Muligheter for å hjelpe han?

[Emma..]

Hei, 

 

Jeg har en bror på 18 som jeg begynner å bli svært engstelig for. Han holder seg mest på rommet sitt. Han er veldig glad i "gaming" og sitter som regel oppe og "gamer" til langt på natt. Han har også fått et ganske voldsomt temperament gjennom årene. Han blir raskt svært sint og kaster ting rundt seg, han blir til tider noe voldelig også. 

 

Da jeg var hjemme i julen merket jeg meg at dette hadde utviklet seg yttligere. Jeg har prøvd å snakke med han om det, men han er veldig lukket av seg og sier pent lite om hvordan han egentlig har det. Min mor og han klarer ikke lenger ha en normal samtale sammen, og det eneste de gjør er å skrike og kjefte på hverandre. 

 

Broren min har ikke akkurat hatt en enkel oppvekst. Både moren og faren min har hatt ting å slite med på egenhånd og det har gort at det i perioder har vært veldig turbulent. Barnevernet har blant annet vært innblandet flere ganger og vi har bodd i fosterhjem i perioder (her var jeg heldigere med familien jeg kom til, enn det broren min var.)

 

Nå i julen tok jeg broren min i å drikke seg full på soverommet sitt alene et par ganger. Jeg vet ikke hvor ofte han har gjort det/gjør det og når jeg prøver å snakke med han avviser han at det i det hele tatt er et problem. Det kan hende jeg overreagerer med drikkingen som jeg har tatt han i, men faren vår har et alkoholproblem, så vi er jo arvelig disponert for lidelsen. 

 

Broren mn gikk en periode til BUP, for utredning av ADHD og skrivevansker, som han sliter med, men ikke fått noe hjelp av psykiatrien utover det. 

 

Jeg har begynt å tenke at broren min trenger hjelp, men han skyr psykiatrien. Jeg tror det kan ha sammenheng med at begge foreldrene våre har vært tvangsinnlagt og det kun er den siden vi har sett. Finnes det en måte som jeg kan skaffe han hjelp på? Kan jeg ta kontakt med fastlegen hans eller vil det være å overreagere?

 

Han er egentlig en fantastisk gutt, og jeg vil så gjerne at han ikke skal falle skjevere utpå. 

 

Vennlig hilsen 

 

Emma

[frosken]

Skjønner at mye av dette bekymrer deg. Du skriver imidlertid ingenting om hvordan han har det i hverdagen. Går han på skole eller er han i lære eller jobb? Han han i så fall mye fravær? Og hvordan har han det sosialt?

 

Jeg tror at noe av det viktigste for ham kanskje er å gjøre noe på dagtid som gir mestringsopplevelse samt å ha det ok sosialt.

 

Synes ikke du overreagerer når du blir bekymret av at han sitter alene på rommet sitt og drikker seg full. Det er stor forskjell på å drikke i sosiale sammenhenger og dette.

[Emma..]

Takk for svar! 

I hverdagen virker det som han har det relativt greit, han går siste året på studieforbedrende.

Han hadde en god del fravær - dropper skolen litt for lett. Da uten at noen hjemme merker det, han er nemlig den siste som går ut døra om morgenen som regel. 

 

Sosialt virker det som han har det veldig greit, han er med i en ganske stor gjeng som han henger med en god del. 

 

Det er litt det jeg tenker også, han er litt ute og fester med venner også, men det tenker jeg er mer normalt. Det er drikkingen han gjør alene om natten som bekymrer meg. 

[frosken]

Jeg tror jeg ville ha vektlagt hvordan han fungerer i hverdagen mest, selv om jeg nok også ville ha blitt bekymret over noe av det som skjedde i julen.

