vet ikke lenger hvem jeg er,føler at jeg har mistet meg selv

[villakulla]

har så mye frustrasjon i meg og klarer ikke å få det ut,ikke hos psykologen heller. der blir jeg bare taus som en østers,livredd for at det jeg sier kan bli brukt imot meg.

føler jeg har mistet meg selv,klarer ikke å finne tilbake til den jeg var. jeg søker tilflukt i alkohol og det er ikke bra. ikke at jeg drikker ofte men når jeg gjør det så stopper jeg ikke. på tirsdag drakk jeg,og kjente ikke at nå var det nok. ble hentet med ambulanse og hadde en promille på 2,6. jeg er bare så skuffet av meg selv og at dette skjedde. på avdelingen måtte jeg snakke med psykiater før de kunne la meg dra. hun ville absolutt legge meg inn på psyk men jeg nektet, det er sånn nederlag for meg å havne der,så jeg sa at jeg hadde det greit,ikke hadde tanker om å avslutte livet osv. hun kunne ikke tvinge meg sa hun. så nå sitter jeg her og vet ikke hva jeg skal gjøre av meg,syns bare alt er ett ork. var hos legen på fredag,og jeg trappet opp fra 10 til 20mg cipralex. hvordan skal jeg finne tilbake til meg selv og være glad og lykkelig, det er så vanskelig

[frosken]

Jeg synes du har slitt lenge nå, uten at det ser ut som om ting ordner seg av seg selv. Dersom du har mulighet for innleggelse på en avdeling hvor de jobber bra, så synes jeg du skal be om det.

Det er viktig at du prøver å la noen samarbeide med deg om hva som skal til for at du blir deg selv igjen.

[villakulla]

ja jeg vet at det har vært dårlig lenge nå men det koster meg så mye å legges inn. vil ikke vise for andre at jeg er svak,og det er skikkelig nederlag for meg å være på psyk. føler ikke at det hjalp heller da jeg var der sist,klarer ikke å snakke med noen der. men jeg begynner å lure på hva jeg kan gjøre for å bli bedre,tydeligvis hjelper det ikke med medisiner heller,eller kanskje det er feil medisin?

skal til psykologen imorgen, tror jeg skal prøve å skrive til henne så jeg vet jeg får sagt det jeg ønsker.

[cathlin]

Det er ikke alltid så lett å ta vare på seg selv. Så vidt jeg husker har du vært igjennom mye vanskelig de siste årene.

Har du forsøkt noen form for kunst- og uttrykksterapi, eller blir det også for skummelt? Det er utrolig frustrerende og deprimerende å ikke få uttrykt seg på noe vis.

Skrive - ja! Det er en god ide.

Endret 29. oktober 2015 av cathlin

[AnonymBruker]

ja jeg vet at det har vært dårlig lenge nå men det koster meg så mye å legges inn. vil ikke vise for andre at jeg er svak,og det er skikkelig nederlag for meg å være på psyk. føler ikke at det hjalp heller da jeg var der sist,klarer ikke å snakke med noen der. men jeg begynner å lure på hva jeg kan gjøre for å bli bedre,tydeligvis hjelper det ikke med medisiner heller,eller kanskje det er feil medisin?

skal til psykologen imorgen, tror jeg skal prøve å skrive til henne så jeg vet jeg får sagt det jeg ønsker.

Kanskje du burde søke om innleggelse ved Modum Bad. Tar nok tid før du evt. får plass, men til gjengjeld vil du kanskje få den typen hjelp du trenger.

Anonymkode: 68dfd...b87

[villakulla]

Det er ikke alltid så lett å ta vare på seg selv. Så vidt jeg husker har du vært igjennom mye vanskelig de siste årene.

Har du forsøkt noen form for kunst- og uttrykksterapi, eller blir det også for skummelt? Det er utrolig frustrerende og deprimerende å ikke få uttrykt seg på noe vis.

