Ekspertsvar NHD/ Noe alvorlig galt med meg..? Terroren i Paris.

[AnonymBruker]

Lurer på om det er noe alvorlig galt med meg. Jeg føler ingenting over terroren i Paris.. Fornuftsmessig synes jeg det er ille, men ellers har jeg ingen følelser.. Leser overalt om voldsomme reaksjoner over hele verden. Men jeg føler meg helt distansert og litt likegyldig..

I min ungdom reagerte jeg mye på slike hendelser og følte mye.. Jeg går på Lamictal og ganske stor AP dose. Kanskje det er grunnen til mine flate, likegyldige følelser..??

Jeg føler egentlig at jeg har nok med mine egne problem.

Huff, dette høres ille ut.. Hva synes du NHD?

Anonymkode: 93410...40e

[AnonymBruker]

Jeg føler ingen ting for offrene, men jeg hater islam mer enn noen gang.

Anonymkode: 04ef2...81c

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes det er fint å høre om noen som ikke er del av dette føleriet med lys, kondolanseprotokoller, åpne kirker etc.

[ISW]

Interessant spørsmål. Jeg begynte å tenke litt over det selv nå.

Jeg klarer heller ikke å ha skikkelig medfølelse med noen jeg ikke kjenner. Det er klart at jeg synes hendelsen er for jævlig, og jeg har et virkelig hat mot religiøs ekstremisme. Det er helt uforståelig at så mange mennesker meningsløst dør pga en eller annen flere tusen år gammel historie som er naturvitenskapelig motbevist for mange år siden.

På tide å snart definere religiøs ekstremisme som psykose?

Men on-topic: Skjønner hva du mener. Jeg greier heller ikke å få meg til å gråte over slike hendelser. Men jeg kan kanskje føle meg forbanna, ref det jeg skriver ovenfor. 

[Bookworm]

Lurer på om det er noe alvorlig galt med meg. Jeg føler ingenting over terroren i Paris.. Fornuftsmessig synes jeg det er ille, men ellers har jeg ingen følelser.. Leser overalt om voldsomme reaksjoner over hele verden. Men jeg føler meg helt distansert og litt likegyldig..

I min ungdom reagerte jeg mye på slike hendelser og følte mye.. Jeg går på Lamictal og ganske stor AP dose. Kanskje det er grunnen til mine flate, likegyldige følelser..??

Jeg føler egentlig at jeg har nok med mine egne problem.

Huff, dette høres ille ut.. Hva synes du NHD?

Anonymkode: 93410...40e

Intellektuelt sett synes jeg hendelsene fredag kveld er fullstendig grusomme, og det skremmer meg litt at slik kan skje i en by så nærme oss. Men jeg har ikke egentlig noen personlige følelser i forbindelse med det som har skjedd. Jeg satt ikke i timesvis å så på nyheter fredag kveld (la meg og leste en bok som vanlig, og sov som en baby hele natten), jeg har ikke lagt fransk flagg over profilbildet mitt på Facebook, eller tent ett eneste lys for ofrene. 

 

[Momo]

Jeg føler også veldig lite tilknyttet dette. Jeg tar meg selv i å bli plaget av spammen på facebook og mangelen på andre nyheter. Jeg er ikke det minste bekymret for hvordan jeg selv "reagerer". Jeg har forståelse for at det er leit for de berørte og det er grusomt at folk kan gjøre sånt, men jeg orker ikke fremtvinge følelser jeg ikke har bare for at alle andre skal se hvor "godt et menneske" jeg er.

[AnonymBruker]

Flere tusen barn dør av sult hver eneste dag. Ingen viser sympati på facebook av den grunn.

Anonymkode: 04ef2...81c

[Madelenemie]

Lurer på om det er noe alvorlig galt med meg. Jeg føler ingenting over terroren i Paris.. Fornuftsmessig synes jeg det er ille, men ellers har jeg ingen følelser.. Leser overalt om voldsomme reaksjoner over hele verden. Men jeg føler meg helt distansert og litt likegyldig..

I min ungdom reagerte jeg mye på slike hendelser og følte mye.. Jeg går på Lamictal og ganske stor AP dose. Kanskje det er grunnen til mine flate, likegyldige følelser..??

