Vil det bli oppfattet som brysomt ?

[AnonymBruker]

Vil det blir oppfattet som brysomt av fastlegen at en mor sender en mail og informerer om utviklingen før hver oppfølgingstime når det gjelder en sønn som er godt over myndighetsalder ?

 

Er usikker på om det er riktig å fortsette med det.

 

Føler meg litt masekjerring.

Anonymous poster hash: c29a0...345

[XbellaX]

 

Vil det blir oppfattet som brysomt av fastlegen at en mor sender en mail og informerer om utviklingen før hver oppfølgingstime når det gjelder en sønn som er godt over myndighetsalder ?

 

Er usikker på om det er riktig å fortsette med det.

 

Føler meg litt masekjerring.

Anonymous poster hash: c29a0...345

 

 

Jeg synes ikke det er riktig med mindre sønnen faktisk har godkjent det, i mine øyne tråkker hun over grenser.

Hva er det som gjør at han ikke kan informere legen selv?

Endret 7. januar 2015 av XbellaX

[frosken]

 

Vil det blir oppfattet som brysomt av fastlegen at en mor sender en mail og informerer om utviklingen før hver oppfølgingstime når det gjelder en sønn som er godt over myndighetsalder ?

 

Er usikker på om det er riktig å fortsette med det.

 

Føler meg litt masekjerring.

Anonymous poster hash: c29a0...345

 

 

Jeg synes ikke det er riktig annet enn når det er nødvendig å formidle noe helt spesifikt. . Jeg synes for øvrig også at din sønn bør få kopi av de mailene du sender.

[stjernestøv]

 

Vil det blir oppfattet som brysomt av fastlegen at en mor sender en mail og informerer om utviklingen før hver oppfølgingstime når det gjelder en sønn som er godt over myndighetsalder ?

 

Er usikker på om det er riktig å fortsette med det.

 

Føler meg litt masekjerring.

Anonymous poster hash: c29a0...345

 

Jeg har ofte informert lege og andre om min voksne sønn og det var ok for han, så hvis det er ok for han er det greit. Men det er jo en fordel at han vet hva du skriver.

[AnonymBruker]

Ok, da skal jeg ikke gjøre det. Har vært sånn i tvil fordi jeg var usikker på om jeg blandet meg for mye eller om jeg gjorde for lite. Før jul ga du meg en følelse frosken av at jeg ikke gjorde nok, mens jeg selv følte meg som DEN masekråka ;-)

 

Synes jeg gjorde det jeg kunne og ble veldig sliten , men ingenting er bedre enn hvis jeg nå kan slappe av litt.

 

Har allerede bedt om at mailene ikke skal i journalen. Det er ikke nødvendig.

Anonymous poster hash: c29a0...345

[AnonymBruker]

xbellax : Jeg spurte han før jeg sendte den første. Han sa det var ok. Han har ikke spurt meg om hva jeg skrev. Ser ikke ut til å interesserer han.Jeg har sendt til sammen 3 mailer. Den andre var for å si i fra om jeg ikke synes Cipralex hjalp og at han burde ha en medisin i tillegg som Nhd foreslo her. Den tredje var en god stund etter hvor han har blitt observert over lenger tid og da følte jeg for å si i fra om at det så ut til å hjelpe likevel.

 

Har bedt om at mailiene ikke trenger å ligge ved journalen, men når jeg tenker etter så står det ikke noe der som ikke min sønn vil tåle å lese. Det er ingen krise om han leser dem. Alt som står har vi uansett snakket om.

Anonymous poster hash: c29a0...345

[AnonymBruker]

 

Vil det blir oppfattet som brysomt av fastlegen at en mor sender en mail og informerer om utviklingen før hver oppfølgingstime når det gjelder en sønn som er godt over myndighetsalder ?

 

 

Det kommer vel litt an på hvor syk han er nå.

Anonymous poster hash: 6845b...45a

[XbellaX]

 

xbellax : Jeg spurte han før jeg sendte den første. Han sa det var ok. Han har ikke spurt meg om hva jeg skrev. Ser ikke ut til å interesserer han.Jeg har sendt til sammen 3 mailer. Den andre var for å si i fra om jeg ikke synes Cipralex hjalp og at han burde ha en medisin i tillegg som Nhd foreslo her. Den tredje var en god stund etter hvor han har blitt observert over lenger tid og da følte jeg for å si i fra om at det så ut til å hjelpe likevel.

