Om å bli såret

[umakenverdt]

Jeg har et problem jeg først nå er blitt skikkelig klar over, og som jeg er usikker på hvordan jeg skal håndtere videre på en best mulig måte.

 

I helga fikk jeg en skikkelig dårlig kommentar fra en venninne av meg. Hun hadde drukket en del og hun hadde en utblåsning om ting jeg gjorde som hun ikke likte. Jeg unnskyldte meg og sa at jeg skulle prøve å forbedre meg.

 

Det rare er at jeg ikke tar det så tungt nå. Hun bor i en annen by enn meg og jeg snakker ikke så ofte med henne. Jeg har alltid vært veldig redd for at noen skal synes dårlige ting om meg, og jeg føler at andre hele tiden tenker negative ting om meg. Jeg får da lyst til å gjemme meg, ikke se noen, og ikke være en del av samfunnet.  Men nå fikk jeg det bekreftet, hun irriterer seg over meg, og en del av det jeg gjør. Likevel går det greit. Jeg forsvinner ikke av det. Og jeg kan gå ut uten at alle andre også automatisk synes jeg er en dårlig person.

 

Likevel gruer jeg meg fryktelig til å møte på jobben i morgen. Er redd de skal synes jeg er en negativ påvirkning på jobbmiljøet, og at jeg er et dårlig menneske. Men det henger jo ikke på greip. Det er så irrasjonelt. Jeg vet jo at jeg ikke blir kastet ut av samfunnet dersom noen finner meg irriterende eller udugelig.

 

Hvordan kan jeg være så livredd for noe som allerede har skjedd, og som gikk ganske greit uansett? Er det andre som har det på samme måte og har noen gode råd?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vet ikke om dette svarer på akkurat det du spør om, men....

 

Uansett hva du gjør og hvordan du er, er det minst 5% som ikke liker deg.

 

På den annen side kan du glede deg over at omtrent like mange synes du er helt topp.

 

Flertallet, de ca 80- 85% andre, synes du er ok, og tenker ikke mer over det.

[skrevet]

100 - 5 - 5 = 90...

 

Når du sier 80-85 burde du sagt minst 7,5... (noe sånt.)

 

Men men.

 

Bare noe jeg tenkte på.

 

Men men.

 

Så sånn er det med det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Og ellers har du det bra?

[Lillie83]

Som en psykolog sa til meg en gang. Kanskje 70-80% liker deg/syntes du er ok. Men så er det 20-30% som ikke liker deg. Hva tenker man mest på? Antageligvis de som ikke liker deg. Sliter man med dårlig selvfølelse, så er det garantert det man fokuserer på, selv om faktisk prosenten er langt høyere for de som faktisk liker deg. Men alle kan ikke like alle! Jeg har føler meg som en relativt åpen person, som liker de fleste. Men selv jeg har jo noen jeg ikke liker. Og jeg vet at det er noen som ikke liker meg heller. Det er litt tungt å svelge noen ganger, iallefall hvis man får høre det. 

 

Men nå var det jo ikke tilfelle at din venninne ikke liker deg, heldigvis. Ellers ville hun jo ikke vært din venninne! Jeg vil tro du har mange kvaliteter hun setter pris på hos deg. Men nå kom det negative om kanskje den ene tingen hun ikke setter så pris på, ut på en veldig klein måte. Å si sånne ting på fylla er bare veldig DUMT! Men, dessverre fort gjort, spesielt hvis man har en krangel. Jeg håper dere fikk snakket ut om dette også edru? Uansett hva det var, så kan det være noe hun plages med, og ikke alle andre. Man har jo forskjellig roller i livet. Som venninne, kollega, søster, mor, datter osv. Man er ikke lik i alle disse rollene. Skjønner du poenget? 

 

Jeg syntes iallfall du virket som en fin person bare på dette innlegget du skrev, bare det at du sa unnskyld til venninna di når hun sier slikt til deg på fylla, viser jo at du virker som en veldig ydmyk person. ( jeg hadde nok hisset meg opp der og da! ) Så uansett hva det var, kan jeg ikke tro at det kan være så ille.

[skrevet]

Og ellers har du det bra?