Jeg føler egentlig at jeg har nok med mine egne problem.

Huff, dette høres ille ut.. Hva synes du NHD?

Anonymkode: 93410...40e

Ja jeg tror ikke det er normalt.

Jeg reagerte selv lite på massakren på uttøya, da den var rettet mot et politisk system, kunne jeg forstå en type/form for agenda, samt at gjerningsmannen Anders Behring Breivik, faktisk hadde greid å få alle disse våpnene alene ut på uttøya, gjennomføre dette, det interesserte meg mer. Det ble jeg nysjerrig på, og måtte jeg detaljforstå.

Men med tiden grep de menneskelige lidelser meg mer og mer, når jeg ble ferdig med å forstå A-plan, B-plan, C-plan.

Jeg tror det er menneskelig å la seg engasjere i de lidelser andre mennesker blir rammet av, 

For meg skyldes forsinkelse i min medfølelse autisme, for andre skyldes det kanskje medisiner, (eller noe annet)

denne gangen, fantes det kun bombebelter, gode våpen og lite annet var det å tenke på, så jeg ble sterkt grepet av menneskene, enten de gikk på rockekonsert, spiste et måltid eller var på fotballkamp, det grep meg fort, jeg ble preget, følelsesmessig, og hadde jeg vært i Paris, ville jeg tent lys, sørget på en annen måte fordi det var så nært. For meg nå, kjennes sorgen, men jeg tar ikke del i den på samme måte, jeg har ikke endret mitt FB bilde som så mange har, men jeg bryr meg, og jeg har ingen problem med det følelsesmessige engasjement som brer seg, skaper andre former for å bry seg, skaper nye tanker, skaper nytt samhold, det er egentlig bra, og et engasjement vi trenger,

det handler mer om å bry seg og samhold enn å hate, det er fra der, jeg er med.

 

[Madelenemie]

Flere tusen barn dør av sult hver eneste dag. Ingen viser sympati på facebook av den grunn.

Anonymkode: 04ef2...81c

joda,

det kommer bare an på FB vennene du har

[AnonymBruker]

joda,

det kommer bare an på FB vennene du har

Du og dine venner skriver om dette daglig?

Anonymkode: 04ef2...81c

[Lillemus]

Som flere ander sier så synes jeg også dette er fryktelig og blir forbanna på IS, men nei - jeg har ikke lagt det franske flagget på fb-profilen min, ikke tent lys, ikke lagt ut tåredryppende bilder eller noe. Hva hjelper det liksom?

[AnonymBruker]

Ja jeg tror ikke det er normalt.

Jeg reagerte selv lite på massakren på uttøya, da den var rettet mot et politisk system, kunne jeg forstå en type/form for agenda,

 

Virkelig?

Men denne terroren er også politisk motivert. Som all terror.

 

Anonymkode: cb11a...28d

[AnonymBruker]

Og sørget du når 224 døde i flyulykken i Egypt for at par uker siden?

Anonymkode: cb11a...28d

[Madelenemie]

Du og dine venner skriver om dette daglig?

Anonymkode: 04ef2...81c

ja noen legger ut ting om en situasjon et eller annet sted,

jeg bryr meg for tiden mest om mitt barn, (dvs jeg ser på navlen min og fortviler, fra den var hun bundet, og at andre mennesker hjelper meg med perspektiv, uten å ha vondt i fra mage, hjertesykdom og navle takk Gud for det)

men heldigvis blir nyhetsbrev og nylig for min del FB, noe som minner meg om at verden krever at vi bryr oss, enten vi gjør det på den måten vi greier nå, som er annerledes enn engasjementet jeg feks  kunne gi som ung på en annen måte,  men som ville være svært uansvarlig for meg å gjør nå.

så ja medfølelse, å tenne et lys, eller 10, takk Gud for at medfølelsen og engasjementet lever og for alle de som har oppdratt og kritisert min ofte distanse og kulde, jeg har trengt det, vært eneste ord, for å forstå noe grunnleggende og sunt, rundt kun det som heter, "jeg bryr meg"

 

[påskelilje]

Tror det er mange som ikke overveldes av følelser, mange som ikke gråter over det som skjedde. Tror absolutt ikke en er avstumpet som menneske fordi en ikke tenner lys, gråter eller blir følelsesmessig veldig engasjert.

