Smarte mennesker

[Trine]

Når jeg leser endel av trådene her så faller jeg fullstendig av lasset. Det ramses opp medisiner og hva slags medisiner det er. Noen her er jo levende felleskataloger. Så listes det opp forkortelser på forskjellige tester man kan ta og symptomer på diagnoser o.s.v o.s.v. Er det egentlig bra å kunne så mye på dette området dersom man sliter psykisk? Jeg merker at kunnskap ofte bare gjør meg enda mer deprimert og bekymret. Men så er det jo noen tilfeller hvor kunnskap får meg til å forstå at det er årsaker til min væremåte og oppfattelse av ting, og det syns jeg hjelper. Men tenker også at om man setter seg for mye inn i disse tingene så blir på en måte sykdommen en livsstil? Dette er bare grubling og spørsmål fra min side. Ble akutt rammet av masse spørsmål. Men, det jeg egentlig lurte på er om psykisk syke i snitt er smartere enn andre mennesker? Jeg er sikker på at fler her inne kunne blitt psykiatere med så mye kunnskap som finnes i hodene på folk her.

[ISW]

Jeg kan bare svare for meg selv.

 

Når jeg får en angst for noe, så leser jeg meg voldsomt opp på det jeg er redd for. Det går på en måte fra å være en frykt til å være en interesse. Da jeg var redd for hjertet mitt, så kunne jeg tolke EKG nesten som en lege. De siste par årene har det mer gått i medikamenter, reseptorbindingsaffiniteter, tester brukt i psykiatrien, osv.

 

Om det har noen hensikt? Nei. Om det har gjort meg friskere? Nei.

 

Ignorance is bliss.

[AnonymBruker]

Trine, on 06 Jan 2015 - 08:59, said:

Når jeg leser endel av trådene her så faller jeg fullstendig av lasset. Det ramses opp medisiner og hva slags medisiner det er. Noen her er jo levende felleskataloger. Så listes det opp forkortelser på forskjellige tester man kan ta og symptomer på diagnoser o.s.v o.s.v. Er det egentlig bra å kunne så mye på dette området dersom man sliter psykisk? Jeg merker at kunnskap ofte bare gjør meg enda mer deprimert og bekymret. Men så er det jo noen tilfeller hvor kunnskap får meg til å forstå at det er årsaker til min væremåte og oppfattelse av ting, og det syns jeg hjelper. Men tenker også at om man setter seg for mye inn i disse tingene så blir på en måte sykdommen en livsstil? Dette er bare grubling og spørsmål fra min side. Ble akutt rammet av masse spørsmål. Men, det jeg egentlig lurte på er om psykisk syke i snitt er smartere enn andre mennesker? Jeg er sikker på at fler her inne kunne blitt psykiatere med så mye kunnskap som finnes i hodene på folk her.

Jeg har veldig behov for kunnskap. Det gjør meg ikke friskere, men det er bare slik jeg er. Jeg har også behov for kunnskap på andre områder enn helse. Har behov for å forstå. Nysgjerrig på å forstå det som er veldig innviklet. Finne ut av kompliserte ting.

Jeg var til utredning for en somatisk lidelse. Visste ingenting om den type lidelser og trodde at når de fant noe galt på en blodprøve så hadde de svaret. Så enkelt var det ikke. Da fikk jeg et veldig behov for å forstå dette. Usikkerhet og angst gikk over til å bli nysgjerrighet. Jeg leste alt jeg klarte å finne på nettet. Har tykke permer med utskrifter. Jeg er nokså sikker på at jeg vet mer enn mange fastleger om denne typen lidelser. Anonymous poster hash: f108b...579

[Trine]

Jeg er også sånn som skal lese meg opp på ting og forstå. Har somatiske smerter som ingen fant ut av. Jeg brukte enormt mye tid på å lete på nettet og fant noe som ingen hadde sjekket før. Endte med operasjon. Nå ble jeg riktig nok ikke bra fordet, men hadde jeg ikke skaffet meg all denne informasjonen så hadde jeg mest sannsynlig heller aldri fått noen diagnose. Fastlegen jeg hadde da hadde bare så vidt hørt om tilstanden. Men jeg vet ikke hva slags AD jeg går på f.eks. Vet hva de heter, men klarer ikke huske hva slags type det er. Jeg gransker nok endel om det er noe som er aktuelt for meg. Noen ganger har jeg kommet et skritt videre med det, mens andre ganger har det bare gjort meg depremert. Å lese om sykdommer man kan få av insekter og mus f.eks. Det er ting jeg ikke burde vite, men som jeg er dum nok til å lese om fordet. Men for å finne diagnoser har jeg erfart at det kan være lurt å undersøke endel selv.

