Identitet? Har du en?

[Inner self]

Hvis jeg skal fortelle noen om "hvem jeg er", så har jeg ikke noe å si. Jeg har ingen grenser mot omverdnen og isolerer meg mot inntrykk og folk. Jeg har ett par interesser, og ingen jobb. Flytende er jeg, jeg vet ikke engang om jeg er ond eller god stygg eller pen, schizofren eller tvangstankelidende, eller begge, eller ingen. Om jeg er lat eller syk, eller trygg eller i fare. Aldri eid 1 ambisjon om noe som helst. Jeg prøvde litt å skrive noveller, men det ble refusert. Var nok for ekstremt. Jeg vet ikke om jeg er empatisk eller antipatisk, snur på en femøring. AMBIVALENS og APATI.

 

Har DU greie på hvem du er?

Endret 5. januar 2015 av Inner self

[Gjest]

Ja, jeg begynner å få en id

[AnonymBruker]

Hvis jeg skal fortelle noen om "hvem jeg er", så har jeg ikke noe å si. Jeg har ingen grenser mot omverdnen og isolerer meg mot inntrykk og folk. Jeg har ett par interesser, og ingen jobb. Flytende er jeg, jeg vet ikke engang om jeg er ond eller god stygg eller pen, schizofren eller tvangstankelidende, eller begge, eller ingen. Om jeg er lat eller syk, eller trygg eller i fare. Aldri eid 1 ambisjon om noe som helst. Jeg prøvde litt å skrive noveller, men det ble refusert. Var nok for ekstremt. Jeg vet ikke om jeg er empatisk eller antipatisk, snur på en femøring. AMBIVALENS og APATI.

 

Har DU greie på hvem du er?

hva mener du med at du er "flytende" ?

Anonymous poster hash: a98cc...117

[missmas]

nei jeg aner ikke

[Inner self]

Att jeg snur på en femøring. Jeg kan gå fra sint til blid på null komma niks, jeg vet ikke engang om jeg egentlig liker den musikken jeg har brukt 20 år til å samle på. Jeg vet ikke om jeg vil ha noe mer av sosialt, eller om jeg har det best alene. Jeg vet ikke egentlig hvordan jeg ser ut. Rar stemme, ingen retning. Har endret voldsomt politisk syn flere ganger, samme med religiøst syn. Fra å være en kristen til det motsatte og slike ting. Aldri blitt i noe miljø osv...

[Caylee]

Jeg er veldig svart/hvit. Snill og ond. Krativ men samtidig lite energi. Drømmer om ting, men også ikke. Fått rare diagnoser gjennom tidene jeg aldri snakker om. Liker filmer som harry potter. Vil bli forfatter. Redd for alt, men modig til tider. Sett døden i øynene. Hater og liker å sove på samme tid.

 

Morsom tråd!

[skrevet]

Kjenner meg endel igjen i dette. Utseendet mitt og fremtoningen min forandrer seg, føler jeg. Jeg er uforutsigbar ift. interesser og hva som gir glede. Noen ganger er jeg moralsk, andre ganger ikke. Noen ganger hisser jeg meg aldri opp, andre ganger for ingenting.

 

Så jeg føler det er et kaotisk liv.

[Gjest Ladytron]

Ja, begynner å kjenne meg selv ganske godt etterhvert. Før var jeg mer i tvil, men i løpet av 20-årene var det mye som falt på plass. Det er ikke alltid at jeg klarer å leve opp til de idealene jeg har satt for meg selv, men for det meste så er jeg fornøyd med ting som de er.

[AnonymBruker]

Interessant spørsmål egentlig...

Jeg er veeldig svart/hvit i tankesettet mitt..enten er det hundre prosent en ting, mens i neste er det hundre prosent motsatt.

Eksempel: jeg er from som et lam og godtar alt-plutselig (hvor lang tid det tar avhenger av dagsformen min) er jeg en istapp med alle pigger ute og avviser alt av muligheter. Eks1. Er med og deltar aktivt på ting og avlyser sjelden avtaler. Plutselig, hvis jeg føler den minste "endring" hos den jeg treffer, blir jeg mistenksom på hva intensjonen til denne personen er(og da drar jeg alle hjelperne over en kam, ikke bare den som sådde tvil hos meg) jeg går i forsvarsposisjon og avviser alt og alle. At de bare vil meg vondt og egentlig ikke vil ha noe med meg å gjøre. Da vil jeg avslutte behandling først, komme dem i forkjøpet, sånn at jeg ikke blir avvist først..redd for avvisning.

Jeg har ikke funnet min identitet.dvs. hvis dette er sånn jeg skal fortsette å ha det, så har jeg vel kanskje funnet den???men dette er ikke den personen jeg ønsker være...

