Hvor lenge....

[AnonymBruker]

Lurer på hva gjøre når et barn pga av stress nekter å spise, ta til seg næring?

Jeg har skrevet til alle som er inne i situasjonen, i går, jeg venter på svar,

det begynner stresse meg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå?

vi har fått time 17 november på et privat senter, men så lenge kan vi ikke vente, pga av drikker bare vann og te.

spisenekten er et sekundær problem, hovedproblemet er stress, og en manglende tilrettelegging vi kjemper for, men enda ikke har fått på plass.

Det blir derfor brannslukking å behandle spisevegringen, men brannslukking er også nødvendig når det brenner, det tragiske er at jeg kjemper en kamp på mange arenaer, der fagekspertisen er enig med oss, men der de heller ikke kan gjøre noe når skolen ikke gjør noe for å tilrettelegge for eleven.

Nå kjemper jeg en kamp, men skolen har sålangt ikke gjort det andre anbefaler, eller de noterer og sier de skal ta det opp på møter, noe som ikke fører til noe annet enn at de drøftet det på siste møte og drøfter det videre på de neste møtene.

Jeg har en god dialog med barnet mitt, som har bekreftet idag, at spisenekten skyldes slitenhet, krav, stress, og ikke-spise, blir da en måte å ta kontroll over alt det som er stressende. (jeg kan en del om de bakenforliggende årsakssammenhenger, men vet ikke hva jeg gjør nå?)

Jeg lurer konkret på dette?

Har ikke spist siden sist fredag, hva gjør jeg nå?

time til privat psykiatersenter 17 november, må jeg vente så lenge? skal barnet gå uten mat til 17 nov?

hva gjør jeg i mellomtiden? 

Hvor kan jeg henvende meg?

 

Anonymkode: 61bf5...db3

[laban]

Vet fastlegen at h*n ikke tar til seg kalorier i det hele tatt?  Jeg vet dessverre ikke noe annet sted å starte når det haster.

Forsøk med alle midler å vri væskeinntaket over på næringsdrikk fra apoteket.  Det er mange typer å velge mellom.

[frosken]

Lurer på hva gjøre når et barn pga av stress nekter å spise, ta til seg næring?

Jeg har skrevet til alle som er inne i situasjonen, i går, jeg venter på svar,

det begynner stresse meg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå?

vi har fått time 17 november på et privat senter, men så lenge kan vi ikke vente, pga av drikker bare vann og te.

spisenekten er et sekundær problem, hovedproblemet er stress, og en manglende tilrettelegging vi kjemper for, men enda ikke har fått på plass.

Det blir derfor brannslukking å behandle spisevegringen, men brannslukking er også nødvendig når det brenner, det tragiske er at jeg kjemper en kamp på mange arenaer, der fagekspertisen er enig med oss, men der de heller ikke kan gjøre noe når skolen ikke gjør noe for å tilrettelegge for eleven.

Nå kjemper jeg en kamp, men skolen har sålangt ikke gjort det andre anbefaler, eller de noterer og sier de skal ta det opp på møter, noe som ikke fører til noe annet enn at de drøftet det på siste møte og drøfter det videre på de neste møtene.

Jeg har en god dialog med barnet mitt, som har bekreftet idag, at spisenekten skyldes slitenhet, krav, stress, og ikke-spise, blir da en måte å ta kontroll over alt det som er stressende. (jeg kan en del om de bakenforliggende årsakssammenhenger, men vet ikke hva jeg gjør nå?)

Jeg lurer konkret på dette?

Har ikke spist siden sist fredag, hva gjør jeg nå?

time til privat psykiatersenter 17 november, må jeg vente så lenge? skal barnet gå uten mat til 17 nov?

hva gjør jeg i mellomtiden?

Hvor kan jeg henvende meg?

 

Anonymkode: 61bf5...db3

Dere kan ta kontakt med Villa Sult og be om såkalt "rask respons". http://spiseforstyrrelser.no/treatments/rask-respons/

De er svært løsningsorienterte og har høy kompetanse.