Det som skjedde på fredag gikk veldig inn på meg. Ikke i den forstand at jeg gråt (jeg gråter veldig sjelden), men jeg ble liksom helt satt ut, og så på nyhetene på norske og franske nettsider og FB-sider (jeg leser fransk), og på norsk, engelsk og fransk TV. Jeg la ut et nytt profilbilde på FB, og tente også et lys søndag kveld for ofrene.

Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om andre ting som skjer. Men det rører meg mer dersom det skjer noe fælt med noen jeg er glad i, eller med noen jeg har et forhold til. Nå kjenner jeg ingen som ble direkte rammet av terroren, men Frankrike har en stor plass i mitt hjerte, og mine franske venner betyr mye for meg. På samme måte reagerte jeg sterkt 22.07.11 da terroren slo til i Norge, og for så vidt også da han galningen drepte på den skolen i Sverige for noen uker siden.

[AnonymBruker]

akk Gud for at medfølelsen og engasjementet lever

Jeg syntes det er litt bizzart å takke en gud som lar slikt skje.

Anonymkode: 04ef2...81c

[påskelilje]

Og sørget du når 224 døde i flyulykken i Egypt for at par uker siden?

Anonymkode: cb11a...28d

Jeg syntes det var fryktelig. Både den flyulykken, og den i Alpene i vinter (?), det flyet som ble skutt ned over Ukraina i fjor sommer, terroren mot skolen i Pakistan i fjor, terroraksjonen mot skolen i Beslan i 2004 osv - men som sagt over her, så kan jeg ikke ta inn over meg alle fæle ting som skjer i hele verden - det som går mest inn på meg er nå det skjer noe fælt med noen eller noe jeg har et personlig forhold til. Slik tror jeg de aller fleste mennesker er.

[Gjest Gargamel]

Jeg synes det er litt rart at TS ikke føler noe i det hele tatt. Jeg klarer ikke akkurat å føle  sorg og savn over folk jeg ikke kjenner, men får jo et slags stikk i magen og synes det er vondt å se på. I tillegg blir jeg sint, får jeg lyst til å kjøpe en brukt F5 og  napalmbombe IS (neida). Jeg tror ikke jeg ville følt sinne uten å føle noe for ofrene.

Jeg kjøper ikke helt argumentet om at det er mange barn som sulter. Det er et argument for å ikke bry seg om noen ting.

[Madelenemie]

Jeg synes det er fint å høre om noen som ikke er del av dette føleriet med lys, kondolanseprotokoller, åpne kirker etc.

Jeg syns du burde tenke deg veeldig godt om!

Det er ikke dette verken jeg eller humanetisk forbund står for,

vi står for å bry oss, være der i hverdagen, det trengs ingen kirker, men å tenne lys, dele sorg og ord om sorg det gjør vi alle, uavhengig av poilitisk agenda, kirketilhørighet eller ikke, vi er stemt sammen om at denne kneblingen av demokratiet, denne voldtekten av våre barn, denne massakren på livsglede, det er det VI står i mot, samles rundt.

så etter følelsene kommer dagene, med alle tankene, der politikk og standpunkt kommer inn, men faktisk har jeg god tro på at fremtiden, der både vi og de unge har en plass, vil gi plass til hverandres utfoldelse, dvs være bærere av at mine prinsipper, mine valg for mine barn, skal gjelde alle barn, at jeg er rik, og at mine barn kan velge...skal ikke avgøre hvilken side av bordellet, feks de er på,

vi skal tørre sette oss alle der vi er, uavhengig av posisjon og utdanning, mitt barn er ikke mer verdt enn noen annens barn, selv om mitt barn er født inn i en priviligert økonomisk situasjon, så er i prinsippet, det vet vi alle, et barn et barn, et liv et liv, så skulle bare mangle om vi ikke skulle bry oss om Paris!

 

[BrukerErHeltAnonym]

Det hjelper ingen verdens ting å tenne lys og bedrive andre typer føleri.

Skal du ta inn over deg all verdens ondskap og tragedier går du under selv.