[Gjest]

Tror ikke de gærne generelt er smartere , men finnes jo dokumentasjon på at det finnes smartinger også blant de mer forrykte av oss. Nettopp hatt meg en tur på biblioteket , trålte hyllene og stoppet opp ved en bok m portretter av geniale som var havnet på skråplanet el galeien. Var en tykk bok, Rettetstøl tror jeg.

Digresjon; ( sikkert himla interessant men fant ut jeg ikke gadd la meg fasinere / trøste(?) av dette akkurat nå.... Er forresten bare moderat smart selv så ikke sikkert de var sjelefrender å identifisere seg med...men boka kunne sikkert vært berikende boktips likevel for å stige ut av eget tankejag. Fant ut jeg ville holde meg til bokkilder som kan rasjonalisere meg mer i stedet . Bok om fiskesprell i familien og kreativ bruk av knapper ... Og fagtidsskrift , liten haug)

[missmas]

Ser ikke noe galt i å kunne masse om medisiner.

[skrevet]

Jeg er usikker på om jeg vil kalle innsikt i psykiatri for kunnskap... det er jo bare tull. Nesten.

[Gondor]

Da jeg fikk bp diagnose, leste jeg alt jeg kom over om dette. Nå leser jeg bare det som er nytt på fronten. Jeg leser også om hvilke virkninger og bivirkninger medisinene jeg tar har. For meg er det viktig å vite.

[skrevet]

Da jeg fikk bp diagnose, leste jeg alt jeg kom over om dette. Nå leser jeg bare det som er nytt på fronten. Jeg leser også om hvilke virkninger og bivirkninger medisinene jeg tar har. For meg er det viktig å vite.

Hva om diagnosen er feil?

[AnonymBruker]

Desto mer jeg leser om diagnoser, mer usikker blir jeg på om jeg har riktig diagnose. Det virker helt tilfeldig hva man ender opp med. 

Anonymous poster hash: 5d427...16b

[Inner self]

Noen ting er dog typisk for enkelte diagnoser. Det eneste som får meg til å tro på jeg er schizofren, er det med influens. Att man føler seg kontrollert av andre åndsmakter.

[Trine]

 

Desto mer jeg leser om diagnoser, mer usikker blir jeg på om jeg har riktig diagnose. Det virker helt tilfeldig hva man ender opp med. 

Anonymous poster hash: 5d427...16b

 

 

Mange diagnoser har jo mange like symptomer så det er kanskje ikke så lett å sette riktig diagnose. Jeg tenker at om jeg får en diagnose som jeg føler stemmer så tror jeg ikke jeg vil lese så mye om andre tilstander/sykdommer for å se om jeg kanskje har noe annet.

[Trine]

Jeg er usikker på om jeg vil kalle innsikt i psykiatri for kunnskap... det er jo bare tull. Nesten.

 

Men jeg tenker at om man har evnen til å lære seg så mye om psykiatri, om det er tull eller ikke, så kan man jo ihvertfall ikke være dum.

[AnonymBruker]

Men jeg tenker at om man har evnen til å lære seg så mye om psykiatri, om det er tull eller ikke, så kan man jo ihvertfall ikke være dum.

 

Man kan jo pugge.

Anonymous poster hash: 5d427...16b

[Caylee]

Nja.. vet ikke helt jeg. Spørs. foreksempel om man lurer på om man har alvorlig depresjon eller moderat. hva er vitsen å vite hva man har?

Har man derimot fått en diagnose som er fullstendig feil skjønner jeg det. Jeg prøver å unngå søke opp på ting som kan trigge. om jeg søker på google på selvskading eller selvmord blir det deprimerende, hjelper ikke så veldig akuratt

[Trine]

Nja.. vet ikke helt jeg. Spørs. foreksempel om man lurer på om man har alvorlig depresjon eller moderat. hva er vitsen å vite hva man har?

Har man derimot fått en diagnose som er fullstendig feil skjønner jeg det. Jeg prøver å unngå søke opp på ting som kan trigge. om jeg søker på google på selvskading eller selvmord blir det deprimerende, hjelper ikke så veldig akuratt

 

Enig. Jeg tror noen ønsker å vite det for om de er skikkelig langt nede så føler de kanskje det er større grunn til det dersom de har en alvorlig depresjon enn "bare" en moderat.

