Asperger og problemet med monolog

[Madelenemie]

Hei!

 

Igjen fikk jeg bekreftet hvorfor og hva som gjør meg til et uvanlig godt fungerende menneske med asperger/høytfungerende autisme. Grunnen er at jeg svarer adekvat på spørsmål, man kan føre en normal samtale med meg, og jeg setter ikke i gang med lange monologer og ignorerer hva andre sier/spør om. (forklarte min psykiater idag)  Pga av at mange med autisme, uavhengig av om de har høy IQ, er umulig å føre en samtale med, derfor har de heller ikke utbytte av samtaleterapi, det er forståelig.

 

De har svært få mennesker med asperger på nevrohabiliteringen som det er mulig å ha samtale med.

De fleste går sjelden ut av sin leilighet.

Derfor utreder de og følger de ikke opp videre, videre oppfølging skjer mest når det er snakk om medisinering av tilleggslidelser. En del har epilepsi, angst, tvang og depresjon.

 

Jeg er jo interessert i mennesker, jeg har de siste årene gått på besøk til andre mennesker inni mellom, truffet noen på kafe, jeg prøver å forstå dem! Jeg forstår mer, men jeg vil ikke skrive at jeg forstår mennesker, kun at jeg forstår mer. Jeg er gift og har blitt flink, i følge min psykiater, til å forstå feks barna.

Mye av løsningen har vært min psykiaters forklaringer av de mellommenneskelige relasjoner, menneskers tanker, handlingsmønstre og deres følelser.

 

Feks kan man føre en samtale med meg, der jeg lytter, svar kommer ofte et par dager senere, jeg må tenke alene. Mine sønner er mer preget av monologer, jeg pleier da si "hallo er det mulig at du hører hva jeg sier", da blir de paffe og sier, "ja selvsagt", men det går ikke lang tid så er de i gang igjen, lange utlegninger, så lange at man rett og slett må gjøre sine egne ting.

 

Det psykiateren gjør for min sønn er mye praktisk, de lager tabeller og tidsskjema, det fungerer fint, men føre en samtale med min sønn fikk ikke psykiateren til, han sier enten ingenting, eller snakker om sine interesser, men psykiateren sa, det kommer kanskje dit at de kan berøre noe ang mennesker.

 

Jeg blir ikke kvitt autisme, det skjønner jeg, men jeg er glad jeg er såpass godtfungerende til tross for høy autismeskår. Slik at jeg kan ha nytte av hva andre forklarer for meg om de mellommenneskelige relasjoner og de menneskelige følelser og reaksjoner. 

Endret 15. desember 2014 av Madelenemie

[gråstein]

Noen av oss holder ikke monolog, men sier veldig lite. Stort sett ingen ting.

[Madelenemie]

Noen av oss holder ikke monolog, men sier veldig lite. Stort sett ingen ting.

Jeg sa selv ingenting,

 

men så begynte jeg å skrive ,i dyp fortvilelse, etter ca 5-6 år snakket jeg fordi mailen ikke ble sendt, og min psykiater sa dette går bra.

 

Så enig i det, tror min psykiater glemte akkurat det aspektet.

 

Det vanligste, det de erfarer, kanskje fordi slitsomt er de med laange monologer, som man ikke når inn til.

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke kalle det en "samtale" hvis du ikke kommer med et svar før om noen dager? En samtale vil jeg tenke foreløper slik at begge spør og svarer samtidig. For eksempel slik:

 

- Hei. Hvordan går det med deg?

- Jotakk, det går fint.

- Og med deg?

- Takk,  det går også fint, men jeg har litt mye å gjøre nå før jul

- Ja, det har jeg også. Jeg baker en del og så er det skoleavslutninger for ungene, det er litt sitsomt når alt kommer på en gang. 

- Ja, jeg er enig..... 

etc.

Hvis jeg måtte ha ventet en dag eller to på svar her, ville jeg ikke kalt det en samtale. 

Anonymous poster hash: f01cf...74b

[gråstein]

 

Jeg vil ikke kalle det en "samtale" hvis du ikke kommer med et svar før om noen dager? En samtale vil jeg tenke foreløper slik at begge spør og svarer samtidig. For eksempel slik:

 

- Hei. Hvordan går det med deg?

- Jotakk, det går fint.

- Og med deg?

- Takk,  det går også fint, men jeg har litt mye å gjøre nå før jul

- Ja, det har jeg også. Jeg baker en del og så er det skoleavslutninger for ungene, det er litt sitsomt når alt kommer på en gang. 

- Ja, jeg er enig..... 

etc.

Hvis jeg måtte ha ventet en dag eller to på svar her, ville jeg ikke kalt det en samtale. 

 

 

Hva er poenget med den type samtaler? Det er jo bare innholdsløst pjatt.

[AnonymBruker]

Hva er poenget med den type samtaler? Det er jo bare innholdsløst pjatt

 

Enig i at det er innholdsløst pjatt, men det var ikke poenget mitt. Poenget var å illustrere at man spør og svarer fortløpende. Jeg kan også illusterer det slik: 

Person A: Bla bla bla

Person B: Bla bla bla

Person A: Bla bla bla

Person B: Bla bla bla

osv

Poenget er at jeg knapt vil kalle det en samtale om person A venter en dag eller to med å svare person B.

 

Men - for å svare på spørsmålet ditt. Poenget med slikt "innholdsløst pjatt" som jeg viste i forrige svar er ofte å skape relasjoner, god stemning, bli kjent etc. Det kalles ofte en fatisk språkfunksjon. Se her: http://ndla.no/nb/node/63264?fag=6118

 

 

Anonymous poster hash: f01cf...74b

[Caylee]

Hei!