Anonymous poster hash: 0b0f5...b83

[AnonymBruker]

Ble veldig feil det svaret mitt.

Jeg vil tro jeg er snill, men er kanskje ikke det.

Jeg er ikke optimistisk, jeg har ikke gode idèer, men kommer jeg med et forslag rundt meg og mitt får jeg skryt fordi jeg ser sånn og slik.

Har et barn, men er ikke fungerende mor per nå, så spørsmålet om jeg er en god mor kommer an på øyet som ser, siden jeg frivillig har latt bv overta ansvaret, barnet har det kjempefint der det er nå-får mer enn det jeg klarte tilby

Jeg har nok ikke funnet min plass.

Anonymous poster hash: 0b0f5...b83

[Trine]

At man veksler litt er vel ikke så unormalt, det kommer jo an på humøret man er i. Noen ganger prøver jeg komme på en grunn til å slippe å dra på en aktivitet jeg egentlig liker veldig godt, men så tvinger jeg meg til å dra også har jeg det fint når jeg først har kommet dit.

Jeg har en identitet, problemet er at den ikke passer inn i samfunnet. Jeg har et par interesser. For tiden sykemeldt. Fungerer dårlig sosialt, men kan prate med de som har samme interesse som meg. Prøver å være snill. Sier noen ganger ting som man visst nok ikke skal si. Jeg er pessimist (har jeg blitt fortalt ihvertfall). Bor alene. Har en kjæreste. Ingen barn. Kan ikke ha samboer og barn for jeg trenger så veldig mye alenetid for å ikke stryke med i sosiale sammenhenger. Jeg tenker at dersom folk hadde akseptert at jeg er slik som jeg er og jeg hadde fått lov til å ta hensyn til det så hadde jeg nok vært ganske fornøyd. Men hele livet har jeg måtte være noen andre enn det jeg er og det er veldig slitsomt.

[Gjest]

At man veksler litt er vel ikke så unormalt, det kommer jo an på humøret man er i. Noen ganger prøver jeg komme på en grunn til å slippe å dra på en aktivitet jeg egentlig liker veldig godt, men så tvinger jeg meg til å dra også har jeg det fint når jeg først har kommet dit.

Jeg har en identitet, problemet er at den ikke passer inn i samfunnet. Jeg har et par interesser. For tiden sykemeldt. Fungerer dårlig sosialt, men kan prate med de som har samme interesse som meg. Prøver å være snill. Sier noen ganger ting som man visst nok ikke skal si. Jeg er pessimist (har jeg blitt fortalt ihvertfall). Bor alene. Har en kjæreste. Ingen barn. Kan ikke ha samboer og barn for jeg trenger så veldig mye alenetid for å ikke stryke med i sosiale sammenhenger. Jeg tenker at dersom folk hadde akseptert at jeg er slik som jeg er og jeg hadde fått lov til å ta hensyn til det så hadde jeg nok vært ganske fornøyd. Men hele livet har jeg måtte være noen andre enn det jeg er og det er veldig slitsomt.

Er du sikker på at folk ikke aksepterer den du er? Har noen sagt det til deg, siden du synes å være så sikker på det?

Jeg tror det er mange introverte som sliter med å passe inn i samfunnet, dessverre... Det handler om å gjøre det beste utav det, tror jeg..

[Trine]

Er du sikker på at folk ikke aksepterer den du er? Har noen sagt det til deg, siden du synes å være så sikker på det?

Jeg tror det er mange introverte som sliter med å passe inn i samfunnet, dessverre... Det handler om å gjøre det beste utav det, tror jeg..

 

Jeg hater å få det spørsmålet Jeg vet jo ikke om de gjør det, men jeg hører stadig "du kan ikke si sånt" eller "du har rare meninger". Men når jeg er sammen med andre så sliter jeg meg ut for å virke mest mulig normal, jeg tør ikke være meg selv. Har fått for mange kommentarer på det de gangene jeg har vært meg selv så det tror jeg ikke er noe lurt. Jeg sliter veldig med å passe inn i samfunnet. Kan hende det er noe mer galt med meg enn bare introvert. Hvordan skal jeg klare å prøve å være meg selv sammen med andre? Det er jo eneste måten å teste det på.

[Gjest]

Trine: kanskje gruppeterapi hadde vært noe for deg?

[påskelilje]

Ja, jeg opplever at jeg har identitet. Jeg føler at mye av min identitet er knyttet til slekta mi, særlig på min mors side, men også min fars. Jeg har sterk slektsfølelse. Gleder meg veldig til slektstreff på min mors side til sommeren, det er første gang vi skal ha det.