[AnonymBruker]

Dere kan ta kontakt med Villa Sult og be om såkalt "rask respons". http://spiseforstyrrelser.no/treatments/rask-respons/

De er svært løsningsorienterte og har høy kompetanse.

det er der jeg har tatt kontakt og skal 17 november.

Anonymkode: 61bf5...db3

[frosken]

det er der jeg har tatt kontakt og skal 17 november.

Anonymkode: 61bf5...db3

Da synes jeg du kan prøve å ringe dem, og be om råd i forhold til hvordan dere skal forholde dere til at hun ikke vil spise noe nå. Jeg tenker umiddelbart at dersom hun ikke spiser, så kan hun heller ikke delta på de aktivitetene hun trives med fullt ut. Ikke fordi dere skal straffe henne, men fordi hun trenger å klare å samle seg nok til å innta noe næring.

[Mirabell]

Vil det hjelpe å holde barnet hjemme fra skolen fram til timen 17. november? Hvis det er skolen som er hovedproblemet? Helsa er viktigere enn skole, skolegang kan man alltids ta igjen senere.

[AnonymBruker]

Da synes jeg du kan prøve å ringe dem, og be om råd i forhold til hvordan dere skal forholde dere til at hun ikke vil spise noe nå. Jeg tenker umiddelbart at dersom hun ikke spiser, så kan hun heller ikke delta på de aktivitetene hun trives med fullt ut. Ikke fordi dere skal straffe henne, men fordi hun trenger å klare å samle seg nok til å innta noe næring.

ok,

men de har bare mail adresse, ser ikke ut til at man kan ringe dem,

det uheldige er at her er det andre problemer som forsterker, det er derfor jeg stresser.

men jeg sendte ny mail.

Anonymkode: 61bf5...db3

[AnonymBruker]

Vil det hjelpe å holde barnet hjemme fra skolen fram til timen 17. november? Hvis det er skolen som er hovedproblemet? Helsa er viktigere enn skole, skolegang kan man alltids ta igjen senere.

Ja.

det er faktisk ikke mulig, når noen faller sammen, fysisk, knærne knekker, og blir liggende taus, lydløs, så helse er som du skriver viktigst. Barnet spiste en tallerken suppe mandag( en tallerken, består av ca 1 dl) samme fredag, sånn er situasjonen.

For meg, er det helse og få orden på mase-stress-ikke-tilretteleggingshelvete som er viktigst, far er tilhenger av mer press, jeg hørte det på telefon i dag, det sånne foreldre ikke skjønner er veldig mye, og sånne foreldre trenger en egen selvmordskog, til sine egne og andres barn. Sånne skoger fins det mange av i Asia. Og ingen av mine barn skal jeg miste pga av indre fortvilelse. (barnet mitt ligger her med meg, spurte når pappa kommer hjem, jeg svarte ca kl 18, jeg spurte hvorfor lurte på det, svarte, da går jeg på rommet mitt) ( det stress-syke mennesker trenger er hjelp, ikke beskyldninger, mer krav, mer dårlig samvittighet,  osv og mye mer. Jeg har et barn så fult av nok dårlig samvittighet...pga av alle mulige mennesker som mener er et supertalent. Javel! men supertalenter kan også dø, og jeg bryr meg om barnet mitt og det som barnet mitt er mye mer enn supertalentet, det er ungen jeg fødte, som ikke kunne klart seg selv, den bittelille som luktet så godt, for meg er det dette menneske jeg alltid vil elske, og for meg handler det om å beskytte nå, så kan skole være skole, og talent talent, det er barnet jeg elsker, ikke de ytre tingene der.

Jeg fikk et veldig godt råd, ta ungen og reis bort, jeg vurderer det, skal bare spørre barnet mitt.

barnet er høytpresterende og svært hardtarbeidende, tar ikke pauser:-( så er riktig prototypen på en som kan utvikle anorexia nevrosa leser jeg:-( Jeg er så fortvilt!! Jeg er så fortvilt, at jeg nå skjønner hvorfor jeg er sliten.

