Sammenbrudd?

[AnonymBruker]

Jeg skjelver, er redd og så utmatta som jeg trodde var umulig. Hva er det som gjør at det går fullstendig i nedoverbakke nå....

Var til time i går, på en eller annen måte ble det til at jeg sa jeg skal fortsette i gruppe.....lurer på om jeg kan være feildiagnostisert fordi jeg får bare beskjed om at jeg har altfor stor lit til medisiner, men jeg har slitt psykisk siden førskolealder og vet at medisiner hjelper meg! Jeg er virkelig syk uten zoloft!

Klarer ikke flere krav, la meg være i fred før jeg går under...skjelven og redd! Jeg klarer ikke mer gruppe men blir forledet til å tro at det er riktig for meg...hva om det ikke er det?

Hvordan komme utav denne gjørma? Føler meg for svak til å bryte ut, redd for å bli overlatt til meg selv...

Vet ikke hva jeg vil med innlegget men er på bristepunktet...håper på noen svar som kan lyse opp hodet mitt....

Anonymous poster hash: e22d8...777

[AnonymBruker]

Jeg skjelver, er redd og så utmatta som jeg trodde var umulig. Hva er det som gjør at det går fullstendig i nedoverbakke nå....

Var til time i går, på en eller annen måte ble det til at jeg sa jeg skal fortsette i gruppe.....lurer på om jeg kan være feildiagnostisert fordi jeg får bare beskjed om at jeg har altfor stor lit til medisiner, men jeg har slitt psykisk siden førskolealder og vet at medisiner hjelper meg! Jeg er virkelig syk uten zoloft!

Klarer ikke flere krav, la meg være i fred før jeg går under...skjelven og redd! Jeg klarer ikke mer gruppe men blir forledet til å tro at det er riktig for meg...hva om det ikke er det?

Hvordan komme utav denne gjørma? Føler meg for svak til å bryte ut, redd for å bli overlatt til meg selv...

Vet ikke hva jeg vil med innlegget men er på bristepunktet...håper på noen svar som kan lyse opp hodet mitt....

Anonymous poster hash: e22d8...777

 

Hvorfor sluttet du på Zoloft?

Anonymous poster hash: af87c...0ce

[frosken]

Jeg skjelver, er redd og så utmatta som jeg trodde var umulig. Hva er det som gjør at det går fullstendig i nedoverbakke nå....

Var til time i går, på en eller annen måte ble det til at jeg sa jeg skal fortsette i gruppe.....lurer på om jeg kan være feildiagnostisert fordi jeg får bare beskjed om at jeg har altfor stor lit til medisiner, men jeg har slitt psykisk siden førskolealder og vet at medisiner hjelper meg! Jeg er virkelig syk uten zoloft!

Klarer ikke flere krav, la meg være i fred før jeg går under...skjelven og redd! Jeg klarer ikke mer gruppe men blir forledet til å tro at det er riktig for meg...hva om det ikke er det?

Hvordan komme utav denne gjørma? Føler meg for svak til å bryte ut, redd for å bli overlatt til meg selv...

Vet ikke hva jeg vil med innlegget men er på bristepunktet...håper på noen svar som kan lyse opp hodet mitt....

Anonymous poster hash: e22d8...777

Er det zoloft psykiateren stiller seg tvilende til eller er det ditt store forbruk av seroquel?  Mener å huske at du har fortalt om svært store doser seroquel tatt som behovsmedisin.

[AnonymBruker]

Er det zoloft psykiateren stiller seg tvilende til eller er det ditt store forbruk av seroquel? Mener å huske at du har fortalt om svært store doser seroquel tatt som behovsmedisin.

Det er mitt store forbruk av seroquel.. og det er vel ikke så rart han er det. Zoloft er helt ok, slik jeg har oppfattet det. Jeg startet opp igjen på den og det hjalp. Lurer på om jeg trenger fast medisinering på antipsykotika, spurte han om fluanxol som fast, men den hadde visst maange bivirkninger ifølge han. Går på abilify, men den hjelper ikke så mye. Sliter mye med sterk mistenksomhet til tider. Kunne ønske meg en medisingjennomgang. Er jo ustabil da. I går var jeg på sammenbruddets rand. Sov i 19 timer til i dag og har vært i gruppe. Gikk bedre enn jeg trodde, og nå har synet mitt på gruppe forandret seg igjen... så jeg svinger jo noe sinnsykt for tida. Men behandler var i individualtimen innom at grunnen til at det har vært vanskelig også kan være andre ting i tillegg til gruppa. Men hodet mitt er som en bikube for tida, det surrer og går hele tida. Jeg tror at det feiler meg mer enn eupf, som krever god medisinering. For feks SSRI hjelper meg enormt. Den gjør sinnet mitt håndterlig, gråtetoktene forsvinner og jeg forandrer meg ikke annethvert minutt....og den hjelper også mot impulsivitet. Jeg er et vrak uten zoloft har jeg funnet ut. Så har da en feeling om at kanskje jeg er bipolar i tillegg, siden jeg har depresjonsperioder med mye angst/radtløshet hvor jeg det er tungt å pusse tennene, dusje, handle, osv. Avbrutt av to-tre dager med økt energinivå hvor tankene går fortere og fortere til jeg får angst og blir irritabel. Kanskje NHD vet dette.

