Terningkast på livet ditt

[Trine]

Når skal giftemålet stå?

Anonymkode: 93078...406

Det blir nok en stund til siden mm er gift og bigami ikke er tillatt i Norge, i tillegg til at ingen av oss enda her blitt lesbiske. Så, vi får se vi får se Vil du i såfall komme i bryllupet?

[Gjest Gargamel]

Livet er på 2 fordi jeg ikke passer inn i samfunnet, men at det alikevel forventes at jeg skal det. Det jeg kunne gjort for å få det litt bedre er ikke akseptert. Så jeg vet at jeg har mange år forran meg som hovedsaklig vil bli fylt med ting som gjør meg sliten og lei. Men av og til klarer jeg skyve det litt til side og da er jeg nok på en 3'er. Bakerst i hodet surrer tankene om at jeg må igjennom mye dritt, men jeg klarer å glede meg litt over at akkurat nå er det ok.

 

Håper det blir lettere å se fremover når du blir ferdig utredet. 

[Trine]

Håper det blir lettere å se fremover når du blir ferdig utredet. 

Takk det håper jeg også. Akkurat nå er alt bare usikkeret og det liker jeg ikke. Også er det jo disse føttene, skulle gitt mye for å bli kvitt de smertene. Men de må jeg bare lære meg å leve med. Hva mener man egentlig med det? Lære å leve med? Skal man venne seg til smerten?

[Gjest Gargamel]

Takk det håper jeg også. Akkurat nå er alt bare usikkeret og det liker jeg ikke. Også er det jo disse føttene, skulle gitt mye for å bli kvitt de smertene. Men de må jeg bare lære meg å leve med. Hva mener man egentlig med det? Lære å leve med? Skal man venne seg til smerten?

Nå er jeg jo 100% frisk fysisk også, så jeg vet ikke hvordan det er å ha kroniske smerter og andre plager. Kanskje noe med at det ikke er vits i å tenke på ting man ikke kan gjøre noe med?

Jeg tror jeg vil gi livet mitt terningkast 4 for tiden. Objektivt sett burde jeg sikkert gitt 6 siden jeg bare har småproblemer i forhold til mange andre, men skal det bli objektivt må nesten noen andre enn meg sette karakteren

[Gjest Xtra]

:-)

Men hvorfor kan mer de hjemme merke det og ikke de på jobb?

 

Nå er ikke jeg Nicklus, men prøver meg på et kommentar til ovennevnte likevel.

Tror nok de fleste skjerper seg når de er på jobb, og har gjerne et filter der som man ikke har hjemme. Hjemme slapper man mer av, på godt og vondt, og dessverre er det nok ofte slik at de hjemme får se mer av dårlig humør og eventuelt dårlige sider enn kolleger.

 

(Siteringen fungerer veldig rart for tiden, må være en bug et eller annet sted)

[Momo]

Jeg tror jeg vil gi livet mitt terningkast 4 for tiden. Objektivt sett burde jeg sikkert gitt 6 siden jeg bare har småproblemer i forhold til mange andre, men skal det bli objektivt må nesten noen andre enn meg sette karakteren

Jeg synes uansett 4 er en god "karakter" jeg. Det er lov til ikke å føle seg helt på topp uansett hva andre sliter med. Ville det egentlig vært mulig å objektivt avgjøre hvordan noen har det? Selv innen psykologien er jo den subjektive opplevelsen en del av avveiningen. For hva man har opplevd av hendelser og situasjoner henger hvert fall ikke (direkte) sammen med hvordan man har det.

[Madelenemie]

 

Nå er ikke jeg Nicklus, men prøver meg på et kommentar til ovennevnte likevel.

Tror nok de fleste skjerper seg når de er på jobb, og har gjerne et filter der som man ikke har hjemme. Hjemme slapper man mer av, på godt og vondt, og dessverre er det nok ofte slik at de hjemme får se mer av dårlig humør og eventuelt dårlige sider enn kolleger.

