Streng svigerinne

[DoleMari]

Hun presiserer liksom at jeg har en psykisk lidelse og hvor viktig det er for folk med psykiske lidelser å være i jobb. Arb.giveren min har visst vært veldig tolerante ovenfor meg.. Hun jobber selv med slike saker. For min del er den største delen søvnproblemene og mange "traumer" som har gjort at jeg i perioder ikke har fungert ordentlig. Det er rart at en i familien ikke ser den biten?? Kun at det er noe galt med meg. Har aldri hatt noe forståelse for ting som har skjedd.

 

Jeg får vel prøve å beholde jobben. Bryr meg liksom ikke om noen ting lenger. Den eneste som forstår meg er psykologen, men hun er nok for snill ( ifølge min svigerinne). Trengs vel litt mer krav.

Livet er et slit! Kanskje hun egentlig har rett og jeg trenger litt push?! Det føles bare ikke noe ok å ha en "streng" svigerinne som alltid vet best:((

[Gjest Gargamel]

Det var leit å høre at du har et sånt troll som svigerinne. Er hun storesøster? De er ofte ganske arrogante. Ingen ting å gjøre med det.

[DoleMari]

Det var leit å høre at du har et sånt troll som svigerinne. Er hun storesøster? De er ofte ganske arrogante. Ingen ting å gjøre med det.

Menter du det eller var du ironisk ?

Hun er enebarn.

[DoleMari]

Menter du det eller var du ironisk ?

Hun er enebarn.

Jeg synes nesten synd på dem som har det "håpløse" tilfellet meg i familien. De som setter pris på meg er tantebarna mine som jeg uendelig glad i. Føler meg som en liten dritt, rett og slett:(

[Gjest Gargamel]

Menter du det eller var du ironisk ?

Hun er enebarn.

Jeg er ikke ironisk. Jeg vet hvordan det er å bli invadert og føler med deg.

[umakenverdt]

Jeg føler med deg, det må være vanskelig å få høre slike ting i familiesammenheng. Jeg vet jo ikke hva hun ønsker å oppnå med sine uttalelser, men det kan være hun tror at du ikke påvirkes negativt av disse uttalelsene. Hvis hun jobber med slike saker, kan det hende at hun tror hun hjelper med sine kommentarer, og ikke ser hvordan de påvirker deg? Men jeg kjenner henne selvsagt ikke, og vet ikke hvordan kommentarene kommer.

 

Nå er helt sikkert ikke jeg den rette til å uttale meg, men kan det hende at du kan si at dette ønsker du ikke å snakke om akkurat nå. Eller vri samtalen over på et annet tema? Jeg skjønner at det ikke kan være lett å si slike ting, men hvis hun ikke vet hva hun gjør kan det kanskje hjelpe.

 

Men ville uansett bare uttrykke at jeg har stor forståelse for at det må være veldig vanskelig.

[DoleMari]

Jeg er ikke ironisk. Jeg vet hvordan det er å bli invadert og føler med deg.

Puh, takk:)

[DoleMari]

Jeg føler med deg, det må være vanskelig å få høre slike ting i familiesammenheng. Jeg vet jo ikke hva hun ønsker å oppnå med sine uttalelser, men det kan være hun tror at du ikke påvirkes negativt av disse uttalelsene. Hvis hun jobber med slike saker, kan det hende at hun tror hun hjelper med sine kommentarer, og ikke ser hvordan de påvirker deg? Men jeg kjenner henne selvsagt ikke, og vet ikke hvordan kommentarene kommer.

 

Nå er helt sikkert ikke jeg den rette til å uttale meg, men kan det hende at du kan si at dette ønsker du ikke å snakke om akkurat nå. Eller vri samtalen over på et annet tema? Jeg skjønner at det ikke kan være lett å si slike ting, men hvis hun ikke vet hva hun gjør kan det kanskje hjelpe.

 

Men ville uansett bare uttrykke at jeg har stor forståelse for at det må være veldig vanskelig.

Takk!