Anonymkode: 61bf5...db3

[frosken]

ok,

men de har bare mail adresse, ser ikke ut til at man kan ringe dem,

det uheldige er at her er det andre problemer som forsterker, det er derfor jeg stresser.

men jeg sendte ny mail.

Anonymkode: 61bf5...db3

Bra at du har sendt en ny mail. Jeg tror at akkurat nå må du ta en pause for henne. Jeg synes også du skal holde fast ved at akkurat nå må alle andre aktiviteter stoppe inntil hun klarer å ta til seg noe næring. Få henne til å drikke noe med næring i. Saft, juice, te med mye honning osv. er en start. Kanskje hun vil småspise litt ost og nøtter.

Pass på at du selv husker å spise og drikke også. Du er en rollemodell for henne, så du må vise henne at det går an å bryte ut av et slikt vegrende mønster.

Endret 21. oktober 2015 av frosken

[Trine]

Jeg syns du skal prate alvorlig med pappaen. Si at han stresser henne og at det bare gjør situasjonen værre. Om du er god til å lage mat så kan du kjøpe masse sunne og gode grønnsaker og lage en næringsrik suppe. Kanskje dere to, alene, kan dra ut i skogen, varme suppa på en primus eller bål og spise der, i ro og fred. Jeg vet ikke om det hjelper, men kanskje hun klarer spise litt når det ikke er noen forstyrrelser rundt henne, når dere er litt borte fra virkeligheten.

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal prate alvorlig med pappaen. Si at han stresser henne og at det bare gjør situasjonen værre. Om du er god til å lage mat så kan du kjøpe masse sunne og gode grønnsaker og lage en næringsrik suppe. Kanskje dere to, alene, kan dra ut i skogen, varme suppa på en primus eller bål og spise der, i ro og fred. Jeg vet ikke om det hjelper, men kanskje hun klarer spise litt når det ikke er noen forstyrrelser rundt henne, når dere er litt borte fra virkeligheten.

Da vet du ikke noe om spisevegringen spisenekt,,  noe du ikke er alene om her i denne tråden, INGEN aner noenting!! om viljen til å ikke spise, de som tror man kan koke suppe, de som tror man kan kjøpe næringsdrikk:-( best å ikke skrive det, rett og slett ikke si sånne råd, sånt som man selvsagt tenker på selv, som man desperat prøver, selv om man VET at det selvsagt ikke hjelper, , men man VET at dette ikke er alternativer for noe normalt begavet inteligent menneske som sulter seg!!!:-(

Det to ting som gjelder vann, og te uten honning:-( Jeg ville aldri latt meg lure til noe vås og tull og snikksnakk, spiser man ikke, ja så spiser man ikke.

men takk for rådet om reise bort, vi reiser bort, og når vi reiser bort må jeg være sterk selv, tåle gå lange turer, kanskje uten mat, tåle sorgen, fortvilelsen, på fjellturer uten mat, det er så vondt, jeg er såå lei meg, men smilet jeg fikk i dag ga meg håp om at en fjelltur uten mat er et steg videre. Det jeg må orke med, på denne fjellturen, det er å slippe barnet mitt, det er å anerkjenne at velger selv, det er for meg som mor å tåle, se og kjenne smerten det er å se den jeg elsker nekte å ta til seg næring.

Jeg håper jeg greier dette, jeg er tidvis nokså sterk, men jeg skal trenge å mobilisere mye styrke forran denne fjellturen, for å leve med sykdommen til barnet mitt både så nært, men også så farlig, det er en dødelig sykdom tross alt.

takk for rådet Trine, og takk for at du tåler at jeg er rasende og lei meg og sint, 

Jeg ser ingen annen løsning enn dette, men jeg gruer meg, fordi jeg er så redd, jeg håper noe vil skje, at noe ved all naturen endrer noe, men jeg vet ikke,

jeg er lei meg og redd fordi 

jeg er alene med ansvaret for ungen min, og like mye som du elsker dine hunder, elsker jeg min lille, å se ikke greie ta inn noen form for næring, er veeldig tøft for meg.

Å reise bort, dra til fjells er kanskje noe av det beste vi kan gjøre i denne vanskeloige situasjonen.

