Er det slik for de fleste som jobber?

[Gjest]

At de må slite seg gjennom arbeidslivet (jeg tenker IKKE sort/hvitt - jeg har mye glede av arbeidslivet også, men det er et slit, for å si det slik).

Hvis der er slik for de fleste er det greiere å akseptere samt leve med det.

Moren min slet seg gjennom jobb hun også. Hun var helt utslitt lenge før hun var 60. Jeg frykter det samme vil skje meg (fordi det er reellt).

[AnonymBruker]

At de må slite seg gjennom arbeidslivet (jeg tenker IKKE sort/hvitt - jeg har mye glede av arbeidslivet også, men det er et slit, for å si det slik).

Hvis der er slik for de fleste er det greiere å akseptere samt leve med det.

Moren min slet seg gjennom jobb hun også. Hun var helt utslitt lenge før hun var 60. Jeg frykter det samme vil skje meg (fordi det er reellt).

 

Først må du definere hva du mener med "slit".

 

Kanskje du trenger en mindre fysisk slitsom jobb?

Anonymous poster hash: 8d7b4...ba6

[Trine]

Jeg tror ikke det er slik for de fleste, de fleste jeg kjenner blir mer slitne av å ikke jobbe.

[Caylee]

Jeg jobbet i praksis for noen år siden, og ja det var et slit. Tenkte ofte "Nå er det bare 3 timer igjen till jeg slutter" men gjorde selvfølgelig mitt beste i jobben.

 

De fleste syns ikke jobben er morsomt. Jobb er noe man går til for å få penger. Tror ingen har lyst til å jobbe hvis man ikke hadde fått noe igjen for det. Men mange må jobbe for at landet skal gå rundt. Er ikke mange som liker å stå opp tidlig på morgningen foreksempel.

 

Jobb er slit. Det er normalt. Men det er ikke normalt at man får sammenbrudd av det.

[AnonymBruker]

Jeg jobbet i praksis for noen år siden, og ja det var et slit. Tenkte ofte "Nå er det bare 3 timer igjen till jeg slutter" men gjorde selvfølgelig mitt beste i jobben.

 

De fleste syns ikke jobben er morsomt. Jobb er noe man går til for å få penger. Tror ingen har lyst til å jobbe hvis man ikke hadde fått noe igjen for det. Men mange må jobbe for at landet skal gå rundt. Er ikke mange som liker å stå opp tidlig på morgningen foreksempel.

 

Jobb er slit. Det er normalt. Men det er ikke normalt at man får sammenbrudd av det.

 

Tror man blir skrullete av bare å gå hjemme å surre.

Anonymous poster hash: 41345...7a9

[Caylee]

 

Tror man blir skrullete av bare å gå hjemme å surre.

Anonymous poster hash: 41345...7a9

 

Jeg liker ikke være hjemme, og jeg liker ikke være på skolen. Men helt ærlig.. Det er best på skolen i hverdagen syns jeg for min egen del. Da våkner man tidligere, er sosial osv. Har vært hjemme lenge også, det var greit men ikke så bra for meg. Følte meg veldig nedfor.. Er selvfølgelig hardt gå på skolen.. har lyst til å gi opp noen dager.

 

Men skole og jobb er veldig forskjellige ting. På noen jobber er det VELDIG press. Jeg klarte praksis i barnehage og sykehjem selvom det var tungt, men etter et halvt år på apotek klarte jeg ikke mer. Det var helt jævlig. Og sånn er det ikke normalt ha det på jobb. Jobb er sjenerelt mye mer krevende. Nå tør jeg ikke jobbe lenger. Siden ting har forandret seg. Og tror universistet er mye mer krevende enn vgs. Har noen venner som går der, er mye verre enn vgs sier de.

Endret 7. januar 2015 av Caylee

[slabbedask]

Jeg liker ikke være hjemme, og jeg liker ikke være på skolen. Men helt ærlig.. Det er best på skolen i hverdagen syns jeg for min egen del. Da våkner man tidligere, er sosial osv. Har vært hjemme lenge også, det var greit men ikke så bra for meg. Følte meg veldig nedfor.. Er selvfølgelig hardt gå på skolen.. har lyst til å gi opp noen dager.

 

Men skole og jobb er veldig forskjellige ting. På noen jobber er det VELDIG press. Jeg klarte praksis i barnehage og sykehjem selvom det var tungt, men etter et halvt år på apotek klarte jeg ikke mer. 

 

Var det kundebehandlingen som var slitsom?