 

Nei har det egentlig ikke sånn veldig bra. Jeg mistenker at folk mener jeg er svindler+psykopat, og ser tegn til at de har slike meninger i deres adferd. Hvis fyren i kassa på Rema ikke sier "takk" når jeg sier "takk", men sier "vil du ha kvitteringen", så frykter jeg at det handler om noe mer. Så du kan si jeg er ganske personlighetsforstyrret.

[Trollings]

For skrevet er statistikken litt annerledes 99.99% hater han, og han har en virkelighetsoppfattning som er 100% korrekt altså

[Trine]

Hmm...jeg trodde 7,5% hatet skrevet, men at hn også var heldig fordi 7,5% liker hn. For oss andre er det jo bare 5% som liker oss og hvem vet hva de siste 5-10% gjør.

[umakenverdt]

Jeg er klar over at det må være greit at noen ikke synes jeg er ok i utgangspunktet. Men blir likevel veldig redd for å gjøre noe som påvirker andre negativt. Men jeg vet at jeg allerede gjør en del ting, som jeg prøver å gjøre alt jeg kan for å avhjelpe følgene av. 

 

Det jeg fikk kommentar på er jo noe jeg selv sliter veldig med, og som jeg prøver å bli bedre på. Tror det er mange andre også som plages med meg på grunn av det. På en måte var det ok å vite at hun faktisk synes det er irriterende, fordi jeg nå vet at mange nok irriterer seg over meg. Da er det ikke bare i mitt hode. Jeg vet ikke om hun husker hva hun sa til meg en gang, jeg tok det derfor ikke opp i dag. Hun ville nok ikke sagt det i edru tilstand, fordi hun alltid er kjempesnill mot meg. Men vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til henne nå heller da. Det er litt vanskelig. 

 

Men jeg prøver å bli bedre på dette, men det er vanskelig å forandre seg.

[Madelenemie]

Jeg har et problem jeg først nå er blitt skikkelig klar over, og som jeg er usikker på hvordan jeg skal håndtere videre på en best mulig måte.

 

I helga fikk jeg en skikkelig dårlig kommentar fra en venninne av meg. Hun hadde drukket en del og hun hadde en utblåsning om ting jeg gjorde som hun ikke likte. Jeg unnskyldte meg og sa at jeg skulle prøve å forbedre meg.

 

Det rare er at jeg ikke tar det så tungt nå. Hun bor i en annen by enn meg og jeg snakker ikke så ofte med henne. Jeg har alltid vært veldig redd for at noen skal synes dårlige ting om meg, og jeg føler at andre hele tiden tenker negative ting om meg. Jeg får da lyst til å gjemme meg, ikke se noen, og ikke være en del av samfunnet.  Men nå fikk jeg det bekreftet, hun irriterer seg over meg, og en del av det jeg gjør. Likevel går det greit. Jeg forsvinner ikke av det. Og jeg kan gå ut uten at alle andre også automatisk synes jeg er en dårlig person.

 

Likevel gruer jeg meg fryktelig til å møte på jobben i morgen. Er redd de skal synes jeg er en negativ påvirkning på jobbmiljøet, og at jeg er et dårlig menneske. Men det henger jo ikke på greip. Det er så irrasjonelt. Jeg vet jo at jeg ikke blir kastet ut av samfunnet dersom noen finner meg irriterende eller udugelig.

 

Hvordan kan jeg være så livredd for noe som allerede har skjedd, og som gikk ganske greit uansett? Er det andre som har det på samme måte og har noen gode råd?

Hei!

Nei jeg har det ikke på samme måte! Og jeg forstår ikke at det går an å gå rundt å tenke så ulogiske tanker.

De få jeg ikke liker har gjort noe konkret galt, feks at jeg har oppdaget at de lyver, eller er falske, det er noe konkret altså.

Det er veldig merkelig at du tenker sånn, men jeg leser jo at skrevet også " tolker" ting som blir sagt eller ikke sagt, helt absurd!

Det er nok sykdom, og jeg håper det fins hjelp for deg, du er jo et godt og omtenksomt menneske!

Det må da fins terapi for dette!! Men er det ikke slik at du er negativ til å oppsøke hjelp for disse problemene?

