Gå til innhold

NHD: Skremselspropaganda!!!!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg ble så ettertenksom etter å ha sett et dokumentar program på NRK i går, Faktor. Programmet handlet mest om ( vil nå jeg si ) psykolog Ellen Kolsrud Finnøy og hva hun mener om antidepressive SSRI, og andre medisiner mot psykose og schizofreni. Og om boken hennes "Dødelig Terapi".

Jeg ble skremt. Og jeg som i utgangspunktet ikke liker å ta fontex ( som da jeg går på ), ja, jeg må si at jeg fikk tanker om at jeg må slutte med de igjen...

Hun sier at disse medikamentene er skadelige for alle. Hun sier videre at " Jeg kjemper mot overgrep og terapautisk barbari. Vi vet at de nye antidepressive midlene virker inn på hjernen, derfor kaller jeg dem for kjemisk lobotomering. En del av virkningen er at de hindrer overføringer til pannelappen, den fremre delen av hjernen. Det er nettopp den delen av hjernen jeg henvender meg til når jeg driver behandling. Der sitter evnen til refleksjon, selvinnsikten, kreativiteten, humoren og medmenneskeligheten. Det er disse evnene pasienten må ta i bruk for å bli friske, men de blir kraftig forstyrret av medikamenter". ( "psykisk helse, nr 1 - 2001", utgitt av rådet for psykisk helse )

Hun har sikkert en del gode argumenter, men jeg som også er kritisk til å ta min medisin i utgangspunktet ble ikke mindre kritisk for å si det på den måten... Jeg bet meg jo fast i alt det negative...

Dette forvirrer meg veldig fordi jeg fungerer jo så mye bedre når jeg tar fontex, så hvor har hun dette fra? At disse SSRI virker ulikt på mennesker vet vi jo, og noen har jo ikke utbytte av de i det hele tatt, og noen blir sikkert "grunnere" hva nå enn hun legger i det begrepet? Hun mener visst noe om at medikamentene kan medføre grunnhet i personligheten...!!!

Men SSRI, selektive serotonin-reopptakshemmere, øker jo bare serotonin-nivået i hjernen som da ofte viser seg å være for lav ved depresjoner o.l... Hva har dette med hvilke evner man har som sitter i den fremre pannelappen å gjøre?

Jeg mener med det at slik jeg har forstått det så viser det seg ofte at serotonin-nivået er lavt ved depresjoner o.l. og serotonin er jo et transmitterstoff som man må ha for at cellene skal samarbeide/kommunisere opptimalt. Det er jo nødvendig med rask og effektiv fomidling av informasjon mellom cellene. Serotonin er jo en slik kjemisk budbringer. Og hva er da skadelig med å tilføre dette hvis nivået er for lavt, og hvis det å ta disse medikamentene kan gjøre det slik at nervecellene kommuniserer bedre også med andre celler i kroppen, ja hva er da skadelig?

Hvordan kan hun påstå at disse medikamentene hindrer overføringer til pannelappen? Hva har dette med evnen til selvinnsikt og refleksjon å gjøre? For mange vil det jo da nettopp føre til at man får det lille "løftet" slik at kommunikasjon mellom cellene i kroppen også fører til at man tør kommunisere bedre med seg selv, som igjen kanskje vil hjelpe til med at selvinnsiktet blir bedre på flere plan....

Nei, jeg vet ikke jeg? Jeg er ingen fagperson! Jeg prøver jo bare å reflektere over dette, men jeg kan jo ikke reflektere jeg..., det stemmer det, det hadde jeg jo glemt..., jeg går jo på slike medikamenter jeg...

Men man må jo få hjelp til å ta tak i problemene sine selv om man tar slike medikamenter, for at man skal få noen utbytte av disse så vil jeg tørre å påstå at det må være en forutsetning å få terapi i tillegg!

Men jeg vil vel og si, at min evne til refleksjon over min egen situasjon er bedre når jeg tar fontex enn uten, det sammen gjelder selvinnsikten, kreativiteten, humoren og medmenneskeligheten. Jeg blir kanskje "løftet" opp på et høyere "nivå" som gjør at jeg fungerer bedre, men da våger jeg jo også ta tak i problemene på en bedre måte... og jeg vil nå tørre å påstå at min psykolog når likevel inn til meg selv om jeg tar fontex!