Det som er dumt er at jeg har rådført meg med henne veldig ofte. Da virker jeg sikkert litt usikker, som jeg jo er også. Hun er så sikker bestanding. Hun har pushet meg litt i forhold til jobb fordi hun har sett at sånne saker kan ende med oppsigelse ( langtidsfravær), så det kan hende hun mener det godt. Men hun vil bare ikke forstå at noe av problemet mitt er min søvnlidelse. Hun ser på meg som lat. Dem sier også indirekte at jeg ikke bør få barn, det har jeg skjønt for lenge siden, så det har jeg ikke turt å tenke på en gang. Jeg som har venninner som sier at DU burde få barn. Men jeg er vel for energiløs og for mye angst.

 

Jeg tok abort for noen år siden, og broren min skulle hente meg, men han ringte og sa at det var så langt kø, og om jeg kunne komme meg hjem på egenhånd. Det var langt å reise. Det er bare så mange sånne ting hvor jeg føler dem aldri stiller opp meg.

Hun er så snerpete. Jeg har hatt noen kofrontasjoner hvor jeg har blitt ordentlig sinna på henne, men vi har alltid gått videre og vært like gode "venner". Hun tok det nemlig for gitt at tanter skulle være barnevakt, og jeg skulle begynne å få betaling for det også? ... Har passet dem mange langhelger, frivillig selvsagt:) Men dem har aldri kjøpt så mye som en liten ting til meg på reiser som takk for hjelpen. Det synes jeg er litt smålig. Det hadde vært hyggelig å bli litt "sett". Ungene får gaver, jeg har aldri fått noe.

[DoleMari]

Takk!

Det som er dumt er at jeg har rådført meg med henne veldig ofte. Da virker jeg sikkert litt usikker, som jeg jo er også. Hun er så sikker bestanding. Hun har pushet meg litt i forhold til jobb fordi hun har sett at sånne saker kan ende med oppsigelse ( langtidsfravær), så det kan hende hun mener det godt. Men hun vil bare ikke forstå at noe av problemet mitt er min søvnlidelse. Hun ser på meg som lat. Dem sier også indirekte at jeg ikke bør få barn, det har jeg skjønt for lenge siden, så det har jeg ikke turt å tenke på en gang. Jeg som har venninner som sier at DU burde få barn. Men jeg er vel for energiløs og for mye angst.

 

Jeg tok abort for noen år siden, og broren min skulle hente meg, men han ringte og sa at det var så langt kø, og om jeg kunne komme meg hjem på egenhånd. Det var langt å reise. Det er bare så mange sånne ting hvor jeg føler dem aldri stiller opp meg.

Hun er så snerpete. Jeg har hatt noen kofrontasjoner hvor jeg har blitt ordentlig sinna på henne, men vi har alltid gått videre og vært like gode "venner". Hun tok det nemlig for gitt at tanter skulle være barnevakt, og jeg skulle begynne å få betaling for det også? ... Har passet dem mange langhelger, frivillig selvsagt:) Men dem har aldri kjøpt så mye som en liten ting til meg på reiser som takk for hjelpen. Det synes jeg er litt smålig. Det hadde vært hyggelig å bli litt "sett". Ungene får gaver, jeg har aldri fått noe.

Må presisere at jeg ikke har spurt om betaling noen gang, men om hun kunne kjøpe med noe for meg og legge ut:( Det var jo egentlig dumt når jeg ikke hadde råd der og da.

[umakenverdt]

Takk!

Det som er dumt er at jeg har rådført meg med henne veldig ofte. Da virker jeg sikkert litt usikker, som jeg jo er også. Hun er så sikker bestanding. Hun har pushet meg litt i forhold til jobb fordi hun har sett at sånne saker kan ende med oppsigelse ( langtidsfravær), så det kan hende hun mener det godt. Men hun vil bare ikke forstå at noe av problemet mitt er min søvnlidelse. Hun ser på meg som lat. Dem sier også indirekte at jeg ikke bør få barn, det har jeg skjønt for lenge siden, så det har jeg ikke turt å tenke på en gang. Jeg som har venninner som sier at DU burde få barn. Men jeg er vel for energiløs og for mye angst.

 

Jeg tok abort for noen år siden, og broren min skulle hente meg, men han ringte og sa at det var så langt kø, og om jeg kunne komme meg hjem på egenhånd. Det var langt å reise. Det er bare så mange sånne ting hvor jeg føler dem aldri stiller opp meg.

