"Dødelig terapi"? Er AD skadelig?

[ulva]

Har akkurat jobbet meg gjennom "Dødelig terapi" av Ellen Kolsrud Finnøy, og sitter igjen med ganske blandede følelser.

For det første har hun noen gode poenger, som jeg av egen erfaring kan stå inne for: At AD gir mange plagsomme bivirkninger, som man etterhvert venner seg til, at man får et avflatet følelsesliv og at AD selvsagt er skadelig både ved kort tids bruk og særlig ved lang tids bruk.

Logikken er slående klar: Man har ennå ikke kartlagt eller forstått hjernens komplekse signalsystemer og interaksjon med alle kroppens andre systemer, og når man da forsøker å påvirke bare ett av dem - serotonin - sier det seg selv at man umulig kan forstå alle konsekvensene av en slik inngripen. Det er faktisk ingen grunn til å tro at man skulle klare å påvirke bare ett system, for det virker ikke isolert fra de andre transmitterstoffene og hormonene.

Så vi tar altså et kjemisk stoff som påvirker et ukjent system i et svært komplekst og følsomt organ, og enkelte påstår at det ikke kan være farlig selv om det gir bivirkninger som svette, anoreksi, søvnforstyrrelser, skjelvninger, kramper, kronisk tretthet, utflatet følelsesliv osv. osv. i det nesten uendelige. Det er selvsagt vanskelig å fungere både i hverdagen og i terapi når man er så redusert. Det har hun rett i. Og det er nesten umulig å slutte å ta AD, for da blir man temmelig dårlig. Og er det så rart? Dersom kroppen intensjonelt har redusert produksjonen av serotonin i utgangspunktet, så vil vel bare en kunstig tilførsel gjøre at kroppen bare produserer enda mindre?

Men så kommer innvendingene hun ikke tar hensyn til: Kanskje har ikke medisinen virket på de pasientene som ifølge henne blir dårligere av AD, og får det de skulle bli kvitt: Angst, uro, depresjon? Og dersom man er død, hvordan skal man da motta terapi? For mange har faktisk ikke et reelt valg. Jeg liker ikke AD, og jeg tåler slettes ikke AD, selv ikke Efexor, men dersom jeg slutter, er det rett tilbake på psykehuset. Det er jo et valg mellom flere vonder.

Min innvending, også her, har stadig vekk vært

den følelsesladde holdningen både Finnøy og NHD utviser når de snakker om medisinene. Kan ingen forholde seg realistiske, og innse at det av og til er nødvendig å ta skadelige og plagsomme medisiner - som nitroglyserin eller cellegift - fordi alternativet er verre - nemlig døden eller innleggelse? Hvorfor lyver legene om farene ved å ta AD? Man vet ikke i hvilken grad hjernen skades av disse medisinene, og særlig nevroleptika, men den risikoen er vi altså villige til å ta for å kunne fungere.

Både Finnøy og andre, selv NHD, uttaler seg tidvis på en nesten barnslig måte og bruker en heller tvilsom svartmaling av den andre part for å fremme seg selv og egne synspunkter. Dette skaper ingen fruktbar debatt, og er heller fortvilende for oss stakkars brukere. Jeg reagerer ganske sterkt på Finnøys karakterisering av norske psykiatere som nærmest en mafia som viderefører fedrenes synder med lobotomering i form av kjemisk lobotomering, og hennes omtale av dem som barbariske , psykopatiske, passive utøvere av ondskap og relativt hjernedøde leger som føyer seg etter et meningsløst og brutalt system. Dette er vel ikke nødvendig?

[shandy]

Kjære Ulva. Du kan ikke få et godt nok råd via internett. Jeg vet du ikke spurte meg, men gå til din primærlege. NHD kan kanskje si noen trøstende ord, men kan igrunn ikke gjøre noe.

Du må stå på og vil ikke din lege hjelpe deg, eller si sannheten, så får du gå til en privatpraktiserende lege. Det koster, men livet er verdt alt.

Lykke til.

Nå blir jeg sikkert slettet igjen, men det får ikke hjelpe.

[Gjest Liza i London]

Hei ulva

Et utrolig bra innlegg!! Jeg har ikke noe å tilføye - skulle bare ønske, som deg, at vi kunne få en saklig debatt om temaet!

[Gjest Magna]

Kjære Ulva. Du kan ikke få et godt nok råd via internett. Jeg vet du ikke spurte meg, men gå til din primærlege. NHD kan kanskje si noen trøstende ord, men kan igrunn ikke gjøre noe.

