Mat og ernæring eller psykiatri?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor legge dette under.

Saken er at jeg har fått begynnende spisevegring.

 

Det skjedde etter at jeg skulle hjelpe en annen med spisevegring. 

Jeg har hatt kortere perioder med spisevegring tidligere for mange år siden (ca 15 år), har normal vekt idag.

Trodde ikke noe problem mer, liker å slippe høre at jeg er tynn. Derfor er jeg overrasket over at jeg igjen har blitt fiksert på å ikke spise:-(

 

Jeg vil ikke ha mat, jeg har de siste fire dagene spist 12 druer, det er ikke at det er en fare, men jeg er redd da jeg kjenner igjen mønsteret fra tidligere. Det begynte gradvis ved at jeg lurte meg unna mat og måltider, ved å gjemme mat i servietten, vil ikke andre skal se det. Setter feks en kjele foran min egen tallerken og lurer vekk maten min, så skjuler jeg at jeg ikke spiser, eller jeg finner på andre måter å slippe unna måltider på.

 

Jeg er fortvilt, for etter at jeg googlet for å hjelpe en annen endret tankene mine seg og jeg vil ikke selv spise:-( Dette kom helt uforutsett og brått. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, kanskje bare vente til det går over?

Jeg er fortvilt fordi det er som om jeg nå har blitt minnet om tilfredsstillelsen det er å ikke spise..

Jeg vet ikke om spisevegring er bare under psykiatri?

Jeg har aldri vært innlagt i psykiatrien eller for spisevegring, men jeg blir fort for tynn hvis jeg ikke klarer begynne å spise.

Klarer ikke få ned mat, bare noen få druer pr dag.

 

Anonymous poster hash: 3cc3c...f06

[larimar]

Nei, du skal absolutt ikke vente til det går over. Ta kontakt med fastlegen din snarest mulig. Det aller beste er å få behandling så fort som overhodet mulig. Du trenger nok ikke innleggelse, men samtale behandling.

 

Du må også slutte å prøve å være behandler for venninnen din når det påvirker deg så negativt. Du må sette deg selv først nå

[laban]

Jeg vil ikke ha mat, jeg har de siste fire dagene spist 12 druer, det er ikke at det er en fare, men jeg er redd da jeg kjenner igjen mønsteret fra tidligere.

Anonymous poster hash: 3cc3c...f06

 

Det er selvsagt en fare ved å spise kun noen druer pr. dag.

 

Snakk med legen din så fort som mulig.  Få i deg rikelig med næringsrik drikke, f.eks. grønnsaksjuice og næringsdrikk fra apoteket.  Det er mange varianter å velge mellom.  Gå over til suppe når du får det til. 

 

Jeg gidder ikke skrive at du må spise, for det vet du godt selv.  Fortsett å spise druer og annen frukt.  Tenk også over hvilke signaler du sender til den du skulle hjelpe og til de andre som ser deg ved måltidene. 

[påskelilje]

Det er veldig viktig at du stanser dette før det virkelig blir et problem. Du har tydeligvis i deg en trang til å kontrollere matinntaket på en negativ måte. Ta kontakt med fastlege, evt psykolog/psykiater hvis du kjenner til en slik, og legg fakta på bordet.

 

Dette er ikke noen sunn måte å være forbilde og hjelper for andre på.

[frosken]

 

Jeg vet ikke hvor legge dette under.

Saken er at jeg har fått begynnende spisevegring.

 

Det skjedde etter at jeg skulle hjelpe en annen med spisevegring. 

Jeg har hatt kortere perioder med spisevegring tidligere for mange år siden (ca 15 år), har normal vekt idag.

Trodde ikke noe problem mer, liker å slippe høre at jeg er tynn. Derfor er jeg overrasket over at jeg igjen har blitt fiksert på å ikke spise:-(

 

Jeg vil ikke ha mat, jeg har de siste fire dagene spist 12 druer, det er ikke at det er en fare, men jeg er redd da jeg kjenner igjen mønsteret fra tidligere. Det begynte gradvis ved at jeg lurte meg unna mat og måltider, ved å gjemme mat i servietten, vil ikke andre skal se det. Setter feks en kjele foran min egen tallerken og lurer vekk maten min, så skjuler jeg at jeg ikke spiser, eller jeg finner på andre måter å slippe unna måltider på.

 

Jeg er fortvilt, for etter at jeg googlet for å hjelpe en annen endret tankene mine seg og jeg vil ikke selv spise:-( Dette kom helt uforutsett og brått. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, kanskje bare vente til det går over?

Jeg er fortvilt fordi det er som om jeg nå har blitt minnet om tilfredsstillelsen det er å ikke spise..

Jeg vet ikke om spisevegring er bare under psykiatri?

Jeg har aldri vært innlagt i psykiatrien eller for spisevegring, men jeg blir fort for tynn hvis jeg ikke klarer begynne å spise.

Klarer ikke få ned mat, bare noen få druer pr dag.

 

Anonymous poster hash: 3cc3c...f06

 

 

Du _vet_ at dette er usunt og potensielt skadelig for deg. Jeg synes du skal overstyre følelsene med fornuft og spise passende mengder mat hver 4. time.

