk og klenging:-) da er det uvelfølelse.

[Madelenemie]

Ble det verre igjen etter forelskelsen gikk over?

 

Det er bra du takler nærhet fra dine nærmeste.

hei!

smertene ved å bli tatt på huden på armene og magen har jeg alltid hatt, men jeg flytter hendene til andre da, jeg sier ikke au, men min mann vet jo det er vondt så han stryker meg ikke på huden derdet er vondt. man lærer seg å leve med det.

men kleningen tålte jeg mer av da vi var nyforelsket, men til en viss grad kan jeg velge å ta meg litt sammen...dvs godta at han syns det med klemming er så kjekt, man møter jo den man elsker litt sånn på halvveien om du forstår?

[stjernestøv]

hei!

smertene ved å bli tatt på huden på armene og magen har jeg alltid hatt, men jeg flytter hendene til andre da, jeg sier ikke au, men min mann vet jo det er vondt så han stryker meg ikke på huden derdet er vondt. man lærer seg å leve med det.

men kleningen tålte jeg mer av da vi var nyforelsket, men til en viss grad kan jeg velge å ta meg litt sammen...dvs godta at han syns det med klemming er så kjekt, man møter jo den man elsker litt sånn på halvveien om du forstår?

Det er det jeg lurer på om sønnen min gjør, møter henne på halvveien.

[Madelenemie]

Det er det jeg lurer på om sønnen min gjør, møter henne på halvveien.

Gjør han det er det en god egenskap, den er viktig for alle mennesker, også vi med autisme må møte våre medmennesker og ektefeller på halvveien. Jeg tror evnen til å sette egne behov tilside er mer personavhengig enn diagnoseavhengig, også NT mennesker kan streve med dette, men best går det for dem og oss som kan justere oss etter andres behov fremfor å kun sette oss selv først.

[stjernestøv]

Gjør han det er det en god egenskap, den er viktig for alle mennesker, også vi med autisme må møte våre medmennesker og ektefeller på halvveien. Jeg tror evnen til å sette egne behov tilside er mer personavhengig enn diagnoseavhengig, også NT mennesker kan streve med dette, men best går det for dem og oss som kan justere oss etter andres behov fremfor å kun sette oss selv først.

Han har alltid sottet seg selv først før, forandret seg nå ja. Er spent på om det varer, må jo bli slitsomt i lengden for han sikkert.

[FGT]

Da er det vel normalt at apergere som er forelsket vil ha nærhet, er spent på hvordan det går videre. Forelskelsen varer jo ikke evig.

Jeg hoppet over et ord da jeg skrev "til menneske " det skulle være " nærhet til ET menneske" det er derfor vi går så godt sammen med hunder, for der kan forholdet vare, for den tilpasser seg deg, normalt da. Men et menneske har sine egne meninger, kan være svært selvstendig hvis de vil, og bakgrunn og personlighet spiller etter hvert inn i forholdet som kan slite på. Forresten så har jeg følt en nærhet til kun en venn før jeg giftet meg, men da jeg giftet meg ble nærheten mer fullstendig, men følte vel at jeg også mistet også noe med en nær venn. 

Endret 14. desember 2014 av FGT

[stjernestøv]

Jeg hoppet over et ord da jeg skrev "til menneske " det skulle være " nærhet til ET menneske" det er derfor vi går så godt sammen med hunder, for der kan forholdet vare, for den tilpasser seg deg, normalt da. Men et menneske har sine egne meninger, kan være svært selvstendig hvis de vil, og bakgrunn og personlighet spiller etter hvert inn i forholdet som kan slite på. Forresten så har jeg følt en nærhet til kun en venn før jeg giftet meg, men da jeg giftet meg ble nærheten mer fullstendig, men følte vel at jeg også mistet også noe med en nær venn. 

Forstod at du mente til ET menneske. Dyr har sønnen min alltid kommet godt overens med.