 

 

Anonymkode: 61bf5...db3

[Gjest Gargamel]

Det virker veldig feil å dra på fjelltur uten mat i en sånn situasjon. Du tenker altså at du skal være "sterk" ved å sulte deg. Da takler du jo vonde følelser på samme usunne måte som barnet ditt. Tenk på at du er et forbilde og at barna dine tar etter deg.

[umakenverdt]

Dette var veldig leit å høre! Jeg synes det er trist at du og datteren din skal slite så mye, og ha det så vondt. Jeg tror som andre her nevner at det er viktig at du setter et godt eksempel for din datter når det gjelder matinntak. Forsøk å ta vare på henne etter beste evne.

Jeg kan ikke nok om dette til å ha gode råd å komme med, men husk at dere har kommet dere gjennom vanskelige ting før. Jeg håper du får et skikkelig svar på mailhenvendelsen. Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne bidratt med, men kan bare håpe at dere finner noe som hjelper!

[frosken]

Da vet du ikke noe om spisevegringen spisenekt,,  noe du ikke er alene om her i denne tråden, INGEN aner noenting!! om viljen til å ikke spise, de som tror man kan koke suppe, de som tror man kan kjøpe næringsdrikk:-( best å ikke skrive det, rett og slett ikke si sånne råd, sånt som man selvsagt tenker på selv, som man desperat prøver, selv om man VET at det selvsagt ikke hjelper, , men man VET at dette ikke er alternativer for noe normalt begavet inteligent menneske som sulter seg!!!:-(

Det to ting som gjelder vann, og te uten honning:-( Jeg ville aldri latt meg lure til noe vås og tull og snikksnakk, spiser man ikke, ja så spiser man ikke.

men takk for rådet om reise bort, vi reiser bort, og når vi reiser bort må jeg være sterk selv, tåle gå lange turer, kanskje uten mat, tåle sorgen, fortvilelsen, på fjellturer uten mat, det er så vondt, jeg er såå lei meg, men smilet jeg fikk i dag ga meg håp om at en fjelltur uten mat er et steg videre. Det jeg må orke med, på denne fjellturen, det er å slippe barnet mitt, det er å anerkjenne at velger selv, det er for meg som mor å tåle, se og kjenne smerten det er å se den jeg elsker nekte å ta til seg næring.

Jeg håper jeg greier dette, jeg er tidvis nokså sterk, men jeg skal trenge å mobilisere mye styrke forran denne fjellturen, for å leve med sykdommen til barnet mitt både så nært, men også så farlig, det er en dødelig sykdom tross alt.

takk for rådet Trine, og takk for at du tåler at jeg er rasende og lei meg og sint, 

Jeg ser ingen annen løsning enn dette, men jeg gruer meg, fordi jeg er så redd, jeg håper noe vil skje, at noe ved all naturen endrer noe, men jeg vet ikke,

jeg er lei meg og redd fordi 

jeg er alene med ansvaret for ungen min, og like mye som du elsker dine hunder, elsker jeg min lille, å se ikke greie ta inn noen form for næring, er veeldig tøft for meg.

Å reise bort, dra til fjells er kanskje noe av det beste vi kan gjøre i denne vanskeloige situasjonen.

 

 

Anonymkode: 61bf5...db3

Jeg ble veldig bekymret av å lese dette. Det virker het feil å reise på fjellet med tanke på å gå lange turer uten mat. Jeg tror du ut i fra din egen erfaring overidentifiserer deg med din datter. Selv om du har vært spisevegrende i lange perioder, så er det ikke gitt at hun trenger å bli like dårlig som du var. Du fortalte at dere hadde det slik i fjor høst også, men da løste det seg etter en stund, slik jeg forsto det? Mitt forslag om å få i henne til f.eks. å drikke te med honning, handler ikke om å lure henne, men om å hjelpe henne til å bruke sin sunne fornuft.