[Bella Dotte]

Helt klart psykatri. Du må spise. Ikke så viktig hva, men spis. Og du vet det. Derfor psykiatri.

[umakenverdt]

 

Jeg vet ikke hvor legge dette under.

Saken er at jeg har fått begynnende spisevegring.

 

Det skjedde etter at jeg skulle hjelpe en annen med spisevegring. 

Jeg har hatt kortere perioder med spisevegring tidligere for mange år siden (ca 15 år), har normal vekt idag.

Trodde ikke noe problem mer, liker å slippe høre at jeg er tynn. Derfor er jeg overrasket over at jeg igjen har blitt fiksert på å ikke spise:-(

 

Jeg vil ikke ha mat, jeg har de siste fire dagene spist 12 druer, det er ikke at det er en fare, men jeg er redd da jeg kjenner igjen mønsteret fra tidligere. Det begynte gradvis ved at jeg lurte meg unna mat og måltider, ved å gjemme mat i servietten, vil ikke andre skal se det. Setter feks en kjele foran min egen tallerken og lurer vekk maten min, så skjuler jeg at jeg ikke spiser, eller jeg finner på andre måter å slippe unna måltider på.

 

Jeg er fortvilt, for etter at jeg googlet for å hjelpe en annen endret tankene mine seg og jeg vil ikke selv spise:-( Dette kom helt uforutsett og brått. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, kanskje bare vente til det går over?

Jeg er fortvilt fordi det er som om jeg nå har blitt minnet om tilfredsstillelsen det er å ikke spise..

Jeg vet ikke om spisevegring er bare under psykiatri?

Jeg har aldri vært innlagt i psykiatrien eller for spisevegring, men jeg blir fort for tynn hvis jeg ikke klarer begynne å spise.

Klarer ikke få ned mat, bare noen få druer pr dag.

 

 

Hei

Jeg synes du bør forsøke å ta grep nå, selv om det er vanskelig. Jeg tror nok ikke det er lurt å bare vente til det går over. Kanskje det kunne hjulpet å lage en konkret plan på hva du skal spise og når, og så forsøke å følge den planen. Det er som du også helt sikkert vet viktig at du spiser både for deg selv, men også for de rundt deg, og spesielt for personen som du skulle hjelpe med sine spisevegringsproblemer.

 

Når man har mange utfordringer og mye man skal gjøre, kan det være vanskelig å få i seg mat til tider, men for å klare å håndtere de vanskelighetene man står overfor er det også veldig viktig at man får i seg næring. 

 

Jeg håper du klarer å få i deg litt mer enn det du har klart i det siste.

[AnonymBruker]

Takk for svar.

 

Det går nok over.

 

Jeg har lest at anorektikere har høyere nivåer av serotonin i de områder som styrer angst, følelser og impulser, at sult gir lavere serotonin nivåer , videre mindre spenninger og angst, og at dette kan være en av flere grunner til at noen liker å ikke spise.

 

Jeg tenker på det dere har skrevet, takk. Men her er det også mye biokjemi inne i bildet tror jeg, og den vet jeg ikke hvordan overstyre.

Jeg er ikke anorektiker jeg ser at jeg er slank, noe ikke de gjør, men likevel er veien mot en slik sykdom kortere for oss som kjenner gleden ved å ikke spise tror jeg, men jeg tror jeg har kontroll. Jeg har alltid hatt kontroll i vertfall på mat og ernæring.

Det har ikke anorektikere, de har mistet kontroll.

 

 

Anonymous poster hash: 3cc3c...f06

[frosken]

 

Takk for svar.

 

Det går nok over.

 

Jeg har lest at anorektikere har høyere nivåer av serotonin i de områder som styrer angst, følelser og impulser, at sult gir lavere serotonin nivåer , videre mindre spenninger og angst, og at dette kan være en av flere grunner til at noen liker å ikke spise.

 

Jeg tenker på det dere har skrevet, takk. Men her er det også mye biokjemi inne i bildet tror jeg, og den vet jeg ikke hvordan overstyre.

Jeg er ikke anorektiker jeg ser at jeg er slank, noe ikke de gjør, men likevel er veien mot en slik sykdom kortere for oss som kjenner gleden ved å ikke spise tror jeg, men jeg tror jeg har kontroll. Jeg har alltid hatt kontroll i vertfall på mat og ernæring.

Det har ikke anorektikere, de har mistet kontroll.

 

 

Anonymous poster hash: 3cc3c...f06

 

Mange anorektikere ser godt at de er tynne, det handler om helt andre ting enn hvordan man ønsker å se ut for de aller fleste. Langt på vei har også mange anorektikere kontroll i den forstand at de kontrollerer fullt ut hva de spiser og ikke spiser.

[Caylee]

Alt for lite mat med noen druer på noen dager. Du burde definitivt si ifra så du kommer deg ut av det. Mest sannsynlig går det over av seg selv etter noen dager/uker men kan være verre også. Håper det blir bedre snart.