Er det for galt å ta SSRI, eller andre psykofarmika slik at man lettere kommer videre? Hvis det øker livskvaliteten, og kan være en "krykke" på veien, eller "normalisere" livet, ja hvorfor ikke?

Jeg kjenner likevel at jeg blir livredd for å kaste bort det ene livet jeg har, som jeg nå da velger å leve, til å være "kjemisk kastrert" som Finnøy kaller det. Samtidig har jeg virkelig fått kjenne på hva psykisk smerte gjør med meg og vet hvor dødelig den kan være...

Usikker er jeg nå likevel.... Tenk om hun har rett?

Skrevet

Jeg tror hun har rett men tar feil. Kunnskap er like mye å filtrere bort villedende informasjon som overføre informasjon. En radio som tar inn 15 radiokanaler samtidig er ubrukelig og en person som er bevisst alt som foregår oppi hjernen er ikke bevisst noe som helst.(Om det er slik at høyre pannelapp er senter for bevisstheten og serotonin øker filtreringen og impulskontrollen eller noe i den duren)

Mvh

Gjest Simen-Rådet for psykisk helse
Skrevet

Jeg tror hun har rett men tar feil. Kunnskap er like mye å filtrere bort villedende informasjon som overføre informasjon. En radio som tar inn 15 radiokanaler samtidig er ubrukelig og en person som er bevisst alt som foregår oppi hjernen er ikke bevisst noe som helst.(Om det er slik at høyre pannelapp er senter for bevisstheten og serotonin øker filtreringen og impulskontrollen eller noe i den duren)

Mvh

Jeg skal ikke delta i denne debatten, men siden jeg jobber i Rådet for psykisk helse vil jeg understreke at Finnøys uttalelser i artikkelen du nevnte, helt og fullt står for hennes regning. Dette er _ikke_ å betrakte som synspunktet til Rådet for psykisk helse eller bladet Psykisk helse. Det er mange artikler i Psykisk Helse, men innholdet i disse gjenspeiler selvfølgelig ikke alltid synet til Rådet for psykisk helse.

Skrevet

Jeg skal ikke delta i denne debatten, men siden jeg jobber i Rådet for psykisk helse vil jeg understreke at Finnøys uttalelser i artikkelen du nevnte, helt og fullt står for hennes regning. Dette er _ikke_ å betrakte som synspunktet til Rådet for psykisk helse eller bladet Psykisk helse. Det er mange artikler i Psykisk Helse, men innholdet i disse gjenspeiler selvfølgelig ikke alltid synet til Rådet for psykisk helse.

Har ikke lest noen artikkel, så bare programmet på NRK1 i går og leste innlegget til Ingrid24. Siden det er så mange sterke meninger i denne saken og det gjelder en lidelse som rammer mange vil jeg heller ikke spekulere alt for vidløftig omkring temaet. Dette er heller ikke mitt kompetanseområde, det er mer tekniske dingsebomser, termodynamikk og lignende.

Det jeg vet om dette har jeg fra discovery, noe om at depressive personer har høyere aktivitet i fremre høyre del av hjernen og at elektriske felt kunne påvirke aktiviteten og gjøre forsøkpersonene mer lykkelige eller triste. Når Finnøy sa at SSRI dempet overføringen til de fremre delene av hjernen tenkte jeg derfor at det godt kunne være fakta, men også grunnen til at SSRI virker mot ulike lidelser som preges av tunge tanker og bekymringer. Overarbeidete personer tar ikke skade av å arbeide litt mindre og det samme gjelder kanskje pannelappene. De som har brutto nasjonalprodukt som religion eller optimalisering av pannelappfunksjonen som høyeste mål vil kanskje si seg uenig, likefullt finner jeg det helt ok for min egen del å spise slike medesiner om jeg skulle trenge det.

Overdreven bruk av mobiltelefon eller elektriske varmekabler i senga som går på vekselstrøm er verre. Har sett for mye discovery :-).

Mvh

Skrevet

Jeg skal ikke delta i denne debatten, men siden jeg jobber i Rådet for psykisk helse vil jeg understreke at Finnøys uttalelser i artikkelen du nevnte, helt og fullt står for hennes regning. Dette er _ikke_ å betrakte som synspunktet til Rådet for psykisk helse eller bladet Psykisk helse. Det er mange artikler i Psykisk Helse, men innholdet i disse gjenspeiler selvfølgelig ikke alltid synet til Rådet for psykisk helse.

