Tiden før angsten kom

8. januar 2015

Vi har snakket litt om hva som kan ha uløst angsten og depresjonen hos min sønn og når det hele startet. Jeg vil så gjerne prøve å forså det.

Vi synes det kan virke som det er en dørsalgjobb som kan ha utløst det. Jeg merket det først rett etter at han sluttet. Storesøster sier hun stusset på enkelte ting allerede før han sluttet. Vi er enige om at han var helt frisk før han startet i jobben.

Er det vanlig at stress kan utløse angst? Det er det jeg lurer på om kan ha vært tilfelle nå?

Det jeg husker var at han var veldig giret da han begynte og store planer om å bli en god selger. Jeg husker at han ikke greide å legge fra seg jobben da han kom hjem. Han hadde tatt på seg en rolle/ en maske. Snakket som en selger til meg, nikket og smilte stivt. Husker jeg sa til han litt sånn humoristisk : -Hallo , nå er du hjemme.- Du kan legge av deg selgerstemmen nå. Det var akkurat som han fortsatt var på jobb etter at han kom hjem. Han greide ikke å slappe av, men jeg tenkte ikke på han som syk da. Det forsto jeg først rett etter at han sluttet. Storesøster sier at de første paranoide uttalelsene kom mens han fortsatt var i jobben

Hun sier også at han sto foran speilet og øvde seg og øvde seg.

Jeg husker han var så optimistisk for så å bli mer og mer oppgitt. Det han synes var verst var de som ba han inn og oppholdt han lenge. Som var positive for så å si nei. De brukte opp kvelden hans.

Jeg har sett filmen om Maria som filmet seg selv etter å ha fått angst. Hun var også giret på forhånd og følte hun måtte by å seg selv.

Er det sannsynlig at angst kan ha startet på den måten? Er dette vanlig ?

Anonymous poster hash: 6e60a...419