Du må stå på og vil ikke din lege hjelpe deg, eller si sannheten, så får du gå til en privatpraktiserende lege. Det koster, men livet er verdt alt.

Lykke til.

Nå blir jeg sikkert slettet igjen, men det får ikke hjelpe.

Jeg har gått på AD i fra 1994. Og har hele tiden tenkt at dette skal være en periode i livet mitt.

Nå har jeg vært på en vegetarisk behandling med utrenskning av avfallsstoffer og avvenning fra kjemiske stoffer i kroppen. Jeg er tilført store mengder B-vitaminer og naturmedisiner.

Jeg tror ikke dette er noe alle skal prøve på. Det er for risikabelt ift. problematikken du, ulva beskriver. Men en stor gruppe mennesker har en ubalanse i kroppen som kan rettes opp med et liv som svarer til det temperamentet den enkelte har.

I vårt moderne samfunn lever noen mennesker i ubalanse med seg selv og lite i pakt med naturen. Dette tror jeg gir seg utslag i ulike kroppslige sykdommer.

Vi blir utsatt for belastninger som vi ikke er skapt for. Vi lever i det moderne samfunnet med klokkertro på teknologi, data og kjemi.

Våre omgivelser blir mer og mer forurenset på ulike måter i luft, vann og mat.

Det er spsielt grensetilfellene, de med lettere psykiske plager, som har vært utsatt for vanskelige livssituasjoner, tap, sorg ol. jeg tenker på som er naturlige og som kan behandles hos terapeut uten medisinering.

Forøvrig synes jeg innlegget ditt var utrolig godt, ulva.

[Gjest (Anonymous)]

Jeg har gått på AD i fra 1994. Og har hele tiden tenkt at dette skal være en periode i livet mitt.

Nå har jeg vært på en vegetarisk behandling med utrenskning av avfallsstoffer og avvenning fra kjemiske stoffer i kroppen. Jeg er tilført store mengder B-vitaminer og naturmedisiner.

Jeg tror ikke dette er noe alle skal prøve på. Det er for risikabelt ift. problematikken du, ulva beskriver. Men en stor gruppe mennesker har en ubalanse i kroppen som kan rettes opp med et liv som svarer til det temperamentet den enkelte har.

I vårt moderne samfunn lever noen mennesker i ubalanse med seg selv og lite i pakt med naturen. Dette tror jeg gir seg utslag i ulike kroppslige sykdommer.

Vi blir utsatt for belastninger som vi ikke er skapt for. Vi lever i det moderne samfunnet med klokkertro på teknologi, data og kjemi.

Våre omgivelser blir mer og mer forurenset på ulike måter i luft, vann og mat.

Det er spsielt grensetilfellene, de med lettere psykiske plager, som har vært utsatt for vanskelige livssituasjoner, tap, sorg ol. jeg tenker på som er naturlige og som kan behandles hos terapeut uten medisinering.

Forøvrig synes jeg innlegget ditt var utrolig godt, ulva.

Vil bare opplyse om et program som heter Faktor, onsdag 2 januar kl. 22, der denne psykologen og andre skal diskutere denne problemstillingen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Finnøy er for usaklig, uvitenskapelig og blindet i sin religion at jeg ikke gidder å diskutere dette flere ganger her. Det blir som å dikutere demokrati, pressefrihet og menneskerettigheter med Bin Laden.

Jeg overlater argumentasjonen til en annen psykolog:

http://www.dagbladet.no/kultur/2001/01/31/239566.html

[thinkerbell]

flott innlegg!.. har ikke et fnugg å komme å tilføye

*klems*

[ulva]

Finnøy er for usaklig, uvitenskapelig og blindet i sin religion at jeg ikke gidder å diskutere dette flere ganger her. Det blir som å dikutere demokrati, pressefrihet og menneskerettigheter med Bin Laden.

Jeg overlater argumentasjonen til en annen psykolog:

http://www.dagbladet.no/kultur/2001/01/31/239566.html

Ja, akkurat! Her har vi det jeg mener...

[thinkerbell]

Ja, akkurat! Her har vi det jeg mener...

..det er et eller annet med fixere.....

[lof]

Finnøy er for usaklig, uvitenskapelig og blindet i sin religion at jeg ikke gidder å diskutere dette flere ganger her. Det blir som å dikutere demokrati, pressefrihet og menneskerettigheter med Bin Laden.

Jeg overlater argumentasjonen til en annen psykolog:

http://www.dagbladet.no/kultur/2001/01/31/239566.html

Da er det på tide å atter en gang minne om følgende artikkel:

http://www.dagbladet.no/kultur/2001/01/31/239566.html