Til Simen!

Jeg vet at det er Finnøy sine uttalelser og at dette ikke nødvendigvis speiler Rådet for psykisk helse sitt ståsted i denne saken. Dere belyser jo bare sider av saken fordi det er interessant.

Jeg vil også benytte sjansen til å si at jeg synes dere gjør så mye bra og at bladet deres "Psykisk helse" er helt fabelaktig :-)

Mvh

Skrevet

Til Simen!

Jeg vet at det er Finnøy sine uttalelser og at dette ikke nødvendigvis speiler Rådet for psykisk helse sitt ståsted i denne saken. Dere belyser jo bare sider av saken fordi det er interessant.

Jeg vil også benytte sjansen til å si at jeg synes dere gjør så mye bra og at bladet deres "Psykisk helse" er helt fabelaktig :-)

Mvh

Fint at du liker Psykisk Helse! :-)

Jeg synes også det er et veldig bra blad.

Ang. SSRI: Rådet utgir et informasjonshefte om "Nye medisiner mot angst og depresjon" som kan kjøpes på http://www.psykiskhelse.no Dette heftet gir et mye mer balansert syn på disse medisinene.

Gjest (Anonymous)
Skrevet

*Gjesp*... det var litt langt innlegg, orket ikke lese alt. Ville bare si at uten AD hadde ikke jeg hatt noe liv - sannsynligvis også i bokstavelig forstand. Kombinasjonen AD + terapi har vært løsninga for meg.

At Finnøy får lov å "herje" uimotsagt på statskanalen vitner mer om propaganda enn om debatt. Jeg sier ikke at Finnøy ikke har noen poenger, og ser gjerne at debatten tas. Men den må tas i fagmiljøet. Ikke som ren "propaganda" i riksmedia.

Som psykolog burde hun også ha de rette forutsetninger for å forstå hva hun kan sette i gang med sitt utspill. Konsekvensene av innhold og formen det ble presentert på kan være dramatiske for enkelte. At hun likevel velger å gjøre det - og det i det kraftigste mediet vi har - tolker jeg som mangel på forståelse, også faglig.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Det er intet hold i det Finnøy påstår. Hun har ingen støtte verkan hos psykiatere, farmakologer eller i sin egen faggruppe.

Hennes tanker har ingen rot i noen vitenskap, og hun misbruker sin yrkestittel.

Ingen utdannelse er noen garanti mot fanatisme og vrangforestillinger.

Du kan trygt ta din Fontex, og du kan stole på din behandlers og dine egne vurderinger om hva som er bra for deg.

Skrevet

Jeg skal prøve meg som "fagperson" - selv om jeg ikke er det. Så ta det med en klype salt!

Kommunikasjonen mellom nervecellene foregår, som du skriver, ved hjelp av transmitterstoffer. Det finnes flere transmitterstoffer for sentralenervesystemet enn det perifere nervesystemet. Alle nerveceller står i kontakt med flere andre nerveceller gjennom forgreininger som kalles aksoner. Disse aksonene munner ut i nerveender som står tett inntil celleveggen til den mottagende nervecellen, men en liten spalte skiller dem, som kalles synapse. Det er her signaloverføringen skjer - ved hjelp av transmitterstoffer. Nøyaktig hvordan, skal jeg ikke gjengi i detalj, men det som er viktig er følgende: Nervecellen vår mottar hele tiden informasjon/impulser fra de andre nervecellene, og disse kan være av to typer: Noen aksoner overfører hemmende signaler til cellen vår, og noen overfører stimulerende signaler. Dette skjer ved hjelp av forskjellige transmitterstoffer. Hvorvidt cellen vår skal sende en impuls selv, ut via noe som kalles dendritter, avgjøres av den totale sum av impulser som hele tiden kommer inn. Dersom det kommer flere stimulerende signaler enn hemmende, sender den signalet videre - og motsatt.

Transmitterstoffene acetylkolin, noradrenalin og glutamat er normalt stimulerende, mens dopamin, serotonin og GABA er hemmende. En agonist er for øvrig et farmaka som binder seg til en bestemt reseptor og har samme virkning som det naturlige transmitterstoffet. En antagonist binder seg også til reseptoren, men uten å aktivere den. Dermed kan ikke det normale transmitterstoffet virke.