Du risikerer å at hun blir vesentlig verre gjennom en fjelltur uten mat :-(

[Trine]

Da vet du ikke noe om spisevegringen spisenekt,,  noe du ikke er alene om her i denne tråden, INGEN aner noenting!! om viljen til å ikke spise, de som tror man kan koke suppe, de som tror man kan kjøpe næringsdrikk:-( best å ikke skrive det, rett og slett ikke si sånne råd, sånt som man selvsagt tenker på selv, som man desperat prøver, selv om man VET at det selvsagt ikke hjelper, , men man VET at dette ikke er alternativer for noe normalt begavet inteligent menneske som sulter seg!!!:-(

Det to ting som gjelder vann, og te uten honning:-( Jeg ville aldri latt meg lure til noe vås og tull og snikksnakk, spiser man ikke, ja så spiser man ikke.

men takk for rådet om reise bort, vi reiser bort, og når vi reiser bort må jeg være sterk selv, tåle gå lange turer, kanskje uten mat, tåle sorgen, fortvilelsen, på fjellturer uten mat, det er så vondt, jeg er såå lei meg, men smilet jeg fikk i dag ga meg håp om at en fjelltur uten mat er et steg videre. Det jeg må orke med, på denne fjellturen, det er å slippe barnet mitt, det er å anerkjenne at velger selv, det er for meg som mor å tåle, se og kjenne smerten det er å se den jeg elsker nekte å ta til seg næring.

Jeg håper jeg greier dette, jeg er tidvis nokså sterk, men jeg skal trenge å mobilisere mye styrke forran denne fjellturen, for å leve med sykdommen til barnet mitt både så nært, men også så farlig, det er en dødelig sykdom tross alt.

takk for rådet Trine, og takk for at du tåler at jeg er rasende og lei meg og sint, 

Jeg ser ingen annen løsning enn dette, men jeg gruer meg, fordi jeg er så redd, jeg håper noe vil skje, at noe ved all naturen endrer noe, men jeg vet ikke,

jeg er lei meg og redd fordi 

jeg er alene med ansvaret for ungen min, og like mye som du elsker dine hunder, elsker jeg min lille, å se ikke greie ta inn noen form for næring, er veeldig tøft for meg.

Å reise bort, dra til fjells er kanskje noe av det beste vi kan gjøre i denne vanskeloige situasjonen.

 

 

Anonymkode: 61bf5...db3

Nei, jeg vet ikke noe om spisevegring. Jeg bare tenkte at siden du skrev at hun hadde spist litt suppe på fredag og på mandag så kanskje det var noe hun ville kunne spise igjen. Da er det bedre å ha en suppe med mye næring, men som alikevel er lett å svelge, enn en suppepose fra Toro.

Du kan ikke gå lange turer uten mat. Uansett om din datter spiser eller ikke så må du spise. Jeg tenkte mer at dere kunne komme unna hverdagen, slappe av, få noen dager uten stress og press fra andre. Ikke at dere skal slite dere ut og gå lange turer uten mat. Jeg tror ikke det kommer noe godt ut av det.

Det er jo ikke vanskelig å forstå at du er rasende, lei deg og sint. Det er helt normalt når man er redd og det er ikke rart at du er redd nå. Men oppi alt må du prøve å tenke fornuftig. Hva er det du trenger og hva er det din datter trenger, det er det du må tenke på og ta hensyn til nå.

 

[laban]

Da vet du ikke noe om spisevegringen spisenekt,,  noe du ikke er alene om her i denne tråden, INGEN aner noenting!! om viljen til å ikke spise, de som tror man kan koke suppe, de som tror man kan kjøpe næringsdrikk:-( best å ikke skrive det, rett og slett ikke si sånne råd, sånt som man selvsagt tenker på selv, som man desperat prøver, selv om man VET at det selvsagt ikke hjelper, , men man VET at dette ikke er alternativer for noe normalt begavet inteligent menneske som sulter seg!!!:-(

Jeg ville aldri latt meg lure til noe vås og tull og snikksnakk, spiser man ikke, ja så spiser man ikke.

Anonymkode: 61bf5...db3

Greit, jeg skulle sikkert ikke ha skrevet at du burde prøve å styre væskeinntaket fra vann til næringsdrikk. 