 

(Siteringen fungerer veldig rart for tiden, må være en bug et eller annet sted)

ok det virker forståelig, takk

[Bookworm]

1 = Jeg ønsker jeg var død

2 = Livet kjennes ikke bra, men jeg ønsker likevel ikke jeg var død

3 = Livet er greit nok, men ikke veldig bra

4 = Livet er egentlig ganske bra

5 = Livet er veldig bra

6 = Livet er ekstremt bra. Jeg svever på en rosa sky og alt er fantastisk

Hvis jeg for 15 år siden hadde fått dette spørsmålet og skulle svart på hvordan livet mitt var NÅ, ville jeg ha svart 2. 
Men nå som jeg er her, og har hatt tid til å tilpasse meg min nye situasjon svarer jeg likevel 5  
Jeg er et godt eksempel på å ikke ta sorgene på forskudd.

[Madelenemie]

Nå er jeg jo 100% frisk fysisk også, så jeg vet ikke hvordan det er å ha kroniske smerter og andre plager. Kanskje noe med at det ikke er vits i å tenke på ting man ikke kan gjøre noe med?

Jeg tror jeg vil gi livet mitt terningkast 4 for tiden. Objektivt sett burde jeg sikkert gitt 6 siden jeg bare har småproblemer i forhold til mange andre, men skal det bli objektivt må nesten noen andre enn meg sette karakteren

ok,

dette viser at personlighet også teller inn for vurderinger av denne type, for hvis jeg ligger høyere enn deg, vurderer mitt liv til å ligge på 5 og 6 stort sett, tross tidvis strev med sykdom, så er dagene som er veldig bra flest:-) Da jeg var på sykehuset tidligere idag sa legen tre ganger at det var alvorlig ja, og jeg trengte støtte, jeg svarte da, "nei jeg har det fint, og trenger ikke å snakke noe mer om dette". Det var som om han ikke forstod hvor bra jeg hadde det? (jeg kjenner jo selv at jeg er frisk) det er merkelig? Jeg skal jammen be min mann ringe han, for jeg orker ikke snakke om akkurat dette mer. Jeg sa at etter kl 12.00 var jeg frisk, helt, men han var mer av typen alvorlig og mente dette må bearbeides, det vil jeg IKKE!

Men så blir jeg veldig begeistret for mye, feks så jeg ET en dag og før filmen startet sa jeg til min mann mange ganger, "ET phone hoome", mens jeg holder ET fingeren min oppe. (jeg er veldig ET fan:-) Dette syns min mann feks er veldig morsomt, han syns det er litt barnslig det der at jeg forklarer hvor søt ET er og tenk om vi kunne oppleve dette. For meg er det normalt, for han er det komisk, akkurat som annen glede. Han har mer de store bekymringer, (kanskje?) jeg har mindre bekymringer, isolert til tiden jeg husker på ting,  inni mellom dette, enten jeg lager mat, leser eller rydder m.m. (eller muligens jeg bare har helt fri for bekymringer mens jeg gjør andre ting, mulig det er sånn, for jeg blir tidvis bekymret, nå er jeg det ikke, men jeg har et problem med et barn for tiden, det er jo alvorlig)

poenget jeg prøver å komme frem til er at jeg tror det å være litt barnslig forenkler en del. Jeg fikk jo faktisk mer tanker av å bli utredet, og opplyst om ting jeg ikke hadde tenkt en tanke om, men samtidig er det jo greit å "våkne". I tillegg til "barnlighet" er evnen til å tenke på en ting, viktig, da får man fristunder/avkobling mer enn de som mangler den evnen.

[tonie]

I dag får det en treer. I går lå det og vippet mellom fire og fem. Jeg helt sjelden helt på sekseren, men jeg greier å fange små øyeblikk av den nå og da når jeg greier å være mentalt tilstede. Eller husker, det er vel helst det at jeg ofte glemmer å være det. 

[Nicklusheletida]

:-)

Men hvorfor kan mer de hjemme merke det og ikke de på jobb?

