Hva må jeg gjøre!?

[Paranoia]

Hei.. Lenge siden jeg har skrevet no innlegg her nå.. Har vært hos psyk to ganger nå, en før jul og en i forrige uke. Første gangen jeg var der føltes det som om han ikke tok meg alvorlig fordi jeg ikke kutter meg dypt nok, hakke prøvd hardt nok på å ta livet mitt lixom... Men det kan vel ha noe med at jeg ikke er så flink til å snakke da..

Vel.. Denne andre gangen gikk det ganske greit, men så sier han at de skal ha slik møte der de diskuterer meg og hva de skal gjøre med meg, og at det kan ta tre mnd før jeg får ny time!

Jeg har allerede kjempet i over et halvt år for å oppsøke hjelp, og når jeg først når frem kommer jeg ikke noe lenger! jeg trenger jo hjelp nå!!! Hva skal jeg gjøre dah? Prøve å ta livet mitt og se om de tar meg på alvor dah? *Sukk* Vil jo bare ha hjelp.. men jeg trenger det NÅ. Før jeg gir opp helt. Huff.. Vet dette høres veldig destruktivt ut, men hva i helvette skal jeg gjøre dah? Ingen ser ut til å ta meg særlig alvorlig!! er så lei...

Håper på noen trøstede svar, eller noen som har gode råd...

Hva må man gjøre for å bli innlagt forresten?

Klem

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1.Først skal du prøve å klargjøre for deg selv hva du mener det er du trenger. Du sier du trenger hjelp. Kan du konkretiserer hva denne hjelpen skal bestå av?

2. Når dette er klart for deg, kan du da formidle det med ord (muntlig eller skriftlig) til behandleren? Dette skal være et alternativ til å kommunisere med skjæring.

Ingen i psykiatrien er særlig opptatt av å kommunisere rundt eller la seg imponere av underarmsskjæring. Du har sikkert sett at jeg også sjelden svarer på slike innlegg.

En av faktorene som gjør at en prioriterer deg i behandlingssystemet, er troen på at behandling vil hjelpe. Kommunikasjon med ord fremmer muligheten for bedring. Kommunikasjon med selvskading hemmer muligheten for bedring.

[SierDuDet]

Hei du!

Hyggelig å se deg igjen her!

Nå har ikke jeg så veldig god greie på psykiatri, i hvertfall ikke annet enn sunn fornuft, og sunn fornuft ser jo ikke akkurat ut til å hjelpe når man vil ha hjelp og ikke får det, så derfor skal jeg ikke gi noen konkrete råd her. Psykiatrivesenet i Norge suger vel rimelig kraftig får jeg inntrykk av, og jeg gruer mer rett og slett til den dagen det klikker for meg. Mange vil vel si at det bare er et spørsmål om tid.

Det jeg derimot ville si er at det er flott at du har tatt det initiativet det er å søke hjelp! Nå er du i hvertfall på vei, rett vei, selv om behandlingstiden ikke ser ut til å ligne grisen.

I mellomtiden kan du jo forsøke å skrive noen innlegg her, og få hjelp av fagpersoner, så vel som hjelp fra dyktige og menneskekjære vesener som blant annet Hawk og Sing, samt andre som er i din situasjon og som nok er behjelpelig med litt støtte. Du kan også få hjelp fra sånne som meg, selv om vi vel ikke aner hva vi snakker om og sikkert gjør ting værre.

Selv skriver jeg ikke på psykforumet da jeg er redd for at befolkningen her skal tynnes ut grusomt som følge av selvmord dersom jeg begynner å gi råd her. Men jeg så ditt nick nå og følte jeg måtte svare!

Jeg håper det ordner seg for deg, det gjør det helt sikkert (det var det der med hyggelig jenter osv som jeg har nevn før), det går dere nok stort sett bra!

Selvmordsforsøk forslaget ditt over her var forøvrig helt elendig, og et av de mer elendige forslagene jeg har hørt av deg på lenge. Så drit i det, og bit tenna sammen og vent, uansett hvor vanskelig det kan være.

Prøv hvertfall å snakk med folk, og her på dol, samt på ranglere finner du folk som er behjelpelige til å lytte stort sett hele døgnet. Bruk dem, og gjerne meg om du vil snakke vås, eller seriøst vås, for ikke å snakke om dersom du vil snakke om seriøse greier

En annen mulighet er jo rett og slett å ta fram bilde av meg sånn at du får deg en god latter. Du ser jo trossalt alltid ut til å le når du ser det... Jeg er litt usikker på om det bør tas som et kompliment eller ikke, men får det deg til å le, så le i vei samma faen om det er fordi jeg ser rar ut eller ikke

Lykke til i hvertfall!

*Klemmer*

[Paranoia]

1.Først skal du prøve å klargjøre for deg selv hva du mener det er du trenger. Du sier du trenger hjelp. Kan du konkretiserer hva denne hjelpen skal bestå av?

2. Når dette er klart for deg, kan du da formidle det med ord (muntlig eller skriftlig) til behandleren? Dette skal være et alternativ til å kommunisere med skjæring.

Ingen i psykiatrien er særlig opptatt av å kommunisere rundt eller la seg imponere av underarmsskjæring. Du har sikkert sett at jeg også sjelden svarer på slike innlegg.

En av faktorene som gjør at en prioriterer deg i behandlingssystemet, er troen på at behandling vil hjelpe. Kommunikasjon med ord fremmer muligheten for bedring. Kommunikasjon med selvskading hemmer muligheten for bedring.

Hei, NHD.

1. jeg tror det jeg trenger er samtaleterapi, få rydda opp i ting. når du går rundt og er kjempe deprimert nesten helt uten noen synlig grunn, så mener jeg selv væffal at jeg trenger noen å snakke med, som kansje får noe ut av alle de forvirrede tankene mine...