Hun er så snerpete. Jeg har hatt noen kofrontasjoner hvor jeg har blitt ordentlig sinna på henne, men vi har alltid gått videre og vært like gode "venner". Hun tok det nemlig for gitt at tanter skulle være barnevakt, og jeg skulle begynne å få betaling for det også? ... Har passet dem mange langhelger, frivillig selvsagt:) Men dem har aldri kjøpt så mye som en liten ting til meg på reiser som takk for hjelpen. Det synes jeg er litt smålig. Det hadde vært hyggelig å bli litt "sett". Ungene får gaver, jeg har aldri fått noe.

Jeg synes det høres ut som en tøff familiesituasjon for deg. Når det gjelder dette med råd, kan det være at hun er "litt blind" for hva hun faktisk sier, og hvordan det kan være sårende, hvis dette er noe hun jobber mye med. Men det er uansett trist at hun ikke oppfatter hvordan dette påvirker deg, og at det hun faktisk sier er sårende, og i verste fall kan virke mot sin hensikt. Men som nevnt er det jo ikke sikkert at det er slik, jeg vet bare at enkelte har det med å være litt følelsesløse når de snakker om noe de jobber med og som andre sliter med, eksempelvis økonomistyring.

 

Jeg synes det andre du skriver er minst like vanskelig. Det høres veldig trist ut. Jeg synes bare det er vanlig høflighet å vise litt takknemlighet overfor mennesker som hjelper en. Det skal ikke så mye til for å vise at man setter pris på andres hjelp. Det høres kanskje ut som de er litt inne i sin egen boble og ikke helt ser at det de gjør og forventer påvirker andre. Historien om broren din syntes jeg var vond å lese, jeg skjønner at det må ha gjort vondt at han ikke stilte opp for deg i en slik situasjon når du hadde behov for det.

[DoleMari]

Jeg synes det høres ut som en tøff familiesituasjon for deg. Når det gjelder dette med råd, kan det være at hun er "litt blind" for hva hun faktisk sier, og hvordan det kan være sårende, hvis dette er noe hun jobber mye med. Men det er uansett trist at hun ikke oppfatter hvordan dette påvirker deg, og at det hun faktisk sier er sårende, og i verste fall kan virke mot sin hensikt. Men som nevnt er det jo ikke sikkert at det er slik, jeg vet bare at enkelte har det med å være litt følelsesløse når de snakker om noe de jobber med og som andre sliter med, eksempelvis økonomistyring.

 

Jeg synes det andre du skriver er minst like vanskelig. Det høres veldig trist ut. Jeg synes bare det er vanlig høflighet å vise litt takknemlighet overfor mennesker som hjelper en. Det skal ikke så mye til for å vise at man setter pris på andres hjelp. Det høres kanskje ut som de er litt inne i sin egen boble og ikke helt ser at det de gjør og forventer påvirker andre. Historien om broren din syntes jeg var vond å lese, jeg skjønner at det må ha gjort vondt at han ikke stilte opp for deg i en slik situasjon når du hadde behov for det.

Tusen takk for godhet og omtanken:)Det var godt å lese.

Godt at du "rydder" litt i det du skriver. Det første avsnittet kan jeg forstå fra hennes side, men det sist avsnittet synes jeg er vondere. Da føler jeg mer at dem ikke bryr seg om meg. Jeg bryr meg jo veldig om dem, spesielt barna da. Men dem har så mye å gjøre hele tiden at jeg tror også dem er i sin egen boble. Jeg ser jo dynamikken når jeg er hos dem. Føler meg som verdens lateste når jeg er der. Det er gjerne jogging før frokost og lang tur senere på dagen og aktivteter hit og tid.. jeg lever et iiv uten barn som er langt unna det. Men samtidig tror jeg ungene liker å slappe av med meg. Jeg har med spa-ting til dem og sånne ting og så baker vi og bare tar det med ro:))

[umakenverdt]

Tusen takk for godhet og omtanken:)Det var godt å lese.

