deppa av å amme...........

[Gjest Tove]

Hva er det som skjer? Hver gang jeg ammer kjenner jeg en sånn merkelig følelse. Som om jeg er lei og trist, eller litt deprimert. Det er så rart - denne følelsen kommer bare når jeg ammer. Er det barseltårer? Barnet er jo flere uker gammelt nå.

[gyrken]

Jeg blir ikke deppa, men får også en slags reaksjon i kroppen når jeg ammer. Føler meg litt omtåket, sløv, trøtt og har lett for å ramle ut av samtaler både under amming og rett etterpå. Det er visst et hormon som slippes løs i kroppen under amming. Jeg har alltid tenkt på dette som ammetåke. Kanskje det er det samme hos deg, bare at vi opplever det forskjellig?

Det har blitt mindre tydelig hos meg etterhvert som barnet har blitt eldre.

[Ragnhild Alquist, Helsesøster]

Kjære Tove.

Ikke alle kvinnner føler glede eller tilfedstillelse ved å amme. Kroppene våre bærer på opplevelser og minner fra hva vi har opplevd tidligere. Det er kjennt at endel kvinner blir deprimerte etter fødsel selv om man har ventet og gledet seg til å få barnet. Hvis slike følelser fortsetter, snakk med helsepersonell du har tillitt til om dette.

[Gjest Anita]

Til Tove

Jeg ble svært glad da en venninne tipset meg om innlegget ditt; Jeg opplever ammingen på nøyaktig samme måte som deg. Verken helsepersonell, familie eller venner kjenner til problemet, så jeg har følt meg ganske unormal. Dessverre har ikke "tristheten" gått over etterhvert. Nå er sønnen min 8 måneder og jeg synker fortsatt inn i vonde tanker under ammingen. Det har ingenting å si om jeg er aldri så oppstemt og glad; Idet han griper brystet med munnen så kommer mismotet sigende, men når han er ferdig er alt som normalt igjen. Jeg hadde det likt med datteren min som nå er 3 år, men da torte jeg ikke å snakke med noen om det. Andre framhevet bare det fine ved ammingen, og da føler man seg ganske merkelig når man reagerer stikk motsatt.

Nå prøver jeg å høre på radioen eller lese mens ammingen pågår. Det hjelper litt.

Jeg har mange ganger lurt på hvorfor akkurat jeg blir plaget på dette viset og ingen andre. Takket være innlegget ditt føler jeg meg mye mer "normal".

Takk "Tove"

Hilsen Anita