MD - hjelp til ektefelle og barn?

[Gjest Ektefellen]

Min kone fikk for vel et år siden diagnosen manisk depressiv. Da hadde hun vært syk et år allerede. I tiden etter har hun vært periodevis dårlig - med en svært dårlig periode akkurat nå.

Jeg og barna (7 og 3 år) har levd med dette i snart 2,5 år og begynner å bli svært slitne og nedbrutte. Vi får liten eller ingen hjelp - vi behøver det - for å forstå om og hvordan vi kan leve med dette og hvordan sykdommen arter seg - og hvordan vi skal forholde oss til den og henne.

Finnes det slik tilbud for pårørende? Er det noen som vet?

[Gemini]

Får din kone hjelp i form av medisiner eller annet?

[Gjest Ektefellen]

Får din kone hjelp i form av medisiner eller annet?

Ja, hun får hjelp - litium og Zyprexa per i dag - ög har nylig gjenopptatt kontakt med fastlege og psykiatrisk poliklinikk.¨

Men hun har nektet å ta medisiner i 6 måneder og har nå begynt å bli syk. Hun har heller ikke gått til avtalt behandling i denne perioden.

Jeg har fått være tilstede under besøkene hos fastlege - og det er fint. Problemet er at der handler alt (naturlig nok) om henne og hennes sykdom - og lite om hvordan jeg og ungene har det.

[Gjest Ektefellen]

Ja, hun får hjelp - litium og Zyprexa per i dag - ög har nylig gjenopptatt kontakt med fastlege og psykiatrisk poliklinikk.¨

Men hun har nektet å ta medisiner i 6 måneder og har nå begynt å bli syk. Hun har heller ikke gått til avtalt behandling i denne perioden.

Jeg har fått være tilstede under besøkene hos fastlege - og det er fint. Problemet er at der handler alt (naturlig nok) om henne og hennes sykdom - og lite om hvordan jeg og ungene har det.

Det hører også med til situasjonen at hun har begynt å drikke - ikke mye, men hun kjører når hun drikker og har begynt å gjemme alkohol i huset.

[Gemini]

Ja, hun får hjelp - litium og Zyprexa per i dag - ög har nylig gjenopptatt kontakt med fastlege og psykiatrisk poliklinikk.¨

Men hun har nektet å ta medisiner i 6 måneder og har nå begynt å bli syk. Hun har heller ikke gått til avtalt behandling i denne perioden.

Jeg har fått være tilstede under besøkene hos fastlege - og det er fint. Problemet er at der handler alt (naturlig nok) om henne og hennes sykdom - og lite om hvordan jeg og ungene har det.

Det jeg mente var at om hun ikke får (eller vil ta) medisiner, så kunne det å komme igang (igjen) med riktige medisiner i seg selv være til hjelp for dere andre i familien. At hun ble mer stabil og at situasjonen ble mer normal for alle i familien.

Jeg håper Nils H. Dahl eller andre kan gi deg et bedre svar enn hva jeg kvalifisert til... :-)

[hustru]

Det hører også med til situasjonen at hun har begynt å drikke - ikke mye, men hun kjører når hun drikker og har begynt å gjemme alkohol i huset.

Min mann har vært syk i 7 år. Vi har 3 barn og jeg vet mye om hvor sliten og nedkjørt man blir i en sånn situasjon. Jeg har erfart akkurat som du at det er lite hjelp å få for oss rundt. Det aller, aller meste dreier seg om den som er syk, men det er vi som lever sammen med pasienten som ofte får de største påkjenningene. Barna lider jo under at den ene av foreldrene er syk og kanskje gjør rare og uforutsette ting. Det faller i den sammenheng mye ansvar på den andre av foreldrene, og det er tungt, forferdelig tungt, å dra lasset alene. Jeg kan bare anbefale deg å "skrike høyt". Si klart fra til psykiatritjenesten i kommunen, VOPP, helsesøster eller fastlegen at her er dere flere som har det vondt og trenger hjelp. Selv har jeg brukt mye krefter og mange tårer på å få hjelp til meg og ungene. Ingen har tilbudt meg noe som helst. For meg ble løsningen å få samtaler på familievernkontoret. Der fikk jeg tømme ut all frustrasjon over et liv som var veldig vanskelig i perioder. Prøv noe sånt; vi som ektefeller av psykisk syke personer trenger absolutt hjelp og støtte for å gå videre. Ellers kan jeg anbefale deg å ta kontakt med Landsforeningen for pårørende innen psykiatri. (hovedkontor i Oslo som kan fortelle deg om nærmeste lokallag) Der har jeg selv funnet mye støtte og hjelp da vi alle sliter med noe av det samme.

Jeg ønsker deg og dine en riktig god jul uten at sykdom får forstyrre eller ødelegge den!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette bør du ta opp med hennes behandler. Denne skal hjelpe dere med å finne noen på poliklinikken som kan hjelpe dere. Jeg trodde det var vanlig praksis de fleste steder.