 

Kanskje kunne du prøve av og til å treffe han på en annen arena enn hjemme. Det virker ikke som om samspillet mellom din mor og ham er konstruktivt, men forhåpentligvis skal han snart flytte hjemmefra. Det at han gamer mye ville ikke ha bekymret meg så lenge han i rimelig grad kommer seg på skolen (en del fravær har ganske mange elever). Hvis du har mulighet til det, så kunne du kanskje invitere ham dit du bor en helg. Da kan du kanskje også lettere få spurt ham om han selv synes ting går rimelig greit og be ham si fra om han ønsker hjelp - enten fra deg direkte eller hjelp til å be om hjelp fra andre.

 

Med den bakgrunnen han har, så er det kanskje ikke realistisk å forvente at ting skal være helt problemfritt. Bare han klarer overgangen til voksenlivet ganske ok (dvs. fullføre skole, ikke rote seg inn i kriminalitet eller rus), så vil en del ting falle på plass dersom han omgis av bra mennesker.

 

Jeg skjønner at du gjerne vil ta vare på broren din. Samtidig har jeg også lyst til å si at ut i fra det du skriver så har du også med deg ganske mye komplisert bagasje, så jeg håper du ikke bruker alt for mye av din oppmerksomhet på å skulle ta vare på resten av din familie. Du bør også ha rett til å fokusere på ditt eget liv (samtidig som du nok har gode forutsetninger for å forstå din bror bedre enn de fleste andre).

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tillegg til svar fra frosken: Ja, du både bør og kan snakke med fastlegen hans. Slike opplysninger fra pårørende kan være svært nyttige.

[Nicklusheletida]

Frosken : Fikk lyst til å kommentere det du skiver om gaming. Som du vet, så gjelder dette min sønn også.

 

Jeg har snakket med flere som kan fortelle om sine unge gutter som har fått skolegangen sin ødelagt pga gaming og spilling til langt på natt og ut på morgenkvisten.

 

Slik satt min sønn tredje året på videregående. Jeg kunne vekke han før jeg dro på jobb, så la han seg til å sve igjen etter at jeg do. Han lurte meg igjen og igjen. Da jeg kom hjem fra jobb, kunne jeg jo se at an nettopp var stått opp.

 

Så begynte han på folkehøgskole / friluftsliv han så frisk og opplagt ut etter det året. Han beskriver det som efantastisk år selv også. Når han en sjelden gang hadde ei helg hjemme, kunne han lure på om ikke vi skulle stå opp å spise frokost sammen med han .Han var først oppe av alle sammen og ønsket selskap når han spiste frokost.:-) Alt var altså satt hodet i forhold til hvordan det hadde vært tidligere.

 

Så har spillinga tatt over igjen nå når skoleåret er over. Det er en slags form for spillegalskap. Jeg ser min sønn går helt inn i spillet og tåler ingen forstyrrelser rundt seg. Dette er også en fantastisk, snill og rolig gutt som blir aggressiv hvis han blir forstyrret når han spiller. Så kan man jo lure på hva manglende dagslys har å si for den psykiske helsa. De får jo aldri dagslys når de er våkne hele natta og sover hele dagen. Gaming bør ikke bagatelliseres etter min mening fordi det tar helt over hos mange unge gutter. Jeg har hørt flere si dette.

 

Far tl min sønn slår av nettet kl 23.00 nå. Det burde egentlig vært gjort for lenge siden.

[frosken]

Frosken : Fikk lyst til å kommentere det du skiver om gaming. Som du vet, så gjelder dette min sønn også.

 

Jeg har snakket med flere som kan fortelle om sine unge gutter som har fått skolegangen sin ødelagt pga gaming og spilling til langt på natt og ut på morgenkvisten.

 

Slik satt min sønn tredje året på videregående. Jeg kunne vekke han før jeg dro på jobb, så la han seg til å sve igjen etter at jeg do. Han lurte meg igjen og igjen. Da jeg kom hjem fra jobb, kunne jeg jo se at an nettopp var stått opp.

 

Så begynte han på folkehøgskole / friluftsliv han så frisk og opplagt ut etter det året. Han beskriver det som efantastisk år selv også. Når han en sjelden gang hadde ei helg hjemme, kunne han lure på om ikke vi skulle stå opp å spise frokost sammen med han .Han var først oppe av alle sammen og ønsket selskap når han spiste frokost.:-) Alt var altså satt hodet i forhold til hvordan det hadde vært tidligere.

