13-åring med liten penis

[pappan1974]

Hei. Er far til en 13-årig gutt.

Jeg uroer meg en del over at min gutt har en liten penis.

Penisen er ca 2-3cm.

Er det slik han er skal vi sef akseptere situasjonen, og ikke gjøre noe mer ut av det.

Min uro handler om i tilfelle det er noe vi som forelder bør gjøre. F.eks. kan det finnes medisinske grunner til at kjønnsorgan ikke får utvikles normalt slik at vi bør kontakte legen?

Husker ikke helt hvordan jeg selv var i den alderen, men jeg har nå som voksen en penis på litt under gjennomsnittlig størrelse.

[Lillemus]

Sier gutten noe om det selv? Det kan jo være temmelig stor forskjell på en slapp og ergirert penis, men 2-3 cm høres uansett ganske så lite ut, selv om den sikkert kan vokse en del ennå.

[Gjest Gargamel]

Har han kommet langt i puberteten?

[pappan1974]

Han sier inget om dette selv, men jeg er jo redd at en liten kommentar ifra venner fort kan feste seg i han.

Angående puberteten mener vi han er nok så sein. De eneste tegnene vi sett(kjent) så langt er litt svett-lukt. Har ikke heller lagt merke til noe seksuellt. Selv om han naturligvis da vil være nokså privat vil jeg tru man ser, eller aner, noe.

[AnonymBruker]

http://www.ung.no/pubertet/2653_Penisutvikling_og_penisstørrelse.html

Anonymous poster hash: b5be2...c71

[AnonymBruker]

Min gutt var også slik. Han ble undersøkt da han var to år, og skulle bli innkalt igjen i tiårsalderen. Det ble glemt bort, og jeg syntes det var vanskelig å snakke med legen om det. Jeg sa aldri noe til gutten om det, og han fortalte aldri om at noen ertet ham. Jeg nevnte det til slutt for fastlegen, og hun sa at han kunne undersøkes hvis han ville det selv. Det ble det ikke noe av.

Den gangen på sykehuset da han var to, sa barnelegen at det var en fordel om han kom seint i puberteten. Og heldigvis - i løpet av det året han var 14 kom puberteten for fullt, og jeg tror alt er greit nå. Han viser seg ikke naken lenger (etter puberteten inntraff), men jeg ser ham jo i bokseren.

Jeg forstår at du er bekymret, for det var jeg også. Du kan nevne det for legen, men skal han undersøkes, må du jo snakke med gutten også. Og da må du veie for og i mot om det å nevne dette vil gagne ham eller om det vil være med på å problematisere noe han kanskje ikke synes er noe problem!

Anonymous poster hash: 32238...d4e

[pappan1974]

  AnonymBruker skrev (På 18.12.2014 den 22.43):

Min gutt var også slik. Han ble undersøkt da han var to år, og skulle bli innkalt igjen i tiårsalderen. Det ble glemt bort, og jeg syntes det var vanskelig å snakke med legen om det. Jeg sa aldri noe til gutten om det, og han fortalte aldri om at noen ertet ham. Jeg nevnte det til slutt for fastlegen, og hun sa at han kunne undersøkes hvis han ville det selv. Det ble det ikke noe av.

Den gangen på sykehuset da han var to, sa barnelegen at det var en fordel om han kom seint i puberteten. Og heldigvis - i løpet av det året han var 14 kom puberteten for fullt, og jeg tror alt er greit nå. Han viser seg ikke naken lenger (etter puberteten inntraff), men jeg ser ham jo i bokseren.

Jeg forstår at du er bekymret, for det var jeg også. Du kan nevne det for legen, men skal han undersøkes, må du jo snakke med gutten også. Og da må du veie for og i mot om det å nevne dette vil gagne ham eller om det vil være med på å problematisere noe han kanskje ikke synes er noe problem!

Anonymous poster hash: 32238...d4e

Takk for et fint svar!

Du verkar ha vært i samme situasjon som oss. Men, sa barnelegen noe om hva som kan gjøres i tilfelle de gjør noe?

Å ta det opp med gutten uten at han nevnt det er nok uaktuellt, men hvis det blir et tema er det veldig nyttig å vite om det kan gjøres noe med.

[AnonymBruker]

  pappan1974 skrev (På 20.12.2014 den 10.27):

Takk for et fint svar!

Du verkar ha vært i samme situasjon som oss. Men, sa barnelegen noe om hva som kan gjøres i tilfelle de gjør noe?

Å ta det opp med gutten uten at han nevnt det er nok uaktuellt, men hvis det blir et tema er det veldig nyttig å vite om det kan gjøres noe med.

Anonymous poster hash: 32238...d4e

[AnonymBruker]

Merkelig at svaret jeg la inn for et par dager siden forsvant!

 

Dette er jo lenge siden, men jeg mener at barnelegen som undersøkte ham da han var to år, sa at det kunne være aktuelt med hormonbehandling. Dette måtte da startes i forkant av puberteten, eller i alle fall helt i begynnelsen. Jeg syntes det hørtes litt nifst ut, og er nå glad for at han slapp å måtte ta dette. Jeg forstod det slik at for de aller fleste så ordner kroppen det selv, slik at de som voksne kommer inn i normalområdet. Men det vil jo alltid være noen som er utenfor normalområdet, statistisk sett.

 

Jeg syntes dette var vanskelig å gjøre noe med, bl.a. fordi, som jeg skrev, at jeg aldri opplevde at han selv så på dette som noe problem, og han nevnte aldri noe om at noen sa noe stygt til ham om dette. Vet ikke om du ble særlig klokere av det jeg skrev. Håper det går greit for gutten din, uansett om du tar ham med til legen eller bare lar kroppen ordne opp i det selv!

Anonymous poster hash: 32238...d4e

[pappan1974]

Takk igjen, ja det verkar som vi er/vært i samme situasjon og at det ikke finnes noe fasit-svar.

[gyrken]

Såvidt jeg vet må eventuell behandling skje før puberteten starter.

[laban]

  gyrken skrev (På 21.3.2015 den 19.30):

Såvidt jeg vet må eventuell behandling skje før puberteten starter.

Hei, gyrken Det var virkelig en stund siden. Går det bra med deg og gutta?

[gyrken]

Hei laban! Alt bra med meg og familien! Alt bra hos deg også? Hyggelig med noen kjente "ansikter" når man stikker innom.

[laban]

  gyrken skrev (På 21.3.2015 den 19.35):

Hei laban! Alt bra med meg og familien! Alt bra hos deg også? Hyggelig med noen kjente "ansikter" når man stikker innom.

Jotakk - minstemann ble nettopp 16 år, så selv vi er forlengst ferdig med småbarnsperioden. Jeg har vært her siden han var i magen min, det er rart å tenke på. Den eldste har flyttet forlengst, er samboer og veldig snart ferdig utdannet journalist. Tiden går Endret 21. mars 2015 av laban

[gyrken]

  laban skrev (På 21.3.2015 den 19.50):

Jotakk - minstemann ble nettopp 16 år, så selv vi er forlengst ferdig med småbarnsperioden. Jeg har vært her siden han var i magen min, det er rart å tenke på. Den eldste har flyttet forlengst, er samboer og veldig snart ferdig utdannet journalist. Tiden går

 

Mine er tenåringer begge to. Veldig deilig å ikke ha småbarn mer. Heldigvis ligner de ikke så mye på moren sin, for begge to er snille og greie (enn så lenge ihvertfall). 

 

Får vi kjeft her nå om vi prater i trådene?