På sykehuset fikk jeg høre av leger og sykepleiere at jeg var jo sånt et rolig menneske, det er sånn omtrent alle opplever meg, og beskriver meg...men samtidig med at de sier det kan jeg være superstressa inni meg, som feks en slags utålmodighet som jeg hadde på sykehuset fordi jeg ikke fikk dra hjem, (jeg fikk vite at om jeg dro hjem måtte jeg underskrive på papirer om på eget ansvar:-(  )mens jeg var helt frisk, også da jeg endelig kom hjem, fikk jeg besøk, og de sa det samme, det om at jeg er jo så rolig et menneske...men det stemte ikke, da jeg kom hjem, og så at huset så helt ut som før jeg ble syk, da startet stresset inni meg....

det er bare ett menneske soim egentlig ser at jeg er stresset selv om jeg sitter helt stille på en stol og smiler, og det fikk jeg vite for ca en uke siden, det er eldstedatter. Jeg kom hjem fra sykehuset, jeg kom inn, kjente stresset øke inni meg, og ikke lenge etter kom det første familiemedlemmet, jeg fikk høre at nå måtte jeg ta det mer med ro, og mye mer...jeg smilte og sa ja og forklarte at alt var altså fint.

så mens vi satt der og jeg skulle forklare saksgangen, prøveresultatene m.m begynte jeg plutselig å gråte:-(

og da ble både jeg enda mer lei meg og fortvilt, andre sjokkerte, også måtte jeg lete inni meg etter forklaringen og heldigvis fant jeg en mulig forklaring, og den var at legen sa før jeg dro at jeg kunne jo vært en dag til, men at hun forstod at jeg ville hjem men at jeg nå måtte ta det med ro en stund..forklaringer rundt, hvile.

Jeg hadde da fått en oppgave til, ta det med ro og hvile, og akkurat det med å greie en ting til, gjorde at jeg begynte å gråte. Det var ingen grunn til å stresse når jeg satt på en stol, jeg følte da veldig på at nå gjorde jeg det jeg burde gjøre helt elendig, for jeg var superstressa og merkelig sliten, så sa min datter at hun så jeg var stressa, jeg spurte så, fordi alle tror jo jeg er så rolig, selv når jeg ikke er det, hvordan hun kunne se det, da svarte hun, "mamma jeg ser det på øynene dine".

Men derfor vet jeg noe om at man kan stresse inni seg, og det merker man sikkert mest når man er hjemme og ikke må konsentrere seg om å gjøre oppgaver for andre, tror du det er sånn?

Nettopp ! :-)

Det er som datteren min sa: Han kjæresten din som sier du er så behagelig, han skulle hørt deg når du leter etter noe.  Han hadde garantert skiftet mening.

En typisk situasjon kan være hvis jeg leter etter bilnøkkelen, visakortet etc og skal rekke jobben. Da er det gjerne vill panikk og saftige gloser. Det er det jeg mener med superstressa.

Slik ser de meg ikke på jobb, selv om jeg kan være stressa der også :-)

 

[Nicklusheletida]

Det skulle være et svar til Xtra.

[AnonymBruker]

Nettopp ! :-)

Det er som datteren min sa: Han kjæresten din som sier du er så behagelig, han skulle hørt deg når du leter etter noe.  Han hadde garantert skiftet mening.

En typisk situasjon kan være hvis jeg leter etter bilnøkkelen, visakortet etc og skal rekke jobben. Da er det gjerne vill panikk og saftige gloser. Det er det jeg mener med superstressa.

Slik ser de meg ikke på jobb, selv om jeg kan være stressa der også :-)

 

Det vet vi:-)

Anonymkode: 37f27...24e

[Nicklusheletida]

Det vet vi:-)

Anonymkode: 37f27...24e

Hei igjen :-)

[Trine]

Nå er jeg jo 100% frisk fysisk også, så jeg vet ikke hvordan det er å ha kroniske smerter og andre plager. Kanskje noe med at det ikke er vits i å tenke på ting man ikke kan gjøre noe med?