Men vet du hvorfor jeg skrev det?  Nettopp fordi jeg vet noe om den sykdommen.  Jeg har ikke løsningen, da ville jeg kanskje fått Nobelprisen.  Men jeg har sett den på nært hold: Et normalt begavet intelligent menneske i min egen slekt som sultet seg.  Det er ti år siden nå, og h*n overlevde.  Men det gikk såpass langt at h*n fikk påvist bilyd på hjertet (noe som er et ganske dårlig tegn når man er utmagret) og ble lagt inn på sykehus, på en (somatisk, ikke psykiatrisk) avdeling der de behandler mindreårige for denne sykdommen.  Der ga de pasienten følgende valg: Næringsdrikk eller tvangsforing med sonde.  Og da ble det næringsdrikk, og etter hvert mat.  Alt under tilsyn, til faste tider og ifølge en plan.

Så det var ikke noe vås og tull og snikksnakk jeg fant på selv.  Jeg kjenner detaljene fordi jeg har nær kontakt med moren til dette barnet (som nå er voksent). 

I likhet med flere andre her synes jeg fjelltur uten mat er en svært dårlig idé.

 

Endret 21. oktober 2015 av laban

[Lillemus]

men takk for rådet om reise bort, vi reiser bort, og når vi reiser bort må jeg være sterk selv, tåle gå lange turer, kanskje uten mat, tåle sorgen, fortvilelsen, på fjellturer uten mat, det er så vondt, jeg er såå lei meg, men smilet jeg fikk i dag ga meg håp om at en fjelltur uten mat er et steg videre. Det jeg må orke med, på denne fjellturen, det er å slippe barnet mitt, det er å anerkjenne at velger selv, det er for meg som mor å tåle, se og kjenne smerten det er å se den jeg elsker nekte å ta til seg næring.

Anonymkode: 61bf5...db3

En fjelltur uten mat (for dere begge) må da være noe av det dummeste du kan gjøre nå?! Viser du ikke da ungen din at "se så fint det går for mamma også å leve uten å spise! Selv på lange, tøffe fjellturer trenger vi ikke mat!" Hallo?! Selv om barnet ditt ikke vil spise så SKAL og MÅ du spise! Du er en rollemodell for henne og hvordan har du tenkt at hun skal skjønne at du mener det om du ber henne spise, men ikke spiser noe selv?! "Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør" er en svært dårlig måte å lære noen noe på.

[AnonymBruker]

Det virker veldig feil å dra på fjelltur uten mat i en sånn situasjon. Du tenker altså at du skal være "sterk" ved å sulte deg. Da takler du jo vonde følelser på samme usunne måte som barnet ditt. Tenk på at du er et forbilde og at barna dine tar etter deg.

Nei nei nei,

da forklarte jeg meg dårlig, jeg skal spise jeg, men matlysten blir jo ikke på topp, når man skal på tur med noen som ikke spiser noe. Det var det jeg mente, og fjellturer forbinder jeg også med ekstra god mat og drikke, så det blir psykisk vanskelig for meg å reise på denne turen, for så blir jeg gående i en slags uro, fordi jeg ikke får pause fra fortvilelsen.

Jeg greier det sikkert, men det blir tøft, men jeg håper denne turen skal snu noe i riktig retning, at naturen selv på en måte gir en ny retning for barnet, håper jeg

Anonymkode: 61bf5...db3

[AnonymBruker]

En fjelltur uten mat (for dere begge) må da være noe av det dummeste du kan gjøre nå?! Viser du ikke da ungen din at "se så fint det går for mamma også å leve uten å spise! Selv på lange, tøffe fjellturer trenger vi ikke mat!" Hallo?! Selv om barnet ditt ikke vil spise så SKAL og MÅ du spise! Du er en rollemodell for henne og hvordan har du tenkt at hun skal skjønne at du mener det om du ber henne spise, men ikke spiser noe selv?! "Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør" er en svært dårlig måte å lære noen noe på.

les mitt svar til gargamel,

jeg spiser, barnet spiser ikke, jeg forklarte meg muligens dårlig, orker ikke gå tilbake å lese hva jeg skrev galt...men altså blir det en også stor belastning for meg, fjellturer forbinde vi normalt med ekstra god mat, både inne i hytten, og ute på tur, solide matpakker til å gå langt på,

gå på tur, med et barn som sulter seg, gjør ikke at man som mor får normal apetitt, for av uro og sorg mister man ofte normal matlyst.