Du burde forresten ikke unnskyldt deg når din berusede venninne kommer med kritikk, man kan ikke stole på fulle mennesker.

De overdriver, noen blir aggressive også.

Jeg håper du tar imot hjelp og jeg lurer på hva dette kan skyldes? Altså tenkemåten din, det må gi veldig redusert livskvalitet!

Min autisme blir liksom et minimalt problem i forhold, jeg har det jo som oftest bekymringsfritt.

Håper du får hjelp med disse vrangtankene, det må være slitsomt å ha det sånn.

[AnonymBruker]

Hei!

Nei jeg har det ikke på samme måte! Og jeg forstår ikke at det går an å gå rundt å tenke så ulogiske tanker.

 

Det er ikke ulogisk å bli såret over noe folk sier.

Anonymous poster hash: f9ae9...c1c

[Madelenemie]

Dette skriver:

 

Likevel gruer jeg meg fryktelig til å møte på jobben i morgen. Er redd de skal synes jeg er en negativ påvirkning på jobbmiljøet, og at jeg er et dårlig menneske. Men det henger jo ikke på greip. Det er så irrasjonelt. Jeg vet jo at jeg ikke blir kastet ut av samfunnet dersom noen finner meg irriterende eller udugelig.
 

 

Og umakenverdt har skrevet mange ganger før at ingen trenger å si noe, vedkommende bare føler at ødelegger miljøet for andre osv osv... Ser jo selv at det er ulogisk. Og det er leit når er et så omsorgsfult menneske og snill mot andre andre plages slik meg slike tanker.

[Lillie83]

Hei!

Nei jeg har det ikke på samme måte! Og jeg forstår ikke at det går an å gå rundt å tenke så ulogiske tanker.

De få jeg ikke liker har gjort noe konkret galt, feks at jeg har oppdaget at de lyver, eller er falske, det er noe konkret altså.

Det er veldig merkelig at du tenker sånn, men jeg leser jo at skrevet også " tolker" ting som blir sagt eller ikke sagt, helt absurd!

Det er nok sykdom, og jeg håper det fins hjelp for deg, du er jo et godt og omtenksomt menneske!

Det må da fins terapi for dette!! Men er det ikke slik at du er negativ til å oppsøke hjelp for disse problemene?

Du burde forresten ikke unnskyldt deg når din berusede venninne kommer med kritikk, man kan ikke stole på fulle mennesker.

De overdriver, noen blir aggressive også.

Jeg håper du tar imot hjelp og jeg lurer på hva dette kan skyldes? Altså tenkemåten din, det må gi veldig redusert livskvalitet!

Min autisme blir liksom et minimalt problem i forhold, jeg har det jo som oftest bekymringsfritt.

Håper du får hjelp med disse vrangtankene, det må være slitsomt å ha det sånn.

Det finnes da terapi for dette. Du skriver som om dette er helt hel unormalt. For vi som sliter psykisk, så er vel ingenting helt "normalt". Men på annen side, så er det helt "normalt" mye av det folk forskjellig sliter med. For det er alltid noen som kan kjenne seg igjen. 

 

I dette tilfellet, så handler det om at TS har fått bekreftet noe fra en venninne som hun allerede hadde mistanke om seg selv. Og selv om man har en anelse, så er det ikke alltid enkelt å høre det så direkte. Og har man en ekstremt lav selvfølelse, så er det iallefall ikke enkelt! Noe jeg antar da TS har. Og det er her terapien kommer inn. Det finnes massevis av hjelp å få. Jeg håper du finner det TS, som kan hjelpe deg for å endre på disse tankene dine, som ikke trenger overhodet være noen sannhet. 

[Madelenemie]

Det finnes da terapi for dette. Du skriver som om dette er helt hel unormalt. For vi som sliter psykisk, så er vel ingenting helt "normalt". Men på annen side, så er det helt "normalt" mye av det folk forskjellig sliter med. For det er alltid noen som kan kjenne seg igjen. 