Utifra dette skjønner du at mindre produksjon av serotonin, vil føre til mindre overføring av hemmende signaler. SSRI hindrer reopptak av serotonin i den postsynaptiske membranen, og dette gir den ønskede effekten - at kroppen får en kunstig økt påvirkning av serotonin. Dermed skulle det stemme, som du er inne på - at det er å sette ned den hektiske aktiviteten i nervesystemet som er ønskelig.

Det er jo derfor man blir litt sløv, trett og sigen av medisinene. Serotonin finnes i hele nervesystemet, så hele systemet skulle påvirkes av medisinene. De nøyaktige interaksjonene mellom nerveceller og transmitterstoffer er imidlertid ennå ikke så godt kjent for sentralnervesystemet, som er meget komplekst.

Håper du ble litt klokere :-)

Skrevet

Jeg skal prøve meg som "fagperson" - selv om jeg ikke er det. Så ta det med en klype salt!

Kommunikasjonen mellom nervecellene foregår, som du skriver, ved hjelp av transmitterstoffer. Det finnes flere transmitterstoffer for sentralenervesystemet enn det perifere nervesystemet. Alle nerveceller står i kontakt med flere andre nerveceller gjennom forgreininger som kalles aksoner. Disse aksonene munner ut i nerveender som står tett inntil celleveggen til den mottagende nervecellen, men en liten spalte skiller dem, som kalles synapse. Det er her signaloverføringen skjer - ved hjelp av transmitterstoffer. Nøyaktig hvordan, skal jeg ikke gjengi i detalj, men det som er viktig er følgende: Nervecellen vår mottar hele tiden informasjon/impulser fra de andre nervecellene, og disse kan være av to typer: Noen aksoner overfører hemmende signaler til cellen vår, og noen overfører stimulerende signaler. Dette skjer ved hjelp av forskjellige transmitterstoffer. Hvorvidt cellen vår skal sende en impuls selv, ut via noe som kalles dendritter, avgjøres av den totale sum av impulser som hele tiden kommer inn. Dersom det kommer flere stimulerende signaler enn hemmende, sender den signalet videre - og motsatt.

Transmitterstoffene acetylkolin, noradrenalin og glutamat er normalt stimulerende, mens dopamin, serotonin og GABA er hemmende. En agonist er for øvrig et farmaka som binder seg til en bestemt reseptor og har samme virkning som det naturlige transmitterstoffet. En antagonist binder seg også til reseptoren, men uten å aktivere den. Dermed kan ikke det normale transmitterstoffet virke.

Utifra dette skjønner du at mindre produksjon av serotonin, vil føre til mindre overføring av hemmende signaler. SSRI hindrer reopptak av serotonin i den postsynaptiske membranen, og dette gir den ønskede effekten - at kroppen får en kunstig økt påvirkning av serotonin. Dermed skulle det stemme, som du er inne på - at det er å sette ned den hektiske aktiviteten i nervesystemet som er ønskelig.

Det er jo derfor man blir litt sløv, trett og sigen av medisinene. Serotonin finnes i hele nervesystemet, så hele systemet skulle påvirkes av medisinene. De nøyaktige interaksjonene mellom nerveceller og transmitterstoffer er imidlertid ennå ikke så godt kjent for sentralnervesystemet, som er meget komplekst.

Håper du ble litt klokere :-)

Tusen takk for svaret ditt ulva.

Dette var lærerikt, noe jeg liker :-)

Takk igjen for at du tok deg tid.

Mvh

Skrevet

Det er intet hold i det Finnøy påstår. Hun har ingen støtte verkan hos psykiatere, farmakologer eller i sin egen faggruppe.

Hennes tanker har ingen rot i noen vitenskap, og hun misbruker sin yrkestittel.

Ingen utdannelse er noen garanti mot fanatisme og vrangforestillinger.

Du kan trygt ta din Fontex, og du kan stole på din behandlers og dine egne vurderinger om hva som er bra for deg.

Takk NHD :-)

Jeg har nå fått diskutert dette med min psykolog også og med ditt svar i tillegg så er jeg ganske så trygg igjen på å ta fontex.

Takk igjen for dine betryggende ord.

Mvh

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...