 

Igjen fikk jeg bekreftet hvorfor og hva som gjør meg til et uvanlig godt fungerende menneske med asperger/høytfungerende autisme. Grunnen er at jeg svarer adekvat på spørsmål, man kan føre en normal samtale med meg, og jeg setter ikke i gang med lange monologer og ignorerer hva andre sier/spør om. (forklarte min psykiater idag)  Pga av at mange med autisme, uavhengig av om de har høy IQ, er umulig å føre en samtale med, derfor har de heller ikke utbytte av samtaleterapi, det er forståelig.

 

De har svært få mennesker med asperger på nevrohabiliteringen som det er mulig å ha samtale med.

De fleste går sjelden ut av sin leilighet.

Derfor utreder de og følger de ikke opp videre, videre oppfølging skjer mest når det er snakk om medisinering av tilleggslidelser. En del har epilepsi, angst, tvang og depresjon.

 

Jeg er jo interessert i mennesker, jeg har de siste årene gått på besøk til andre mennesker inni mellom, truffet noen på kafe, jeg prøver å forstå dem! Jeg forstår mer, men jeg vil ikke skrive at jeg forstår mennesker, kun at jeg forstår mer. Jeg er gift og har blitt flink, i følge min psykiater, til å forstå feks barna.

Mye av løsningen har vært min psykiaters forklaringer av de mellommenneskelige relasjoner, menneskers tanker, handlingsmønstre og deres følelser.

 

Feks kan man føre en samtale med meg, der jeg lytter, svar kommer ofte et par dager senere, jeg må tenke alene. Mine sønner er mer preget av monologer, jeg pleier da si "hallo er det mulig at du hører hva jeg sier", da blir de paffe og sier, "ja selvsagt", men det går ikke lang tid så er de i gang igjen, lange utlegninger, så lange at man rett og slett må gjøre sine egne ting.

 

Det psykiateren gjør for min sønn er mye praktisk, de lager tabeller og tidsskjema, det fungerer fint, men føre en samtale med min sønn fikk ikke psykiateren til, han sier enten ingenting, eller snakker om sine interesser, men psykiateren sa, det kommer kanskje dit at de kan berøre noe ang mennesker.

 

Jeg blir ikke kvitt autisme, det skjønner jeg, men jeg er glad jeg er såpass godtfungerende til tross for høy autismeskår. Slik at jeg kan ha nytte av hva andre forklarer for meg om de mellommenneskelige relasjoner og de menneskelige følelser og reaksjoner. 

Jeg syns det er så bra du klarer deg så fint.

Nei, det blir man ikke kvitt. Så det er bra du gjør ditt beste i situasjonen. Det virker som du er flink til å finne gode løsninger på problemer

[gråstein]

Men - for å svare på spørsmålet ditt. Poenget med slikt "innholdsløst pjatt" som jeg viste i forrige svar er ofte å skape relasjoner, god stemning, bli kjent etc. Det kalles ofte en fatisk språkfunksjon. 

 

 

Joda, men det forutsetter jo at man er interessert i å skape relasjoner og bli kjent.

[Cilien]

Joda, men det forutsetter jo at man er interessert i å skape relasjoner og bli kjent.

 

Ja, det har du helt rett i - det er ikke alltid jeg er så interessert i det heller 

[Madelenemie]

Hva er poenget med den type samtaler? Det er jo bare innholdsløst pjatt.

Enig!

 

Men det er det som gjør de så vanskelige, man må komme på pjattet også etter det huske pjattet til neste gang, og si det uten at man ser likegyldig/ eller uinteressert ut. Det er ikke så lett å huske ting som virker meningsløse eller som man ikke er interessert i.

 

Jeg har vent meg til en del av det feks når noen spør hvordan går det med meg, kan jeg huske på å stille spørsmålet tilbake, men da er jeg veldig bevisst å gjøre dette tankemessig, det kommet ikke uten at jeg tenker.

 

Min psykiater sa noe om at mens andre ikke trenger tenke på sånt, så må vi med asperger tenke og bruke andre analysemetoder for å komme på hva vi skal si/svare i en samtale.

Jeg liker best å snakke det jeg har lest en del om eller skrevet om, da går det bedre.

Da kommer ordene ut korrekt.

[Madelenemie]

Jeg syns det er så bra du klarer deg så fint.

Nei, det blir man ikke kvitt. Så det er bra du gjør ditt beste i situasjonen. Det virker som du er flink til å finne gode løsninger på problemer

Hei!

 

Ja jeg har lært det av min psykiater.

 

Så er jeg flink til å systematisere informasjonen min psykiater har gitt meg.

[Madelenemie]

Joda, men det forutsetter jo at man er interessert i å skape relasjoner og bli kjent.

Hei!

 

Jeg lurer noen ganger på hva jeg selv er interessert i.

 

Jeg liker ordne opp praktisk for mennesker, men snakke sammen, det syns jeg blir vrient, når man ikke på forhånd har bestemt et tema. Det er derfor jeg liker være sosial i autismegruppen, fordi man kan forberede seg på tema før man kommer.

Før var det helt bestemt og taleliste man skrev seg opp på, det likte jeg best, nå går jeg i en fleksibel gruppe, der man får snakke litt fritt, det syns ikke jeg er så ok, men jeg prøver venne meg til økt fleksibilitet og jeg mestrer det sånn passe, men jeg foretrekker grupper og samtaler som er strukturerte.

 

Min psykiater sa på mandag at jeg absolutt er sosial når jeg driver og hjelper mennesker praktisk, hun syns dette var virkelig å være både medmenneske og venn.

Endret 16. desember 2014 av Madelenemie