 

I dette tilfellet, så handler det om at TS har fått bekreftet noe fra en venninne som hun allerede hadde mistanke om seg selv. Og selv om man har en anelse, så er det ikke alltid enkelt å høre det så direkte. Og har man en ekstremt lav selvfølelse, så er det iallefall ikke enkelt! Noe jeg antar da TS har. Og det er her terapien kommer inn. Det finnes massevis av hjelp å få. Jeg håper du finner det TS, som kan hjelpe deg for å endre på disse tankene dine, som ikke trenger overhodet være noen sannhet. 

Hei!

 

Ok kanskje jeg misforstod noe, men jeg har god kontakt med TS, da har hjulpet meg mye!

Både på forumet og på pm.

 

Jeg har foreslått terapi, det var TS selv som skrev noe om at ville ikke, eller klarte ikke.

Noe som er dumt, da lider slik jeg leser tekstene TS skriver.

 

Jeg leste jo om hendelsen med den fulle vennen, det svarte jeg jo på, ikke hør på..osv..

Men dette med jobben og kollegane sliter TS med fra før, jeg har lest andre tråder, lider generelt med å tenke at andre ikke liker, og det uten at noen har sagt et ord, det er det spesielle/merkelige.

 

Jeg har skrevet før at jeg vil og mener at TS skal søke hjelp og da er det vel terapi.

Håper du nå skjønner hva jeg mente og mener.

[Lillie83]

Hei!

 

Ok kanskje jeg misforstod noe, men jeg har god kontakt med TS, da har hjulpet meg mye!

Både på forumet og på pm.

 

Jeg har foreslått terapi, det var TS selv som skrev noe om at ville ikke, eller klarte ikke.

Noe som er dumt, da lider slik jeg leser tekstene TS skriver.

 

Jeg leste jo om hendelsen med den fulle vennen, det svarte jeg jo på, ikke hør på..osv..

Men dette med jobben og kollegane sliter TS med fra før, jeg har lest andre tråder, lider generelt med å tenke at andre ikke liker, og det uten at noen har sagt et ord, det er det spesielle/merkelige.

 

Jeg har skrevet før at jeg vil og mener at TS skal søke hjelp og da er det vel terapi.

Håper du nå skjønner hva jeg mente og mener.

Ja jeg forstår. Jeg kjenner jo ikke til TS personlig. Men ut ifra det hun skrev, og det du skriver. Så er det folk som er ekstremt opptatt hva andre syntes om enn. Jeg selv kjenner litt til det, men ikke i slik en grad. Tanken gangen i dette er jo at man ofte mistolker andre, og tenker veldig negativt om enn selv. Og mitt poeng var bare en bekreftelse til ditt innlegg, at ja, det finnes absolutt terapi for dette. Og jeg håper TS endrer mening om å søke hjelp, fordi det kan ikke annet enn å bedre hennes livskvalitet. Jeg tenker iallefall at det ikke skader å prøve! For det er som du sier ikke mye godt å gå rundt med en slik tankegang. 

[Madelenemie]

Ja jeg forstår. Jeg kjenner jo ikke til TS personlig. Men ut ifra det hun skrev, og det du skriver. Så er det folk som er ekstremt opptatt hva andre syntes om enn. Jeg selv kjenner litt til det, men ikke i slik en grad. Tanken gangen i dette er jo at man ofte mistolker andre, og tenker veldig negativt om enn selv. Og mitt poeng var bare en bekreftelse til ditt innlegg, at ja, det finnes absolutt terapi for dette. Og jeg håper TS endrer mening om å søke hjelp, fordi det kan ikke annet enn å bedre hennes livskvalitet. Jeg tenker iallefall at det ikke skader å prøve! For det er som du sier ikke mye godt å gå rundt med en slik tankegang. 

Nei det er ikke bra!

 

Selv forstår jeg det IKKE!!

 

Men det er leit at et så godt menneske strever slik!

 

Så prøv og overtale henne til å søke hjelp!

[umakenverdt]

Hei!

Nei jeg har det ikke på samme måte! Og jeg forstår ikke at det går an å gå rundt å tenke så ulogiske tanker.

De få jeg ikke liker har gjort noe konkret galt, feks at jeg har oppdaget at de lyver, eller er falske, det er noe konkret altså.