Godt at du "rydder" litt i det du skriver. Det første avsnittet kan jeg forstå fra hennes side, men det sist avsnittet synes jeg er vondere. Da føler jeg mer at dem ikke bryr seg om meg. Jeg bryr meg jo veldig om dem, spesielt barna da. Men dem har så mye å gjøre hele tiden at jeg tror også dem er i sin egen boble. Jeg ser jo dynamikken når jeg er hos dem. Føler meg som verdens lateste når jeg er der. Det er gjerne jogging før frokost og lang tur senere på dagen og aktivteter hit og tid.. jeg lever et iiv uten barn som er langt unna det. Men samtidig tror jeg ungene liker å slappe av med meg. Jeg har med spa-ting til dem og sånne ting og så baker vi og bare tar det med ro:))

 

Det er jo fint å huske på at selv om noen lever i sin egen boble, og dermed ofte ikke tar hensyn, betyr det ikke nødvendigvis at de ikke bryr seg. Kanskje de ikke ser at de ikke forteller deg at de setter pris på at du hjelper til med barna og gir dem en god opplevelse. De kan være så stresset for det de selv skal gjøre at de glemmer helt å uttrykke sin takknemlighet. Hvorvidt det er tilfellet med din familie kan jeg selvsagt ikke vite, men jeg tror det finnes mange slike familier. Og jeg tror mange ikke tenker over at de forventer en del uten å vise takknemlighet, nettopp fordi de er stresset og litt avhengig av hjelpen de får. 

 

Jeg synes i alle fall du virker som en veldig hyggelig tante, som gjør barnas liv litt hyggeligere  

[DoleMari]

Det er jo fint å huske på at selv om noen lever i sin egen boble, og dermed ofte ikke tar hensyn, betyr det ikke nødvendigvis at de ikke bryr seg. Kanskje de ikke ser at de ikke forteller deg at de setter pris på at du hjelper til med barna og gir dem en god opplevelse. De kan være så stresset for det de selv skal gjøre at de glemmer helt å uttrykke sin takknemlighet. Hvorvidt det er tilfellet med din familie kan jeg selvsagt ikke vite, men jeg tror det finnes mange slike familier. Og jeg tror mange ikke tenker over at de forventer en del uten å vise takknemlighet, nettopp fordi de er stresset og litt avhengig av hjelpen de får. 

 

Jeg synes i alle fall du virker som en veldig hyggelig tante, som gjør barnas liv litt hyggeligere

Hjertelig takk:) Det hjelper å få litt utenfra meninger av og til.

Det er vel noe i alle familier tenker jeg:) Jeg får iallfall bli litt mer klar og tydelig selv. Og så er jo kontakter jeg har med barna der det beste jeg kan få

[laban]

Hun tok det nemlig for gitt at tanter skulle være barnevakt, og jeg skulle begynne å få betaling for det også? ... Har passet dem mange langhelger, frivillig selvsagt Men de har aldri kjøpt så mye som en liten ting til meg på reiser som takk for hjelpen. Det synes jeg er litt smålig. Det hadde vært hyggelig å bli litt "sett". Ungene får gaver, jeg har aldri fått noe.

Hvis min søster eller svigerinne hadde passet barn for meg mens jeg var ute og reiste, hadde jeg selvfølgelig både godtgjort det på en eller annen måte (ikke nødvendigvis betalt pr. time, men gitt dem rikelig med penger "til å finne på noe med ungene i helgen" for å sikre at de ikke hadde direkte utgifter) og hatt med noe (og da atskillig mer enn noe symbolsk fra flyplassen) til barnevakten når jeg kom hjem.  Spesielt hvis den andre parten ikke hadde barn som jeg kunne passe en annen gang. 

 

Sånn tror jeg virkelig de fleste ville tenkt.

[DoleMari]

Hvis min søster eller svigerinne hadde passet barn for meg mens jeg var ute og reiste, hadde jeg selvfølgelig både godtgjort det på en eller annen måte (ikke nødvendigvis betalt pr. time, men gitt dem rikelig med penger "til å finne på noe med ungene i helgen" for å sikre at de ikke hadde direkte utgifter) og hatt med noe (og da atskillig mer enn noe symbolsk fra flyplassen) til barnevakten når jeg kom hjem.  Spesielt hvis den andre parten ikke hadde barn som jeg kunne passe en annen gang. 

 

Sånn tror jeg virkelig de fleste ville tenkt.

Jeg er helt enig med deg. Det er sånn jeg også tenker. Det ville vært så hyggelig å gi noe som takk for hjelpen! Og da snakker vi ikke om penger ( det hadde kanskje ikke føltes så ok siden det er familen). Men en fin ting som takk for hjelpen. Det trengte ikke vært hver gang engang, men når de har vært i i utlandet! Jeg skjønner ikke helt tankegangen?!?