Skrive - ja! Det er en god ide.

hm utrykksterapi?hørtes skummelt ut ja, skulle ønske jeg var flinkere å utrykke meg verbalt,og det som er rart at jeg fungerer helt greit på jobb,akkurat som jeg er en annen person,høer kanskje rart ut,men tror aldri de hadde gjettet  på hvordan jeg har det nå for jeg ganske god på å skjule hvordan jeg har det

[villakulla]

Kanskje du burde søke om innleggelse ved Modum Bad. Tar nok tid før du evt. får plass, men til gjengjeld vil du kanskje få den typen hjelp du trenger.

Anonymkode: 68dfd...b87

ja vi har snakket om modum bad,så kanskje jeg sender en søknad. nå har jeg hvertfall skrevet ett to sider langt brev til psykologen som jeg gir imorgen,da vet jeg iallefall at hxn vet hvordan jeg har det. uff nå føler jeg at jeg er utrolig negativ her men det er bare sånt det er for tiden.

[cathlin]

hm utrykksterapi?hørtes skummelt ut ja, skulle ønske jeg var flinkere å utrykke meg verbalt,og det som er rart at jeg fungerer helt greit på jobb,akkurat som jeg er en annen person,høer kanskje rart ut,men tror aldri de hadde gjettet  på hvordan jeg har det nå for jeg ganske god på å skjule hvordan jeg har det

Det er dumt hvis du skjuler hvordan du har det når du er hos psykologen din. Men det kan jo være skummelt å skulle åpne opp, så uforståelig er det ikke. Fint hvis du får sagt noe i morgen - og levert det du har skrevet.

Det er rart at man kan fungere veldig bra i noen settinger, men være helt på tryne i andre. Jeg skal ikke begynne å dra historier fra mitt eget liv, men livet har en del kontraster å by på.

[Elionoe]

Det er lov til å være negativ når man har det vanskelig, vondt og er frustrert. Bra du har skrevet ned det du vil si til psykologen. Det er en fremgangsmåte som har fungert fint for min del.

Du sier at du ikke kjenner deg selv igjen. Det får meg til å tenke på medisinvalget Cipralex. En del som går eller har gått på Cipralex og Cipramil, sier også at de blir veldig følelsesflat av og at de ikke kjenner seg selv helt igjen. Prøv litt til og ev. diskuter med psykolog og lege om medisinbytte om det ikke bedrer seg.

Jeg har ikke vært så lenge her på forumet og kjenner deg ikke så godt, men du sier at du ikke vil vise at du er svak ved å legge deg inn på psykiatrisk avdeling. Er det ikke et tegn på svakhet å ikke ha kontroll over alkoholinntaket sitt og må hentes av ambulanse? Jeg mener at du viser styrke og ansvar om du velger å legge deg frivillig inn på en åpen DPS-avdeling. Det er å ta ansvar for seg selv, sitt eget liv og helse. Det gjør du ikke ved å misbruke alkohol.

Jeg mener ikke å være moralsk mot deg, for det er ikke jeg den rette til å vær... Jeg forsøker bare å sette opp tankene dine mot handlingene dine. Og - det er vel bedre å legge seg inn frivillig enn å til slutt, når det er gått for langt, bli tvangsinnlagt på lukket psykiatrisk avdeling?

[AnonymBruker]

Jeg synes du har slitt lenge nå, uten at det ser ut som om ting ordner seg av seg selv. Dersom du har mulighet for innleggelse på en avdeling hvor de jobber bra, så synes jeg du skal be om det.

Det er viktig at du prøver å la noen samarbeide med deg om hva som skal til for at du blir deg selv igjen.

men, det er vel ikke alltid innleggelse er løsningen? 

 

Anonymkode: 02f5c...b9f

[villakulla]

Det er lov til å være negativ når man har det vanskelig, vondt og er frustrert. Bra du har skrevet ned det du vil si til psykologen. Det er en fremgangsmåte som har fungert fint for min del.

Du sier at du ikke kjenner deg selv igjen. Det får meg til å tenke på medisinvalget Cipralex. En del som går eller har gått på Cipralex og Cipramil, sier også at de blir veldig følelsesflat av og at de ikke kjenner seg selv helt igjen. Prøv litt til og ev. diskuter med psykolog og lege om medisinbytte om det ikke bedrer seg.

