Om å bli såret

[umakenverdt]

Det må i så fall bli terapi over nett eller telefon hos en privatpraktiserende psykolog. Det er det eneste jeg kan se er et reelt alternativ her jeg befinner meg akkurat nå. Men jeg er usikker på om jeg vil klare å ta de samtalene, sitter og vurderer frem og tilbake nå. Da kan jeg få en i en annen by enn meg, men usikker på om det er gjennomførbart. Det er jo også ganske dyrt, har ikke så god råd, men skal kunne spare dersom jeg finner ut av det. 

 

Det er det jeg tenker om en ond sirkel. Uansett hva jeg gjør vil jeg være til byrde for noen. Jeg har tenkt mye på at jeg vil kunne være en minst like stor byrde, dersom jeg ikke får noe hjelp eller klarer forandre meg på egenhånd. Uansett hvordan jeg snur meg vil jeg påvirke noen negativt, føler jeg går i minus hos andre uansett hva jeg gjør. Det er ikke slik at jeg tror andre hater meg eller misliker meg sterkt, men at jeg er et irritasjonsmoment i alle jeg møter sitt liv, som en irriterende flue. 

 

Jeg forsøker øve meg på å ikke unnskylde meg for det meste. Har fått en del kommentarer på at jeg unnskylder meg hele tiden, og prøver å la være. Likevel kommer det nesten automatisk i de fleste sammenhenger, og jeg mener det jo når jeg sier det. Jeg tror mange irriterer seg over det, og prøver hardt å la være i en del situasjoner.