 

Så har spillinga tatt over igjen nå når skoleåret er over. Det er en slags form for spillegalskap. Jeg ser min sønn går helt inn i spillet og tåler ingen forstyrrelser rundt seg. Dette er også en fantastisk, snill og rolig gutt som blir aggressiv hvis han blir forstyrret når han spiller. Så kan man jo lure på hva manglende dagslys har å si for den psykiske helsa. De får jo aldri dagslys når de er våkne hele natta og sover hele dagen. Gaming bør ikke bagatelliseres etter min mening fordi det tar helt over hos mange unge gutter. Jeg har hørt flere si dette.

 

Far tl min sønn slår av nettet kl 23.00 nå. Det burde egentlig vært gjort for lenge siden.

Jeg er enig i at gaming ikke skal bagatelliseres, men heller ikke demoniseres;-) Hvis gaming gjør at man ikke går på skolen, så er det selvfølgelig for mye gaming. Men hvis man både følger opp skolegangen sin ok og er en del sammen med venner på fritiden, så anser jeg ikke gaming som noe verre enn tv-seeing, nettsurfing eller legging av kabal.

 

En helt annen ting er at foreldre bør følge med på at ungdom ikke bruker penger i forbindelse med gamingen sin. Litt for ofte hører man om ungdom som har brukt tusenvis av kroner i forbindelse med helt "uskyldige" spill.

 

Jeg tror den beste måten å regulere dette på er at ungdom deltar i konstruktive aktiviteter på dagtid (dvs. skole eller jobb). Dette gir både innhold og struktur til hverdagslivet.

[Nicklusheletida]

Frosken : Det siste du skriver er veldig viktig ja. Det så vi jo tydelig da vår sønn begynte på folkhøgskolen. Men da fikk han ikke med seg pc heller og hadde ikke tilgang til pc. Må jo si at jeg ikke trodde mine egne ører da gutten sto opp først av alle og lurte på om ikke vi andre skulle stå opp å spise frokost snart.

 

Siste året på videregående ( før folkehøgskolen) jobbet faren utenlands og jeg greide ikke å få skikk på døgnrytmen hans alene. Dette ødela.

 

Etter folkehøgskolen skaffet hans jeg raskt jobb, men dette var jo en kveldsjobb, så da var det på`n igjen med sene kvelder/ netter og han hadde mulighet til å sove til langt på dag.

 

Hos han har det rett og lett utviklet seg til spillegalskap. Han har heldigvis ikke penger å bruke, så han spiller ikke med penger. Vi må nå forsøke å tvinge han inn i en normal døgnrytme (i tillegg til det andre som du vet) og han kan ikke ha en kveldsjobb. Han må ha en jobb hvor han kommer seg opp om morgenen.

 

Jeg tror ikke spilling kan sammenlignes med det andre du sier. De jeg har snakket med sier som meg at spilling fører til at enkelte gutter blir fullstendig hekta.

 

Synes det ser ut som bror til trådstarter er på vei inn i det samme og det er grunn til bekymring.

[Nicklusheletida]

Må legge til at min sønn aldri har blitt så sint at han har blitt voldelig og heller ikke kastet ting,så det er jo litt ulik problematikk her, men kjenner godt til spilleavhengigheten.

[frosken]

Frosken : Det siste du skriver er veldig viktig ja. Det så vi jo tydelig da vår sønn begynte på folkhøgskolen. Men da fikk han ikke med seg pc heller og hadde ikke tilgang til pc. Må jo si at jeg ikke trodde mine egne ører da gutten sto opp først av alle og lurte på om ikke vi andre skulle stå opp å spise frokost snart.

Siste året på videregående ( før folkehøgskolen) jobbet faren utenlands og jeg greide ikke å få skikk på døgnrytmen hans alene. Dette ødela.

Etter folkehøgskolen skaffet hans jeg raskt jobb, men dette var jo en kveldsjobb, så da var det på`n igjen med sene kvelder/ netter og han hadde mulighet til å sove til langt på dag.