Det er veldig merkelig at du tenker sånn, men jeg leser jo at skrevet også " tolker" ting som blir sagt eller ikke sagt, helt absurd!

Det er nok sykdom, og jeg håper det fins hjelp for deg, du er jo et godt og omtenksomt menneske!

Det må da fins terapi for dette!! Men er det ikke slik at du er negativ til å oppsøke hjelp for disse problemene?

Du burde forresten ikke unnskyldt deg når din berusede venninne kommer med kritikk, man kan ikke stole på fulle mennesker.

De overdriver, noen blir aggressive også.

Jeg håper du tar imot hjelp og jeg lurer på hva dette kan skyldes? Altså tenkemåten din, det må gi veldig redusert livskvalitet!

Min autisme blir liksom et minimalt problem i forhold, jeg har det jo som oftest bekymringsfritt.

Håper du får hjelp med disse vrangtankene, det må være slitsomt å ha det sånn.

 

Takk. Jeg mener ikke å være vrang, men synes det er fryktelig skummelt å be om hjelp av noen. Jeg synes det er skremmende nok å be om hjelp her. Men her kan i alle fall mennesker velge å ikke lese innlegg dersom de synes jeg er ubehagelig slitsom. Og jeg synes det er godt å få korreksjon på enkelte ting jeg gjør og tenker, så jeg synes det er fint at du skriver så klare tilbakemeldinger..

Ved å be om hjelp er jeg dessuten redd det vil påvirke andre i enda større grad enn dersom jeg lar ting gå som det går. Da må jeg kanskje ta meg fri fra jobben, jeg tar opp andres tid, jeg tar plass.

 

Jeg synes også tankene er ganske irrasjonelle til tider. Men de er svært påtrengende, uansett og til tider er det svært vanskelig å ikke tro en del på dem likevel. Jeg er jo også klar over at det at jeg er så redd gjør at jeg trekker meg unna, noe som igjen kan føre til at andre tenker ille om meg, så det føles jo som en ond sirkel jeg ikke kommer ut av.

 

Jeg har prøvd å lese litt om ulike grader av autisme nå, og må si at det høres svært vanskelig ut å klare å forholde seg til verden rundt seg. Jeg er imponert over alt du får til.

[umakenverdt]

Det finnes da terapi for dette. Du skriver som om dette er helt hel unormalt. For vi som sliter psykisk, så er vel ingenting helt "normalt". Men på annen side, så er det helt "normalt" mye av det folk forskjellig sliter med. For det er alltid noen som kan kjenne seg igjen. 

 

I dette tilfellet, så handler det om at TS har fått bekreftet noe fra en venninne som hun allerede hadde mistanke om seg selv. Og selv om man har en anelse, så er det ikke alltid enkelt å høre det så direkte. Og har man en ekstremt lav selvfølelse, så er det iallefall ikke enkelt! Noe jeg antar da TS har. Og det er her terapien kommer inn. Det finnes massevis av hjelp å få. Jeg håper du finner det TS, som kan hjelpe deg for å endre på disse tankene dine, som ikke trenger overhodet være noen sannhet. 

 

Takk for svarene. Jeg synes som jeg skrev til Madelenemie at det å skulle be om hjelp fra noen, andre enn anonymt på internett virker som en umulig oppgave akkurat nå. Skulle ønske jeg klarte å ordne ting selv.

 

Kanskje det var fordi jeg allerede visste hvor negativt dette påvirket andre at jeg ikke ble så lei meg av kommentaren. Altså siden jeg allerede har tenkt at jeg er en negativ påvirkning på mine omgivelser er det ikke så vanskelig at noen sier det høyt heller. Det bekrefter bare mine tanker om det temaet. Men det fjerner ikke frykten for å være en dårlig kollega, og ha en dårlig påvirkning på andre. Det er så rart at det er mulig å være så redd for noe som allerede har skjedd på en måte. Det er veldig lite rasjonelt, men likevel synes jeg det er vanskelig å vite hvordan jeg skal håndtere.