[Trine]

 

Man kan jo pugge.

Anonymous poster hash: 5d427...16b

 

 

Man er ikke dum dersom man får til å pugge Hva tror du leger gjør når de studerer? Det er nesten bare pugging.

[Trine]

Ser ikke noe galt i å kunne masse om medisiner.

 

Det er ikke noe galt med det, jeg er bare litt forundra og imponert over mange her inne som kan noe om så mange medisiner og egentlig om forskjellige sykdommer også

[FjellOgDalar]

Jeg er i utgangspunktet interessert i faget og har skaffet meg litt kunnskaper av den grunn.

 

Men litt mer til saken. For meg har det vært viktig å kjenne til relevante interaksjoner,  bivirkninger man skal være obs på, alternative medikamenter jeg kan diskutere med legen min om nødvendig. Det å kjenne "menyen," har gjort meg i stand til å foreslå ting leger har anerkjent, sagt at "det var jo lurt, jeg tekte ikke på det." Siden jeg er litt nerdete, synes jeg det er interessant å lese om hvordan det jeg tar virker og hva deet gjør i kroppen. Allskens kategorisk pro/con propaganda holder jeg meg unna, fordi det mangler nyanseringer (f.esk. artikkelen om Pete Breggin det var linket til for en stund siden). Det er greit å stille seg kritisk, men jeg synes ikke noe om å tenke svart/hvitt.

 

Hadde ikke jeg visst at jeg har noe så godt som en kontraindikasjon mot en type smertestillende, ville jeg fått det i meg da de prøvde å gi meg det etter en operasjon. De visste at jeg har epilepsi, men hadde tydeligvis ikke sjekket om det var trygt å gi meg dette preparatet. Om jeg ikke hadde vært oppmerksom, kunne jeg fått seriøse krampeanfall.

 

Hva som er sunn og fornuftig lesning for en med psykiske problemer er nok temmelig individuelt. For meg er Dr. Google den absolutt dårligste legen i hele verden. Likevel googler jeg av og til saker jeg er usikker på, og noen ganger har jeg funnet nyttige clues. Andre ganger har jeg bare funnet artikler som kunne skremt vannet av mange. En del leser seksjonen om bivirkninger i Felleskatalogen veldig grundig, og lar seg skremme av det. Akkurat det tror jeg ikke er så lurt. Selv bryr jeg meg mest om det som nevnes først, og henger meg lite opp i slikt som det står at forekommer hos 1/1000 f.eks. Selv Dispril kan ha livsfarlige bifvirkninger, men det er utrolig sjeldent forekommende.

 

Jeg tror ikke det er lurt å nilese om ting man frykter at feiler en. For min del medfører i alle fall det bare unødvendig angst. Eneste gangen det har vært til hjlep var da jeg trengte å få avklart once and for all at min antakelse om bipolar lidelse stemte - hvilket den gjorde.

[Trine]

Hadde ikke jeg visst at jeg har noe så godt som en kontraindikasjon mot en type smertestillende, ville jeg fått det i meg da de prøvde å gi meg det etter en operasjon. De visste at jeg har epilepsi, men hadde tydeligvis ikke sjekket om det var trygt å gi meg dette preparatet. Om jeg ikke hadde vært oppmerksom, kunne jeg fått seriøse krampeanfall.

 

Her syns jeg leger er litt slappe. De spør jo aldri om ting som man leser i pakningsvedlegget at man skal passe på. Jeg er alltid nøye når jeg skal fylle ut skjemaer med personalia, allergi, sykdommer o.s.v. Penicillin står med store bokstaver. Får jeg det, kan jeg dø. Ikke det at jeg tror jeg hadde dødd, men fastlegen sier jeg kan det og at jeg absolutt ikke skal ha det. Jeg tror det er viktig å passe på selv og ikke anta at de kobler sykdommer med alvorlige reaksjoner på enkelte medisiner. Så sånn sett er det viktig å sette seg litt inn i hva det er man putter i kroppen. Men jeg tror mange også blir sykere enn de kanskje er på grunn av all tilgjengelig informasjon. Bivirkninger leser jeg igjennom, men jeg pugger dem ikke. Men dersom jeg jeg kjenner noe på kroppen så sjekker jeg bivirkninger for å forhåpentligvis få bekreftet at det er normalt og at det vil gå over etter en viss tid. Bedre med litt bivirkninger enn å være syk på ordentlig. Men det er jo også viktig å sjekke om bivirkningene er noe man trenger bry seg om eller ikke.