 

Har bedt om at mailiene ikke trenger å ligge ved journalen, men når jeg tenker etter så står det ikke noe der som ikke min sønn vil tåle å lese. Det er ingen krise om han leser dem. Alt som står har vi uansett snakket om.

Anonymous poster hash: c29a0...345

 

 

Er det du som har skrevet om din sønn her tidligere? Jeg kjenner ikke historien din så godt, men jeg krysser alt jeg har for at det går bedre med dere. Jeg tror det kan være nyttig for deg å gi slipp på noe av den kontrollen vedr mailene, dersom han er for syk til å klare ta ansvar selv synes jeg hans fastlege evt andre får ta den biten. Hva slags oppfølging får han utenom legen?

[frosken]

 

Ok, da skal jeg ikke gjøre det. Har vært sånn i tvil fordi jeg var usikker på om jeg blandet meg for mye eller om jeg gjorde for lite. Før jul ga du meg en følelse frosken av at jeg ikke gjorde nok, mens jeg selv følte meg som DEN masekråka ;-)

 

Synes jeg gjorde det jeg kunne og ble veldig sliten , men ingenting er bedre enn hvis jeg nå kan slappe av litt.

 

Har allerede bedt om at mailene ikke skal i journalen. Det er ikke nødvendig.

Anonymous poster hash: c29a0...345

 

 

I utgangspunktet så mener jeg at unge voksne selv skal få ta hånd om sin helse, - også sin psykiske helse, slik at når du nå oppfatter det som at sønnen din er relativt frisk og med ok innsikt, så mener jeg at du skal slippe litt tak.  Før jul skrev du en del ting som ga grunn til å lure på om han var alvorlig syk, og du indikerte at han ikke hadde sykdomsinnsikt samt at du selv var svært bekymret. I en slik situasjon mener jeg det er litt andre "regler" som gjelder. Hvis folk ikke er i stand til å ta vare på seg selv, så bør de pårørende være svært aktive i forhold til å skaffe adekvat hjelp.

 

Godt å høre at han har det så mye bedre. Jeg synes ikke dere bør vente lenge med å forsøke å få ham til å skaffe seg noe jobb eller evt. ta opp fag om han har behov for det.  Det gjelder for ham som andre deprimerte at det er viktig å ikke bli gående passiv for lenge. Kanskje han _etter hvert_ f.eks.  kunne gjort det som så mange på hans alder ser ut til å gjøre for tiden, nemlig være vikar i barnehage? Unge menn får jo nærmest heltestatus i barnehagene;-)

[AnonymBruker]

Ja frosken, jeg tenker som deg at det er viktig å komme  inn i en rutine. Jeg er veldig redd for å presse han slik han har vært nå og tenker fortsatt at jeg vil gi han tid. Bli ferdig med lappen først nå i hvert fall og det er nok ikke så lenge til han har den. Etter dette får vi se an hvilken form han er i da. Jeg tenker han får styre litt selv når tiden er inne. Han har jo bevist tidligere at han er i stand til å ta tak i slike  når han bestemmer seg for det.

 

 

Jeg spurte litt sånn forsiktig i dag om han grudde seg til å starte å jobbe en dag og svaret jeg fikk var slik : - Nei, det gleder jeg meg til :-)

 

Det er jo positivt at han ser håp selv og til og med gleder seg til å begynne å jobbe en dag.

 

Han er 21 nå og føler seg  egentlig moden for å flytte for seg selv. Husker jo hvordan dette var og hvordan jeg selv lengtet etter å flytte for meg selv i en enda tidligere alder. Det var  det han snakket om da han var ferdig med folkehøgskolen og skaffet seg den dørsalgjobben på kveldstid. Planen hans var å tjene penger der og tjene nok til å flytte for seg selv. Fag ville han ta opp igjen på et litt senere tidspunkt, sa han.

 

Jeg skjønte jo egentlig at han hadde litt urealistiske planer med den dørsalgjobben, at det ville være vanskelig i en slik jobb å tjene nok til å bo for seg selv med de leieprisene som er i Oslo. Alt han tjente var provisjon. Ingen fastlønn. Jeg tenkte før han startet at han ville bli skuffet, men tenkte også at han må gjøre seg erfaringer selv, slik vi alle må.

 

Nå ser det ut som han har landet og innser at han må bo hjemme en god stund enda og har innredet rommet sitt hos faren som en stue.

 

Snakker meg helt bort her. Poenget mitt var at jeg vil vente til han er frisk nok. Lappen først og ikke for mye på en gang akkurat nå :-)

Anonymous poster hash: c29a0...345