[Madelenemie]

Takk. Jeg mener ikke å være vrang, men synes det er fryktelig skummelt å be om hjelp av noen. Jeg synes det er skremmende nok å be om hjelp her. Men her kan i alle fall mennesker velge å ikke lese innlegg dersom de synes jeg er ubehagelig slitsom. Og jeg synes det er godt å få korreksjon på enkelte ting jeg gjør og tenker, så jeg synes det er fint at du skriver så klare tilbakemeldinger..

Ved å be om hjelp er jeg dessuten redd det vil påvirke andre i enda større grad enn dersom jeg lar ting gå som det går. Da må jeg kanskje ta meg fri fra jobben, jeg tar opp andres tid, jeg tar plass.

 

Jeg synes også tankene er ganske irrasjonelle til tider. Men de er svært påtrengende, uansett og til tider er det svært vanskelig å ikke tro en del på dem likevel. Jeg er jo også klar over at det at jeg er så redd gjør at jeg trekker meg unna, noe som igjen kan føre til at andre tenker ille om meg, så det føles jo som en ond sirkel jeg ikke kommer ut av.

 

Jeg har prøvd å lese litt om ulike grader av autisme nå, og må si at det høres svært vanskelig ut å klare å forholde seg til verden rundt seg. Jeg er imponert over alt du får til.

det kan hende det er en ond sirkel du ikke kommer ut av. så ekstremt som du strever ville jeg selv ikke orket lenge:-?

jeg mener du MÅ søke hjelp!!

min autisme er, ok, problematisk, men på en helt annen måte, jeg strever mer i møte med lyder lys og lukter, stress og mas, men

jeg syns lettere enn om jeg skulle tenkt at de fleste ikke likte meg...:-( DET virker begrensende og vondt.

jeg tenker du bør gripe muligheten til å bli frisk! få et godt liv, hvis du ikke har en utviklingsforstyrrelse,,

jeg vil du skal det. jeg prøver så godt jeg kan å leve så rett jeg kan, men det fins ingen terapi, eller kur, mot autisme.

om du ikke gjør det for din egen del, skulle ønsle du gjorde det for min del:-) søk hjelp, få livet du fortjener og som ville gledet meg:-)

[Lillie83]

Takk for svarene. Jeg synes som jeg skrev til Madelenemie at det å skulle be om hjelp fra noen, andre enn anonymt på internett virker som en umulig oppgave akkurat nå. Skulle ønske jeg klarte å ordne ting selv.

 

Kanskje det var fordi jeg allerede visste hvor negativt dette påvirket andre at jeg ikke ble så lei meg av kommentaren. Altså siden jeg allerede har tenkt at jeg er en negativ påvirkning på mine omgivelser er det ikke så vanskelig at noen sier det høyt heller. Det bekrefter bare mine tanker om det temaet. Men det fjerner ikke frykten for å være en dårlig kollega, og ha en dårlig påvirkning på andre. Det er så rart at det er mulig å være så redd for noe som allerede har skjedd på en måte. Det er veldig lite rasjonelt, men likevel synes jeg det er vanskelig å vite hvordan jeg skal håndtere.

 

Hvem skulle vel ikke ønske at man bare kunne ordne ting selv.. Det å faktisk ta det steget å be om hjelp kan være vanskelig for veldig mange. Når man først har gjort det, så er det nok som ikke skjønner hvorfor de ikke gikk tidligere. Og det er veldig enkelt å kunne råde andre til det. Så jeg skjønner deg, og at dette er en av tingene du sliter med. Virker som du ikke ønsker å være en byrde for noen. Men hvis dette er din tankegang. Hvorfor ikke tenke slik; Hvis jeg ikke får hjelp, så vil jeg bli en større byrde. Jeg syntes det er vanskelig å skulle forholde meg til folk som unnskylder hele tiden at de er til. ( mrk, forholde seg, ikke misslike. )

 

Det er selvfølgelig fint at du kan finne hjelp og støtte på nettet. Men det gir deg antageligvis mer støtte enn hjelp. Og du har ikke noe konkret å få jobbet med. 

 

Du trenger heller ikke måtte ta deg fri fra jobb for å få hjelp. Går an å kombinere. Du har da fritid. Timer kan også foregå på ettermiddag. Og hadde alle skulle klart seg selv, så hadde det ikke vært behov for psykologer. Folk går da til psykologer for langt mindre ting....