 

Jeg har noen nære venninner, som jeg har gode samtaler med, som former meg, og som jeg påvirker. Jeg er mye mer myk i kantene nå i forhold til da jeg var yngre, har erfart at verden stort sett ikke er svart/hvit - og mye av dette har jeg lært via venninner, men også via bøker, artikler og DOL.

 

Den nære familien min (mann og barn) er også med på å gi meg identitet som mor og kvinne. På noen områder er jeg fornøyd med hvordan livet har blitt - på andre områder skulle jeg ønske at jeg hadde tatt andre valgt på et tidligere tidspunkt, vært tryggere på meg selv og vært et enda bedre forbilde for barna mine.

 

En ikke ubetydelig del av identiteten min består av verdier og interesser som ble formet av mine foreldre, da jeg var barn og ungdom - og mye av det har jeg klart å ta vare på: turer i skogen og på ski, klassisk musikk, sang, kirketilhørighet, språk, samfunnsengasjement, lesing av bøker, vennskap bygget på tillit. Det har vært perioder i livet hvor noe av dette har vært nesten visket bort, men jeg har blitt mer og mer bevisst de siste årene at dette er viktige interesser/verdier/identitetsdeler for meg, og at jeg må rydde plass til dem i livet mitt. Jeg har prøvd å overføre noen av disse tingene til mine barn - fordi de har gitt meg så mye - selvsagt uten krav og forventninger om at det skal bety like mye for dem.

 

Jobben min har også vært med på å forme identiteten min, men jeg opplever at den er underordnet det jeg har nevnt over her. For ti år siden hadde den en mye større rolle i livet mitt og av min identitetsfølelse.

[Maglor]

Vet veldig godt hvem jeg er. Ikke lett forklart med en begrenset modell som ord men ei heller nødvendig.

[tonie]

Ja, det har jeg. Jeg er hele tiden i forandring, men kjernen i meg er den samme.

 

Jeg er forferdelig dårlig til å huske historiene til alle her inne og vet om du har sagt noe om det, men jeg håper du får en form for hjelp til å finne fram til deg selv og tilbakemeldinger på oppførselen din. Alle skrivende mennesker blir refusert, så du må ikke la det stoppe deg. Bruk noen kroner for å få en forfatter til å gi deg ærlige tilbakemeldinger. De vet mye om hva som funker og ikke gjør det, og kan gi deg nyttige råd.

[Trine]

Trine: kanskje gruppeterapi hadde vært noe for deg?

 

Det hørtes skummelt ut. Nå har jeg vært hos sykepleieren jeg snakker med, hun har vært fokusert på sosial angst, men i dag mente hun jeg burde utredes for asperger. Hun skulle snakke med veilederen sin om det. Så sa hun at jeg ikke skulle utsettes for flere oppgaver i sosiale settinger og heller jobbe med å akseptere meg for den jeg er selv om jeg kanskje er litt anderledes enn alle andre. Merker jeg ble litt lettet over det.

[stjernestøv]

Hvis jeg skal fortelle noen om "hvem jeg er", så har jeg ikke noe å si. Jeg har ingen grenser mot omverdnen og isolerer meg mot inntrykk og folk. Jeg har ett par interesser, og ingen jobb. Flytende er jeg, jeg vet ikke engang om jeg er ond eller god stygg eller pen, schizofren eller tvangstankelidende, eller begge, eller ingen. Om jeg er lat eller syk, eller trygg eller i fare. Aldri eid 1 ambisjon om noe som helst. Jeg prøvde litt å skrive noveller, men det ble refusert. Var nok for ekstremt. Jeg vet ikke om jeg er empatisk eller antipatisk, snur på en femøring. AMBIVALENS og APATI.

 

Har DU greie på hvem du er?

Kan ikke si jeg vet hvem jeg er, har mye amivalens og apati her også tror jeg.

[FGT]

Hvis jeg skal fortelle noen om "hvem jeg er", så har jeg ikke noe å si. Jeg har ingen grenser mot omverdnen og isolerer meg mot inntrykk og folk. Jeg har ett par interesser, og ingen jobb. Flytende er jeg, jeg vet ikke engang om jeg er ond eller god stygg eller pen, schizofren eller tvangstankelidende, eller begge, eller ingen. Om jeg er lat eller syk, eller trygg eller i fare. Aldri eid 1 ambisjon om noe som helst. Jeg prøvde litt å skrive noveller, men det ble refusert. Var nok for ekstremt. Jeg vet ikke om jeg er empatisk eller antipatisk, snur på en femøring. AMBIVALENS og APATI.

 

Har DU greie på hvem du er?

Min identitet er ut fra de egenskapene jeg har, det jeg har lært og står for, og det jeg kan gjøre. Mer vet jeg ikke.