Jeg har ikke vært så lenge her på forumet og kjenner deg ikke så godt, men du sier at du ikke vil vise at du er svak ved å legge deg inn på psykiatrisk avdeling. Er det ikke et tegn på svakhet å ikke ha kontroll over alkoholinntaket sitt og må hentes av ambulanse? Jeg mener at du viser styrke og ansvar om du velger å legge deg frivillig inn på en åpen DPS-avdeling. Det er å ta ansvar for seg selv, sitt eget liv og helse. Det gjør du ikke ved å misbruke alkohol.

Jeg mener ikke å være moralsk mot deg, for det er ikke jeg den rette til å vær... Jeg forsøker bare å sette opp tankene dine mot handlingene dine. Og - det er vel bedre å legge seg inn frivillig enn å til slutt, når det er gått for langt, bli tvangsinnlagt på lukket psykiatrisk avdeling?

takk for tilbakemelding,jeg er faktisk helt enig i det du skriver,og vet jeg er veldig destruktiv for tiden og det er ikke bra. har bare lyst å unngå innleggelse da jeg føler meg innelåst der og ikke føler det hjelper for meg. men på den annen side så vet jeg ikke om noe annet som kan funke heller. jeg skal ihvertfall ta ett tak i meg selv ved å ikke drikke nå når jeg er så på tur.

[Elionoe]

takk for tilbakemelding,jeg er faktisk helt enig i det du skriver,og vet jeg er veldig destruktiv for tiden og det er ikke bra. har bare lyst å unngå innleggelse da jeg føler meg innelåst der og ikke føler det hjelper for meg. men på den annen side så vet jeg ikke om noe annet som kan funke heller. jeg skal ihvertfall ta ett tak i meg selv ved å ikke drikke nå når jeg er så på tur.

Det høres så enkelt ut i tankene når man ser ralistisk på ting, slik jeg gjorde nå, men når ens egne følelser blandes inn i det hele blir det mye mer komplisert og vanskelig.

Du sier "innelåst" ang. avdeling. Finnes det ingen åpne avdelinger der du bor? Nå bor jeg i en by, og her er DPS-avdelingene åpne mens akuttavdeling og andre avdelinger på sykehuset lukket. Jeg har på det lengste vært innlagt i 5 mnd. (med fastvakt i 4 mnd.) og vet veldig godt hva du snakker om når du føler deg innelåst. Det er ikke gøy.

Jeg forsøker å lete etter alternativer til innleggelse. Hva med psykiatritjenesten som kan komme hjem til deg en eller to ganger i uken. Ville det hjelpe deg? Her i byen har de et akutteam som oppsøker mennesker i krise daglig og ellers har telefon- og SMS-kontakt. Jeg vet ikke hvor lenge de kan ha kontakt, for som det kommer av navnet, skal de fungere i en akutt situasjon i forsøk på å unngå innlegelse eller oppfølging etter innleggelse.

Det er bra du vil forsøke å unngå alkohol. Alkohol kan forsterke de følelsene du allerede sitter med og om de er negative er ikke det bra...

[frosken]

men, det er vel ikke alltid innleggelse er løsningen? 

 

Anonymkode: 02f5c...b9f

Nei, det er sjelden at innleggelse er løsningen.

[Elionoe]

men, det er vel ikke alltid innleggelse er løsningen? 

 

Anonymkode: 02f5c...b9f

Det beste er om man kan klare seg utenfor en avdeling, selvsagt, men noen ganger blir man så nedkjørt og sliten (vet ikke om Villakulla er det...) at man trenger en time-out til å kunne fortsette å fighte i livet sitt ute i verden. Rett og slett samle opp krfter og energi i et miljø hvor man kan ta pause fra alle krav rundt seg, få servert måltider, ikke ha andre forpliktlser enn de avdelingen krever osv.

[villakulla]

 

Det høres så enkelt ut i tankene når man ser ralistisk på ting, slik jeg gjorde nå, men når ens egne følelser blandes inn i det hele blir det mye mer komplisert og vanskelig.