Sorry, for dette ble rotete, men poenget er at jeg tror jeg er underdiagnostisert... og jeg kunne egentlig ønske å finne ut mer om hvorfor jeg har så omfattende problemer med å bli frisk, til tross for hardt arbeid i over 10 år. NHD skrev noe om "vedvarende" traumer, slik jeg forstod det på han er det traumer som har satt seg fast? Jeg har vært utrolig deprimert lenge pga manglende fremgang. Men i dag er jeg til tross angst og gåen i hodet oppgira...og jeg prøver å ta seroquel for å roe ned, hvis ikke flyr jeg til himmels.

Uff, sorry dette laaange svaret..og at det ble rotete.

Men kanskje får man hjerneskade av traumer?

Anonymous poster hash: e22d8...777

[frosken]

Jeg husker at du på et tidligere tidspunkt skrev at du hadde tatt 800 mg seroquel i tillegg til alle de andre medikamentene. Jeg aner ikke om det var et engangstilfelle, men jeg synes det var en heftig dose på toppen av alle de andre medikamentene du bruker.

 

Jeg er litt usikker på hvorfor du kverner såpass mye på dette med medisiner. Flott at SSRI hjelper deg, det kan du jo bare ta helt stabilt. Vet ikke om jeg husker feil når jeg mener å huske at du også tar lamictal. I såfall er du vel egentlig godt medisinert også i forhold til en evt. bipolar II, når du både tar lamictal, zoloft og seroquel? Mange av de vanskene du beskriver, tror jeg ikke nødvendigvis det finnes så effektive medikamentelle løsninger i forhold til. Det er jo ikke alle som er så "heldige" at deres lidelse effektivt kan lindres med medisiner.

 

Jeg er tilbøyelig til å tro at psykiateren din kan ha rett i at du leter for mye etter løsninger i medisiner. Jeg får av og til assosiasjoner til folk som blir avhengig av medikamenter helt uten rusvirkning, som f.eks. ibux. Da er det ikke selve medikamentvirkningen som er det man er avhengig av, men man er avhengig av å hele tiden ta et medikament. 

 

Du forteller sjelden om noen annet innhold i livet ditt enn behandling og samboer. Jeg forestiller meg at det er vanskelig å få til noe særlig fremgang uten at det skjer andre meningsfylte aktiviteter. Hva kan du drive med på dagtid ved siden av behandling? Du trenger å bidra i forhold til noe uten for deg selv, enten i arbeidspraksis eller frivillig arbeid, tror jeg.

 

Hvis jeg ikke husker feil, så har du også hatt tanker om at du kan ha ADHD men at psykiateren har tilbakevist det etter å ha gjort en vurdering? Hvis du ikke stoler på psykiaterens vurdering, så bør du kanskje sørge for å få en second opinion.

[AnonymBruker]

Jeg husker at du på et tidligere tidspunkt skrev at du hadde tatt 800 mg seroquel i tillegg til alle de andre medikamentene. Jeg aner ikke om det var et engangstilfelle, men jeg synes det var en heftig dose på toppen av alle de andre medikamentene du bruker.

Jeg er litt usikker på hvorfor du kverner såpass mye på dette med medisiner. Flott at SSRI hjelper deg, det kan du jo bare ta helt stabilt. Vet ikke om jeg husker feil når jeg mener å huske at du også tar lamictal. I såfall er du vel egentlig godt medisinert også i forhold til en evt. bipolar II, når du både tar lamictal, zoloft og seroquel? Mange av de vanskene du beskriver, tror jeg ikke nødvendigvis det finnes så effektive medikamentelle løsninger i forhold til. Det er jo ikke alle som er så "heldige" at deres lidelse effektivt kan lindres med medisiner.

Jeg er tilbøyelig til å tro at psykiateren din kan ha rett i at du leter for mye etter løsninger i medisiner. Jeg får av og til assosiasjoner til folk som blir avhengig av medikamenter helt uten rusvirkning, som f.eks. ibux. Da er det ikke selve medikamentvirkningen som er det man er avhengig av, men man er avhengig av å hele tiden ta et medikament.

Du forteller sjelden om noen annet innhold i livet ditt enn behandling og samboer. Jeg forestiller meg at det er vanskelig å få til noe særlig fremgang uten at det skjer andre meningsfylte aktiviteter. Hva kan du drive med på dagtid ved siden av behandling? Du trenger å bidra i forhold til noe uten for deg selv, enten i arbeidspraksis eller frivillig arbeid, tror jeg.

Hvis jeg ikke husker feil, så har du også hatt tanker om at du kan ha ADHD men at psykiateren har tilbakevist det etter å ha gjort en vurdering? Hvis du ikke stoler på psykiaterens vurdering, så bør du kanskje sørge for å få en second opinion.

Jeg tror du har rett i det du skriver. Jeg har behov for "plaster på såret" fordi smerten er så konstant. Så har et avhengighetsforhold til slike medisiner selv om de ikke gir rus..er så lett å lete etter løsninger i medisiner. Det er vel en del ting jeg må jobbe med i terapi som jeg dessverre ikke kan medisinere bort..

Skulle gjerne hatt noe meningsfylt å gjøre på dagtid ja...er jo så opptatt med terapi "hele tiden". Nå skal jeg begynne å trene med fysioterapeut. Håper det blir bra.. har veldig lyst i arbeidspraksis, har lyst å bruke utdannelsen. Men har panikkanfall og tenker meg redd på det..tenk hvis jeg skulle få det på jobb? Det kan vare i timesvis...så dumt å tenke slik, men men...

Lurer på å få en second opinion ja. Men tror ikke jeg "tør". Redd behandler skal reagere på det..

Anonymous poster hash: e22d8...777