[Caylee]

Var det kundebehandlingen som var slitsom?

Ja. Kom nye mennesker inn hele tiden. Plutselig kom det mange på en gang. Spurte meg om hjelp, så fikk jeg panikk når jeg ikke fant det de spurte om. Og hvis jeg fant det så skulle jeg forklare hvordan det virket.. Angsten var ikke til å beskrive.. Når man for eksempel jobber på sykehjem så er det de samme folka hver dag. På apotek kommer det ukjente inn konstant. Så de som sliter med angst, om de klarer jobbe burde definitivt jobbe et sted som sykehjem eller barnehage. Tør aldri jobbe i butikk igjen ialfall.

[frosken]

At de må slite seg gjennom arbeidslivet (jeg tenker IKKE sort/hvitt - jeg har mye glede av arbeidslivet også, men det er et slit, for å si det slik).

Hvis der er slik for de fleste er det greiere å akseptere samt leve med det.

Moren min slet seg gjennom jobb hun også. Hun var helt utslitt lenge før hun var 60. Jeg frykter det samme vil skje meg (fordi det er reellt).

 

Hvordan vet du at det er arbeidslivet - og ikke livet - som gjør deg sliten? Jeg tror vi er lagd for aktivitet, og at passivitet gjør oss raskere utslitt enn aktivitet.

[slabbedask]

Ja. Kom nye mennesker inn hele tiden. Plutselig kom det mange på en gang. Spurte meg om hjelp, så fikk jeg panikk når jeg ikke fant det de spurte om. Og hvis jeg fant det så skulle jeg forklare hvordan det virket.. Angsten var ikke til å beskrive.. Når man for eksempel jobber på sykehjem så er det de samme folka hver dag. På apotek kommer det ukjente inn konstant. Så de som sliter med angst, om de klarer jobbe burde definitivt jobbe et sted som sykehjem eller barnehage. Tør aldri jobbe i butikk igjen ialfall.

 

Forstår. Det er ikke alle som passer til å stå i butikk. Sikkert de som trives veldig godt med det.

[frosken]

Jeg liker ikke være hjemme, og jeg liker ikke være på skolen. Men helt ærlig.. Det er best på skolen i hverdagen syns jeg for min egen del. Da våkner man tidligere, er sosial osv. Har vært hjemme lenge også, det var greit men ikke så bra for meg. Følte meg veldig nedfor.. Er selvfølgelig hardt gå på skolen.. har lyst til å gi opp noen dager.

 

.

 

Jeg blir VELDIG glad når du skriver dette, Caylee. Du vet jo hvor mye jeg maser om at skole er det beste alternativet for deg;-)

 

Du skriver også noe om at du tror høgskole eller universitet er verre enn vgs. Det kan nok gjelde for en del, men du kommer sannsynligvis til å ha det bedre når du kommer så langt enn du har hatt det i ungdomsårene, så jeg synes ikke du skal bekymre deg for det på forhånd. Faglig er på sett og vis høyere utdanning mer krevende, men samtidig er det færre undervisningstimer og mer frihet til å disponere tiden selv. (Mange studenter rekker f.eks. å feste MYE, så det må jo bety at de ikke er helt overbelastet med arbeid...*s*)

[ISW]

At de må slite seg gjennom arbeidslivet (jeg tenker IKKE sort/hvitt - jeg har mye glede av arbeidslivet også, men det er et slit, for å si det slik).

Hvis der er slik for de fleste er det greiere å akseptere samt leve med det.

Moren min slet seg gjennom jobb hun også. Hun var helt utslitt lenge før hun var 60. Jeg frykter det samme vil skje meg (fordi det er reellt).

Ja, og nei.

Det er normalt å være sliten etter en hard dag på jobb. Det gjelder alle. Men jeg tror mange av oss legger stein til byrden ved å bekymre seg over slitenheten og tenke at det er unormalt.

[AnonymBruker]

Ja, og nei.

Det er normalt å være sliten etter en hard dag på jobb. Det gjelder alle. Men jeg tror mange av oss legger stein til byrden ved å bekymre seg over slitenheten og tenke at det er unormalt.

 

Men er det normalt å være så sliten at en går og legger seg når man kommer hjem og sover resten av dagen?

Anonymous poster hash: 41345...7a9

[ISW]

Men er det normalt å være så sliten at en går og legger seg når man kommer hjem og sover resten av dagen? Anonymous poster hash: 41345...7a9

Nei, absolutt ikke.