Det jeg er glad for er at barnet tydeligvis virkelig hadde lyst på en fjelltur med bare oss to...smilte, 

så håper jeg naturen selv skal greie snu noe, bildene som henger der av bållaging med pinnebrød, grillkvelder, bilder av tipp-turer med matpakker og termos, at minnene fra alt dette, skal endre noe, slik at barnet spiser litt, at kanskje forstår at skal man på tur, så må man spise litt, det er det jeg håper turen skal gjøre,

 

Anonymkode: 61bf5...db3

[AnonymBruker]

Greit, jeg skulle sikkert ikke ha skrevet at du burde prøve å styre væskeinntaket fra vann til næringsdrikk. 

Men vet du hvorfor jeg skrev det?  Nettopp fordi jeg vet noe om den sykdommen.  Jeg har ikke løsningen, da ville jeg kanskje fått Nobelprisen.  Men jeg har sett den på nært hold: Et normalt begavet intelligent menneske i min egen slekt som sultet seg.  Det er ti år siden nå, og h*n overlevde.  Men det gikk såpass langt at h*n fikk påvist bilyd på hjertet (noe som er et ganske dårlig tegn når man er utmagret) og ble lagt inn på sykehus, på en (somatisk, ikke psykiatrisk) avdeling der de behandler mindreårige for denne sykdommen.  Der ga de pasienten følgende valg: Næringsdrikk eller tvangsforing med sonde.  Og da ble det næringsdrikk, og etter hvert mat.  Alt under tilsyn, til faste tider og ifølge en plan.

Så det var ikke noe vås og tull og snikksnakk jeg fant på selv.  Jeg kjenner detaljene fordi jeg har nær kontakt med moren til dette barnet (som nå er voksent). 

I likhet med flere andre her synes jeg fjelltur uten mat er en svært dårlig idé.

 

ok skjønner.

For meg ble det bare nok et råd, som jeg har prøvd, men barnet vet nøyaktig hva en slik drikk inneholder....:-(

så jeg kokte supper med næring, rike på mineraler og vitaminer, men rellativt kallorifattige for å prøve det, men det går ikke.

Jeg tror vi skal greie dette, det er bare vondt å være i en sånn situasjon:-( denne gangen ble jeg ikke sint når jeg klarte få vite hva som er galt, første gang ble jeg så redd og jeg ble sint, nå ble jeg full av sorg og fikk tårer i øynene,

Jeg forstod at dette handler om noe annet enn fonuft, for egentlig er barnet fornuftig, men tydeligvis hjelper ikke fornuften man har, den kobles vel fra i dette tilfellet :-( ?

Grunnen til at jeg er positiv i forhold til at skal få dette under kontroll, er 

1) vi har et nært og åpent forhold.

2) barnet oppsøker meg, jeg fanger til slutt opp, selv om det kan ta tid, at noe er galt.

3) vi har økonomiske midler til å betale for privat hjelp.

4) barnet er veldig glad i meg. (kryper mye inntil meg, henger på meg, vil ha kos)

Jeg skal ringe fastlegen nå, for Villa Sult måtte likevel ha henvisning for rask respons, (jeg misliker det navnet:-(

Jeg har noen flere spørsmål, siden du kjenner noen som har hatt lidelsen, jeg vil stille de spørsmålene nå snart.

unnskyld for at jeg virket irritert, jeg var faktisk irritert, jeg kan bli irritert når jeg er ekstremt fortvilt, det er jeg nå.

Les svar til gargamel, jeg formulerte feil ang turen, barnet spiser ikke, det er fjellturer uten mat, jeg spiser, men med redusert matlyst...:-( men jeg håper turen skal snu sykdommen.

 

Anonymkode: 61bf5...db3