Kan det være at jeg har adhd eller asperger?

[AnonymBruker]

Og kan en diagnose du har fått tidligere, utvikle seg til autisme i sterkere form? Som barn ble jeg sendt til utredning, men jeg var tydeligvis ikke autist. Senere ble prat om at jeg kunne ha ADHD eller ADD, og da jeg ble 18-19 ble det prat om Asperger. Jeg kan beskrive meg selv:
Som barn hadde jeg null interesse for andre. Etter hvert så fikk jeg meg venner, men oftest yngre. Alltid slitt sosialt. Nå er jeg 23 år, og har klart meg helt greit. Men selvtilliten er revet ned av grunner jeg ikke orker å nevne her nå, men kan nevne mobbing verbalt, og utestenging fra både lærere og elever. Har vanskelig for å vise følelser, ikke flink i small talk, dette gjør at jeg ofte har lett for å ungå situasjoner der jeg kan risikere å måtte snakke humor. Blir noe sliten av å være lenge sosial, selv om jeg VIL være en person som er sosial og pratsom! Jeg synes jeg ligner adhd, bipolar og asperger :/

Men jeg nekter å få diagnose, fordi jeg er redd jeg får noe jeg ikke vil ha, og blir dødsflau. Dessuten har jeg lest tråder her om AS og Autisme, og jeg blir deprimert med tanken på at jeg kanskje har det. Dessuten vil jeg bli enda mer syk av å tenke på hvordan fokuset på "oss" er.. vi er sett på som syke, og da kommer jeg til å bli/føle meg syk og, at jeg har begrensede muligheter osv osv..

Jeg takler ikke meg selv som barn, synes alt er forferdelig flaut.. jeg hadde alltid sånne faste ting jeg gjorde, fast mønster.. og var en god del barnsligere enn jevnaldringene :/  

 

Anonymous poster hash: 32159...09a

[stjernestøv]

Det du beskriver kan minne om asperger ja.

[AnonymBruker]

 

Og kan en diagnose du har fått tidligere, utvikle seg til autisme i sterkere form? Som barn ble jeg sendt til utredning, men jeg var tydeligvis ikke autist. Senere ble prat om at jeg kunne ha ADHD eller ADD, og da jeg ble 18-19 ble det prat om Asperger. Jeg kan beskrive meg selv:

Som barn hadde jeg null interesse for andre. Etter hvert så fikk jeg meg venner, men oftest yngre. Alltid slitt sosialt. Nå er jeg 23 år, og har klart meg helt greit. Men selvtilliten er revet ned av grunner jeg ikke orker å nevne her nå, men kan nevne mobbing verbalt, og utestenging fra både lærere og elever. Har vanskelig for å vise følelser, ikke flink i small talk, dette gjør at jeg ofte har lett for å ungå situasjoner der jeg kan risikere å måtte snakke humor. Blir noe sliten av å være lenge sosial, selv om jeg VIL være en person som er sosial og pratsom! Jeg synes jeg ligner adhd, bipolar og asperger :/

Men jeg nekter å få diagnose, fordi jeg er redd jeg får noe jeg ikke vil ha, og blir dødsflau. Dessuten har jeg lest tråder her om AS og Autisme, og jeg blir deprimert med tanken på at jeg kanskje har det. Dessuten vil jeg bli enda mer syk av å tenke på hvordan fokuset på "oss" er.. vi er sett på som syke, og da kommer jeg til å bli/føle meg syk og, at jeg har begrensede muligheter osv osv..

Jeg takler ikke meg selv som barn, synes alt er forferdelig flaut.. jeg hadde alltid sånne faste ting jeg gjorde, fast mønster.. og var en god del barnsligere enn jevnaldringene :/  

 

Anonymous poster hash: 32159...09a

 

 

Gjør alt du kan for ikke å få den diagnosen. Da blir du parkert på trygd og sett på som et håpløst tilfelles av "hjelpeapparatet".

Anonymous poster hash: 9258d...0d6