Hos han har det rett og lett utviklet seg til spillegalskap. Han har heldigvis ikke penger å bruke, så han spiller ikke med penger. Vi må nå forsøke å tvinge han inn i en normal døgnrytme (i tillegg til det andre som du vet) og han kan ikke ha en kveldsjobb. Han må ha en jobb hvor han kommer seg opp om morgenen.

Jeg tror ikke spilling kan sammenlignes med det andre du sier. De jeg har snakket med sier som meg at spilling fører til at enkelte gutter blir fullstendig hekta.

Synes det ser ut som bror til trådstarter er på vei inn i det samme og det er grunn til bekymring.

Ingen tvil om at enkelte blir hekta. Samtidig kjenner jeg knapt nok en ung mann som ikke har gamet en del og ingen av dem har fått noen problemer som følge av det, til tross for at foreldrene har mislikt gamingen sterkt i deres oppvekst.

Når det gjelder broren til trådstarter så er det nok av ting man kan bli bekymret som følge av, men jeg betviler at situasjonen hans blir bedre av om han nektes spilling - basert på de opplysningene som er gitt så langt. Jeg tror det viktigste tiltaket er å støtte ham i å fortsette på skole og å være sammen med venner.

[Nicklusheletida]

Selvfølgelig er det viktig å støtte med å fortsette på skole og å ha kontakt med venner. Min sønn har kontakt med venner og han fortsatte skolen også, akkurat som trådstarter.

 

Men som trådstarter gjør satt han likevel oppe om natta og spilte. Noen ganger hjelper ikke " støtte". De må nektes muligheten for å spille på natta.

 

Jeg har andre erfaringer enn deg. Jeg vet om flere gutter i mgangskretsen som ikke har fått ødelagt skolegang, men forsinket skolegang. De er nødt til å ta opp fag privat senere nettopp fordi spillingen tok overhånd.

 

Trådstarter skriver : Han er glad i gaming og sitter som REGEL og gamer til langt på natt.

 

Jeg ser det er veldig mye andre ting der som er langt verre, men det å ikke sove på natta hjelper i hvert fall ikke på det andre.

[Kayia]

Jeg har snakket med flere som kan fortelle om sine unge gutter som har fått skolegangen sin ødelagt pga gaming og spilling til langt på natt og ut på morgenkvisten. Slik satt min sønn tredje året på videregående. Jeg kunne vekke han før jeg dro på jobb, så la han seg til å sve igjen etter at jeg do. Han lurte meg igjen og igjen. Da jeg kom hjem fra jobb, kunne jeg jo se at an nettopp var stått opp.

 

Far tl min sønn slår av nettet kl 23.00 nå. Det burde egentlig vært gjort for lenge siden.

Jeg støtter deg 100% i dette. Som mor VET jeg at jeg ville reagert på gaming slik ts beskriver det, og min har ikke engang vært i kontakt med BUP, hatt ADHD, skrivevansker eller krevende barndom med opphold i fosterhjem engang! Jeg tenker at det ikke er vanskelig å skjønne at det å greie skolen krever mye av denne gutten slik livet har vært så langt, og det er ikke vanskelig å forstå at det er langt lettere å flykte med både gaming og alkohol enn å jobbe med fag. Likevel bør han ikke bli "gitt opp". 

 

Jeg tenker at han er heldig som har en storesøster som er hjemom i ferien og ser retningen livet hans tar. TS gjør klokt i å melde fra til fastlegen, og hun burde nok også ta en alvorsprat både med sin bror og sin mor. Det ville iallefall jeg gjort om jeg var søster. Jeg støtter ikke rådet om at hun skal fokusere på eget liv, og jeg stusset over det da jeg leste det i går også. Som mor ville jeg aldri tenkt sånn. Ts trenger langtfra å gå til grunne av å vise broren at hun er der og bryr seg, faktisk tenker jeg at hun derimot kan vokse på det.  

