Selvmord i media

[Evelina87]

Jeg studerer journalistikk og vi har hatt en del diskusjoner om hvordan vi skal fremstille selvmord i media. I Norge er vi veldig reserverte egentlig. Vi forteller ikke om metoder i frykt for smittefare.

Det jeg lurer på er hva dere syns om fremstillingen av selvmord i media i dag. Jeg snakket med en miljøterapeut da jeg var innlagt på DPS og han mente bestemt at media ikke skulle omtale selvmord i det heletatt pga smitteeffekten. Som syk selv ser jeg den siden, men det er jo et så ufattelig viktig tema å snakke om. Hvordan kan vi snakke om dette problemet i media på en god måte? Kjøreregler?

 

http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article9678933.ece

 

Vet ikke om dere husker disse sakene i Adressa der de avdekket mye svikt i psykiatrien og skrev historiene til folk som hadde tatt livet sitt.

Blir dere trigget av sånn? Hvordan kan vi gjøre det på en bedre måte?

[Caylee]

De fleste i dag kan engelsk godt nok .Om media skriver mindre om selvmord, så er det bare å søke opp på engelske/amerikanske sider. Så folk blir trigget uansett. Men syns det er bra de skrive om det innimellom. Hvis media i Norge ikke hadde gjort det, hadde det vært som å "skjule" en gruppe mennesker.

[Gjest]

Interessant spørsmål . Tenker dette er kompleks problemstilling, jeg ser ikke entydige svar. Mulig de som står nær de sucidale tenker annerledes enn mine betraktninger her:

På den ene side tenker jeg tabuer bør syneliggjøres og drøftes med ulike innfallsvinkler alltid. Dette fordrer selvsagt dyp innsikt i presseetiske regler og innsikt i medias kraft og påvirkning.

Gjennom å bringe slik tematikk på bane kan det kanskje bli lettere å bringe frem slikt forpint tankegods / kanskje kan en komme ut av blindsoner fordi en selv ser så svart på alt. Åpenhet heter det vel..

Ditt eget liv handler aldri bare om deg selv- et menneske står alltid i relasjon til andre , medias omtaler tenker jeg kan bidra med perspektiv utvidelser .

Kanskje kan dette også gjøre det lettere for pårørende som trolig veldig ofte sitter igjen med enorm skyld og skam og ufattelig sorg.

Skal mediene ha munnkurv Pga mulig affektiv smitte ? Kan en beskytte seg mot dette? Leserne vil jo uansett tolke det som skrives ut fra egen virkelighetsoppfatning . Men vanskelig vanskelig!

Endret 9. januar 2015 av En namnlaus

[AnonymBruker]

Interessant spørsmål . Tenker dette er kompleks problemstilling, jeg ser ikke entydige svar. Mulig de som står nær de sucidale tenker annerledes enn mine betraktninger her:

På den ene side tenker jeg tabuer bør syneliggjøres og drøftes med ulike innfallsvinkler alltid. Dette fordrer selvsagt dyp innsikt i presseetiske regler og innsikt i medias kraft og påvirkning.

Gjennom å bringe slik tematikk på bane kan det kanskje bli lettere å bringe frem slikt forpint tankegods / kanskje kan en komme ut av blindsoner fordi en selv ser så svart på alt. Åpenhet heter det vel..

Ditt eget liv handler aldri bare om deg selv- et menneske står alltid i relasjon til andre , medias omtaler tenker jeg kan bidra med perspektiv utvidelser .

Kanskje kan dette også gjøre det lettere for pårørende som trolig veldig ofte sitter igjen med enorm skyld og skam og ufattelig sorg.

Skal mediene ha munnkurv Pga mulig affektiv smitte ? Kan en beskytte seg mot dette? Leserne vil jo uansett tolke det som skrives ut fra egen virkelighetsoppfatning . Men vanskelig vanskelig!

 

Hvorfor mener du at pårørende "trolig veldig ofte sitter igjen med enorm skyld og skam"?

Anonymous poster hash: 9dbc1...bad

[stjernestøv]

Jeg syns dette er et tema det burde vært skrevet mer om, det er tross alt mange det gjelder.

[larimar]

Jeg synes det var veldig fint hvordan media skrev om det ifjor.