Jeg tror jeg vil gi livet mitt terningkast 4 for tiden. Objektivt sett burde jeg sikkert gitt 6 siden jeg bare har småproblemer i forhold til mange andre, men skal det bli objektivt må nesten noen andre enn meg sette karakteren

Det er veldig vanskelig å ikke tenke på at det gjør vondt, når det gjør vondt. Kanskje de mener at man må tilpasse livet etter hva man klarer. Men det er jo så kjedelig.

Terningkast 4 er jo ikke så ille da. Jeg tenker at 6 er når man ikke har et eneste lite problem. Man kan jo ikke sammenligne hvor bra man har det med andre. Den største smerte er den største smerten man selv har opplevd og den største glede er den største gleden man selv har opplevd. Det er det man har å sammenligne med.

[Gjest Gargamel]

Jeg er et sted mellom 3 og 4.

Det meste er på stell, men noe plager deg går jeg ut ifra.

[frosken]

Det er veldig vanskelig å ikke tenke på at det gjør vondt, når det gjør vondt. Kanskje de mener at man må tilpasse livet etter hva man klarer. Men det er jo så kjedelig.

Terningkast 4 er jo ikke så ille da. Jeg tenker at 6 er når man ikke har et eneste lite problem. Man kan jo ikke sammenligne hvor bra man har det med andre. Den største smerte er den største smerten man selv har opplevd og den største glede er den største gleden man selv har opplevd. Det er det man har å sammenligne med.

Jeg tror jeg tenker annerledes enn deg om dette med sammenligning. Jeg har tilbragt en god del tid sammen med mennesker med alvorlige sykdommer, noe som har gjort at jeg tenker at mine plager egentlig er ganske bagatellmessige. Denne muligheten til perspektivtaking tror jeg imidlertid er noe hver enkelt må oppdage selv, den kan ikke pådyttes av andre.

[Gjest Gargamel]

 

Terningkast 4 er jo ikke så ille da. Jeg tenker at 6 er når man ikke har et eneste lite problem.

 

Jeg synes uansett 4 er en god "karakter" jeg. 

Ja. 4 betyr at jeg har det bra og at det ikke er synd på meg. Det er sjelden jeg er ekstatisk og flyter på en rosa sky (de som er så fulle får uansett en baksmell etterpå...). Jeg er nok desillusjonert i forhold til hva jeg var for noen år siden. Det gjør at en blank femmer som isw definerer den ville vært litt uærlig.

ok,

dette viser at personlighet også teller inn for vurderinger av denne type, for hvis jeg ligger høyere enn deg, vurderer mitt liv til å ligge på 5 og 6 stort sett, tross tidvis strev med sykdom, så er dagene som er veldig bra flest:-)

Heldigvis har jeg også den egenskapen at humøret flyter opp som en kork hvis ingen ting holder meg nede. Jeg tror ikke jeg glemmer problemer fullt så fort som deg, hvis du kan legge livstruende sykdom bak deg på så kort tid.

[AnonymBruker]

Hei!

Som regel 5, av og til 6,

Da lurer jeg hva slags lykkepiller du går på..

Anonymkode: 390a7...988

[AnonymBruker]

Nå er jeg jo 100% frisk fysisk også, så jeg vet ikke hvordan det er å ha kroniske smerter og andre plager. Kanskje noe med at det ikke er vits i å tenke på ting man ikke kan gjøre noe med?

Jeg tror jeg vil gi livet mitt terningkast 4 for tiden. Objektivt sett burde jeg sikkert gitt 6 siden jeg bare har småproblemer i forhold til mange andre, men skal det bli objektivt må nesten noen andre enn meg sette karakteren

Ingen vits i å tenke på noe en ikke kan gjøre noe med.

Prøv å tenke på at du ligger hjemme i sengen og slapper av mens tannlegen borrer i et dypt hull uten bedøvelse.

Vi hører mye om å lære å takle smerten, leve med det osv. Men det er veldig mye lettere i teori enn i praksis. 

Klarte ikke la være å få frem dette når jeg leste det.

Anonymkode: fe6a3...be9