 

Ps - til det siste du skriver: Det far til gutten din gjør nå skulle jeg forresten ønske vi også gjorde da jr gikk 3. gym. Jr var unødvendig trøtt pga surfing og gaming det siste viktige året...

[Kayia]

Noen ganger hjelper ikke " støtte". De må nektes muligheten for å spille på natta.

 

Jeg har andre erfaringer enn deg. Jeg vet om flere gutter i mgangskretsen som ikke har fått ødelagt skolegang, men forsinket skolegang. De er nødt til å ta opp fag privat senere nettopp fordi spillingen tok overhånd.

Jeg har AKKURAT samme erfaring, og er - igjen - 100% enig.

 

Vi er nok først nå i ferd med å se konsekvensen av gaming slik det har vært praktisert de siste årene, og det vi ser er at

u t r o l i g mange (spesielt) gutter blir hengende etter på skolen (om de i det hele tatt fullfører), at mange av dem har et ganske begrenset nettverk i form av kompiser de møter i rl, og mange sier at de syns hverdagen er vanskelig å håndtere. Jeg syns det er både skummelt og trist. 

Endret 6. januar 2015 av Kayia

[Nicklusheletida]

Kayia : Enig med deg Kayia. I trådstarters tilfelle er det en gutt som hadde en diagnose i fra før av og en dårlig oppvekst, men søster beskriver her en fantastisk bror som er i ferd med å bli aggressiv og som skulker skolen. Jeg tror mangel på nattesøvn kan være roten til mye vondt.

 

Det er nok mange som tåler spilling godt uten å få problemer, men alle gjør ikke det.

 

Min sønn var sløv spesielt siste året på videregående. Jeg tolket han ikke som deprimert da, men for alt jeg vet kan det hende mangel på søvn gjorde han deprimert men da også, men i mindre grad slik at det ikke ble synlig for oss andre.

 

Det sier meg en god del når han ble så frisk, glad og opplagt da han ble tvunget inn i en normal døgnrytme på folkehøgskolen. Han strålte virkelig i den tiden.

 

Han var i fin form en god stund etter at han kom hjem også før han ble verre og verre og til slutt deprimert og angst. Spillingen tok fullstendig overhånd igjen. Han la seg ikke før i 5-tiden på natta.

 

Det blir jo bare spekulasjoner selvfølgelig og Cipralex er i ferd med å gjøre han friskere igjen, men jeg tenker at å tvinge han til å få en mer normal døgnrytme er en viktig del av tilfriskningsprosessen. Tror det er kjempeviktig.

 

Forresten blir han ikke tvunget. Han har blitt enig med faren sin i at faren slår av nettilgangen kl.23.00. Noe som sier meg at gutten gjerne vil, men får det ikke til.

 

Nå skal han få den tiden han trenger til å komme til hektene, men på sikt er det viktig at gutten kommer i gang med noe. Han det blir får han bestemme selv. Det er ikke lenge til han har lappen nå i hvert fall. Bare en slik ting er viktig, så han føler at han har mestret noe og få unnagjort noe som henger over han. Han hadde tatt glattkjøring, mørkekjøring og førstehjelpskurs fra før av, så kjørelæreren tror han har lappen i løpet av januar. Tror det vil gjøre han godt.

[Nicklusheletida]

Ja, det er både skummelt og trist :-(

[Kayia]

Nick: Det er veldig godt å høe at det går så fint med jr. Jeg tror du har rett i at de på ett eller annet tidspunkt ikke tenker på grenser som tvang lenger. Det er pussig hvordan opplevelsen av å bli tvunget eller grensesatt endres til å oppleve at man får omsorg og hjelp etter å ha passerer punktet hvor man innser at man trenger hjelp med en utfordring eller et problem...

[Nicklusheletida]

Takk for det Kayia :-) Jeg vil heller si det slik at det går fremover :-)

 

Den dagen han har en normal hverdag, skal jeg si at det går fint :-)

 

Tror det viktigste nå er å ta det skritt for skritt i et rolig tempo. Han har livet forran seg.