Du sier "innelåst" ang. avdeling. Finnes det ingen åpne avdelinger der du bor? Nå bor jeg i en by, og her er DPS-avdelingene åpne mens akuttavdeling og andre avdelinger på sykehuset lukket. Jeg har på det lengste vært innlagt i 5 mnd. (med fastvakt i 4 mnd.) og vet veldig godt hva du snakker om når du føler deg innelåst. Det er ikke gøy.

Jeg forsøker å lete etter alternativer til innleggelse. Hva med psykiatritjenesten som kan komme hjem til deg en eller to ganger i uken. Ville det hjelpe deg? Her i byen har de et akutteam som oppsøker mennesker i krise daglig og ellers har telefon- og SMS-kontakt. Jeg vet ikke hvor lenge de kan ha kontakt, for som det kommer av navnet, skal de fungere i en akutt situasjon i forsøk på å unngå innlegelse eller oppfølging etter innleggelse.

Det er bra du vil forsøke å unngå alkohol. Alkohol kan forsterke de følelsene du allerede sitter med og om de er negative er ikke det bra...

jo det finnes dps her,men jeg bruker så lang tid på å slippe folk innpå meg og orker ikke nye folk hele tiden. og vi har akuttteam og,som jeg faktisk har ring endel ganger, men ender alltid med å legge på for jeg feiger ut men noe må jeg jo selvfølgelig gjør. går til psykologen to ganger i uken nå for hun vet jeg har det ekstra tungt,og hun har og foreslått innleggelse noe jeg alltid sier nei til. hvordan skal jeg klare å prate der når jeg ikke engang klarer å snakke med psykologen de fleste gangene jeg går der?

[Elionoe]

jo det finnes dps her,men jeg bruker så lang tid på å slippe folk innpå meg og orker ikke nye folk hele tiden. og vi har akuttteam og,som jeg faktisk har ring endel ganger, men ender alltid med å legge på for jeg feiger ut men noe må jeg jo selvfølgelig gjør. går til psykologen to ganger i uken nå for hun vet jeg har det ekstra tungt,og hun har og foreslått innleggelse noe jeg alltid sier nei til. hvordan skal jeg klare å prate der når jeg ikke engang klarer å snakke med psykologen de fleste gangene jeg går der?

Det er vanskelig å slippe fremmede inn på seg, men orsøk å tenke at det er ikke personer som skal bli nært kjent deg, men personer du kan ventilere ut følelser og tanker til. De kan dele sine tanker og gi deg tilbakemelding på det du føler og tenker. Slik tenker jeg når det er 8-10 personale på vakt på 2 dagskift og 4-6 på nattestid (jeg har mest vært på lukket...).

Kan det hjelpe deg å skrive ned det du vil si til de ansatte på avdelingen? Ofte er det slik at du har et team rundt deg som består av tre-fire personer og som oftest er din kontakt når de er på vakt. Vær ærlig og si at du synes det er vanskelig å forholde deg til og åpne deg for ukjente mennesker.

Du har sagt at du lett skjuler hvordan du har det inni deg. Der er vi like. Jeg har gjort avtale med personalet at om jeg f.eks. har satt meg i en krok på badet, betyr det at jeg har det vanskelig. Jeg trenger ikke nødvendigvis si så mye om hva som er vanskelig, men en pleier kom f.eks. og spiste middag sammen med meg på rommet mitt. Mer skulle ikke til. Det er ikke alltid snakking som er det viktigste, men å vite at man ikke er alene, vite at man er trygg, vite at det er en person du kan snakke med om du vil eller tør.

Jeg er glad for at du får tett oppfølgning av psykologen din. Jeg tenker på deg!

[Gjest Gargamel]

hm utrykksterapi?hørtes skummelt ut ja, skulle ønske jeg var flinkere å utrykke meg verbalt,og det som er rart at jeg fungerer helt greit på jobb,akkurat som jeg er en annen person,høer kanskje rart ut,men tror aldri de hadde gjettet  på hvordan jeg har det nå for jeg ganske god på å skjule hvordan jeg har det

Jeg synes det bare er en styrke at du fungerer på jobb til tross for problemer privat. Jobben er ikke riktig arena å fronte personlige problemer mer enn nødvendig. Den du er på jobb er også en ekte versjon av deg. 