[Trine]

Caylee, høyskole er nok mer krevende på en måte, men da har du fag som interesserer deg og da tror jeg det blir lettere. Allmenfag er jo bare noe man må igjennom dersom man ønsker å studere.

Nei, folk hadde ikke jobbet om de ikke hadde fått noe igjen for det, men å tro at folk normalt ikke har lyst til å jobbe er nok ikke helt riktig. De fleste blir gale av å bare være hjemme. Du sier jo selv at det er bedre på skolen enn hjemme for da kommer du deg opp tidlig og du får vært sosial. At du har hatt en litt uheldig erfaring med kundebehandling betyr ikke at det ikke finnes mennesker som elsker det som du (og jeg) kaller stress og mas. Noen må ha mange baller i lufta, noen er karrierejegere, de fleste føler seg bedre av å kunne gjøre noe nyttig. De få gangene jeg ikke har hatt problemer med hodet og kroppen på jobb så har det vært ganske hyggelig å jobbe, dersom man liker arbeidsoppgavene man har. Jeg har jo egentlig en veldig fysisk krevende jobb og det var et helvete til å begynne med, men så får man jo de musklene man trenger og da går det fint. Så slipper man bruke tid på å trene når man kommer hjem Men når hodet er et kaos, man ikke fikser det sosiale, ikke takler presset, ikke klarer konsentrere seg og i tillegg har fysiske smerter, da går det ikke lenger. Jeg mener at i begynnelsen må man regne med å bli sliten, inntil man kjenner bedriften, kollegene, arbeidsoppgavene og til man har blitt vant med jobb og ikke skole, og man ikke venner seg til det etterhvert så er det noe galt. Og så klart har man perioder hvor man er ekstra sliten, men de skal gå over igjen. Det var jo ikke så lenge siden du selv skrev at du heller ville jobbe enn gå på skole.

[gardia]

Nei det er ikke slik for alle, da jeg jobbet så fikk jeg energi av jobben min.Jeg traff mange nye og spennende mennesker ,og hadde gode kolleger som det var hyggelige å være sammen med. Jeg fikk bruke den kunnskapen som jeg hadde fått gjennom utdanningen min ,og stadig lære mer og nye ting.

Jeg var veldig glad i jobben min, og i dag ca ti år etter at jeg måtte slutte ønsker jeg fortsatt at jeg kunne jobbe.

Ikke mange utfordringer i å gå her i hjemmet, vaske litt og så se på tv, kjedelig.

[Gjest]

For min del; både og .

blod svette og tårer og kamp med meg selv innad kombinert med å være anspent utad når jeg har slitt.Når jeg har mestret jobb har jeg kjent enorm glede og vært svært engasjert og gitt alt- og følt dette inderlig meningsfullt . Nesten sterkt - slik at jeg har blitt rørt. Mao både og. Savner mitt arbeid med barn, og mine mange gode relasjonelle møter med barn .

[Gjest]

For min del; både og .

blod svette og tårer og kamp med meg selv innad kombinert med å være anspent utad når jeg har slitt.Når jeg har mestret jobb har jeg kjent enorm glede og vært svært engasjert og gitt alt- og følt dette inderlig meningsfullt . Nesten sterkt - slik at jeg har blitt rørt. Mao både og. Savner mitt arbeid med barn, og mine mange gode relasjonelle møter med barn .

har og treft kollegaer jeg har blitt glad av og hatt geniut god kontakt med:)

[umakenverdt]

At de må slite seg gjennom arbeidslivet (jeg tenker IKKE sort/hvitt - jeg har mye glede av arbeidslivet også, men det er et slit, for å si det slik).

Hvis der er slik for de fleste er det greiere å akseptere samt leve med det.

Moren min slet seg gjennom jobb hun også. Hun var helt utslitt lenge før hun var 60. Jeg frykter det samme vil skje meg (fordi det er reellt).

 

Jeg vet ikke om det er slik for de fleste. Jeg personlig synes det er utfordrende å takle arbeidslivet av mange grunner. Samtidig vet jeg at jeg hadde blitt sliten av å ikke være i arbeid også, bare på en annen måte. Livet i seg selv er ganske slitsomt i grunnen, med eller uten arbeid.

[Gjest]

Nei, absolutt ikke.

sånn er det ofte for meg.

Tenk deg hvordan det er når du er sliten på kvelden etter en lang dag. Slik har jeg det sgs hver dag allerde når jeg står opp, og så vokser det seg verre. Innimellom er det så ille at jeg sover til dagen etter slik anonym gjør.

Men jeg føler ikke at noen forstår meg.