[villakulla]

Jeg synes det bare er en styrke at du fungerer på jobb til tross for problemer privat. Jobben er ikke riktig arena å fronte personlige problemer mer enn nødvendig. Den du er på jobb er også en ekte versjon av deg. 

takk for det, it made my day!! nå prøver jeg å lade opp til jobb om ett par timer,frister ikke men vet at jeg går inn i en annen modus når jeg kommer dit.

[villakulla]

 

Det er vanskelig å slippe fremmede inn på seg, men orsøk å tenke at det er ikke personer som skal bli nært kjent deg, men personer du kan ventilere ut følelser og tanker til. De kan dele sine tanker og gi deg tilbakemelding på det du føler og tenker. Slik tenker jeg når det er 8-10 personale på vakt på 2 dagskift og 4-6 på nattestid (jeg har mest vært på lukket...).

Kan det hjelpe deg å skrive ned det du vil si til de ansatte på avdelingen? Ofte er det slik at du har et team rundt deg som består av tre-fire personer og som oftest er din kontakt når de er på vakt. Vær ærlig og si at du synes det er vanskelig å forholde deg til og åpne deg for ukjente mennesker.

Du har sagt at du lett skjuler hvordan du har det inni deg. Der er vi like. Jeg har gjort avtale med personalet at om jeg f.eks. har satt meg i en krok på badet, betyr det at jeg har det vanskelig. Jeg trenger ikke nødvendigvis si så mye om hva som er vanskelig, men en pleier kom f.eks. og spiste middag sammen med meg på rommet mitt. Mer skulle ikke til. Det er ikke alltid snakking som er det viktigste, men å vite at man ikke er alene, vite at man er trygg, vite at det er en person du kan snakke med om du vil eller tør.

Jeg er glad for at du får tett oppfølgning av psykologen din. Jeg tenker på deg!

takk for det elionoe, jeg skrev veldig mye når jeg var innlagt for ett år siden,og det hjalp jo litt. så det er nok noe jeg ville fortsatt med hvis jeg skulle bli innlagt nå. har vært hos psykologen idag, klarte å levere to sider jeg hadde skrevet slik at hun vet hva det går i. men jeg måtte gå etter en halv time,da ble det for mye. skal tilbake neste uke da.

[Elionoe]

takk for det elionoe, jeg skrev veldig mye når jeg var innlagt for ett år siden,og det hjalp jo litt. så det er nok noe jeg ville fortsatt med hvis jeg skulle bli innlagt nå. har vært hos psykologen idag, klarte å levere to sider jeg hadde skrevet slik at hun vet hva det går i. men jeg måtte gå etter en halv time,da ble det for mye. skal tilbake neste uke da.

takk for det elionoe, jeg skrev veldig mye når jeg var innlagt for ett år siden,og det hjalp jo litt. så det er nok noe jeg ville fortsatt med hvis jeg skulle bli innlagt nå. har vært hos psykologen idag, klarte å levere to sider jeg hadde skrevet slik at hun vet hva det går i. men jeg måtte gå etter en halv time,da ble det for mye. skal tilbake neste uke da.

Jeg synes du var modig som gikk til timen og turte å levere det du hadde med til psykologen. Ett skritt på veien er kanskje det viktigste og å komme over dørstokkmilen. Du har nå åpnet opp muslingen... Jeg håper du b

Som tidligere nevntm, kjenner jeg deg ikke helt, men har en følelse at det handler noe om traumer i livets ryggsekk. Jeg velger å dele noen selvhjelpsmetoder skrevet av Dr. Atle Dyregrov, som tidligere var en av de fremste traumepsykologer, men har etter Utøya-tragedien mer konsentrert seg om komplsert sorg. Om jeg tar helt feil ang. det du strever med, beklager jeg veldig!