2. Jeg prøver jo så godt jeg kan å snakke med noen da, og jeg har kommet meg litt. Psyk'en tok også en slik test der jeg må svare på en masse spørsmål, så han skjønner vel litt om åssen jeg har det væffal. Såpass til at han burde ta meg på alvor... Mener jeg dah... Ikke sikkert andre mener det.

jeg mener heller ikke at jeg prøver å "skryte" av kuttinga mi. men det virka som om han tenkte at det var bare småkutting, ikke no særiøst, og deretter ikke tar meg alvorlig, fordi jeg ikke er desperat nok, kanskje? Jeg vet ikke.. Kan vel også ha noe med at jeg er paranoid. Men alle rundt meg som har hjulpet meg frem til dette "målet"; å komme meg til psyk, har liksom prøvd å si at det haster og at jeg trenger hjelp fort. Hvorfor tar de meg på alvor og ikke psykologene?

Jeg har hatt det helt jævlig i flere år nå, og hvis ikke engang psykologene vil tro på meg, eller hjelpe meg, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre!!?

orker jo ikke leve på denne måten mer... Noe som også resulterer i mye drikking for å glemme, kutting o.l.

men det er vel liksom normalt det dah?

Nå provoserer jeg kanskje, men noe er jeg nødt til å gjøre før jeg sprekker fullstending!

Takk for svar

[Paranoia]

Hei du!

Hyggelig å se deg igjen her!

Nå har ikke jeg så veldig god greie på psykiatri, i hvertfall ikke annet enn sunn fornuft, og sunn fornuft ser jo ikke akkurat ut til å hjelpe når man vil ha hjelp og ikke får det, så derfor skal jeg ikke gi noen konkrete råd her. Psykiatrivesenet i Norge suger vel rimelig kraftig får jeg inntrykk av, og jeg gruer mer rett og slett til den dagen det klikker for meg. Mange vil vel si at det bare er et spørsmål om tid.

Det jeg derimot ville si er at det er flott at du har tatt det initiativet det er å søke hjelp! Nå er du i hvertfall på vei, rett vei, selv om behandlingstiden ikke ser ut til å ligne grisen.

I mellomtiden kan du jo forsøke å skrive noen innlegg her, og få hjelp av fagpersoner, så vel som hjelp fra dyktige og menneskekjære vesener som blant annet Hawk og Sing, samt andre som er i din situasjon og som nok er behjelpelig med litt støtte. Du kan også få hjelp fra sånne som meg, selv om vi vel ikke aner hva vi snakker om og sikkert gjør ting værre.

Selv skriver jeg ikke på psykforumet da jeg er redd for at befolkningen her skal tynnes ut grusomt som følge av selvmord dersom jeg begynner å gi råd her. Men jeg så ditt nick nå og følte jeg måtte svare!

Jeg håper det ordner seg for deg, det gjør det helt sikkert (det var det der med hyggelig jenter osv som jeg har nevn før), det går dere nok stort sett bra!

Selvmordsforsøk forslaget ditt over her var forøvrig helt elendig, og et av de mer elendige forslagene jeg har hørt av deg på lenge. Så drit i det, og bit tenna sammen og vent, uansett hvor vanskelig det kan være.

Prøv hvertfall å snakk med folk, og her på dol, samt på ranglere finner du folk som er behjelpelige til å lytte stort sett hele døgnet. Bruk dem, og gjerne meg om du vil snakke vås, eller seriøst vås, for ikke å snakke om dersom du vil snakke om seriøse greier

En annen mulighet er jo rett og slett å ta fram bilde av meg sånn at du får deg en god latter. Du ser jo trossalt alltid ut til å le når du ser det... Jeg er litt usikker på om det bør tas som et kompliment eller ikke, men får det deg til å le, så le i vei samma faen om det er fordi jeg ser rar ut eller ikke

Lykke til i hvertfall!

*Klemmer*

HEI!

Du aner ikke hvor glad jeg ble for å se nicket ditt her nå.. Helt utrolig... Er så ensom og trist. Kom på nattprat hvis du gidder dah... Snakke litt der?

Tusen takk for at du prøver å trøste/hjelpe, og jeg tviler på at du ødelegger noen liv ved å svare på innlegg her, eller skrive innlegg selv.. synes stort sett du gjør meg i bedre humør jeg, dah..

Stooor klem fra

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei, NHD.

1. jeg tror det jeg trenger er samtaleterapi, få rydda opp i ting. når du går rundt og er kjempe deprimert nesten helt uten noen synlig grunn, så mener jeg selv væffal at jeg trenger noen å snakke med, som kansje får noe ut av alle de forvirrede tankene mine...

2. Jeg prøver jo så godt jeg kan å snakke med noen da, og jeg har kommet meg litt. Psyk'en tok også en slik test der jeg må svare på en masse spørsmål, så han skjønner vel litt om åssen jeg har det væffal. Såpass til at han burde ta meg på alvor... Mener jeg dah... Ikke sikkert andre mener det.

jeg mener heller ikke at jeg prøver å "skryte" av kuttinga mi. men det virka som om han tenkte at det var bare småkutting, ikke no særiøst, og deretter ikke tar meg alvorlig, fordi jeg ikke er desperat nok, kanskje? Jeg vet ikke.. Kan vel også ha noe med at jeg er paranoid. Men alle rundt meg som har hjulpet meg frem til dette "målet"; å komme meg til psyk, har liksom prøvd å si at det haster og at jeg trenger hjelp fort. Hvorfor tar de meg på alvor og ikke psykologene?

Jeg har hatt det helt jævlig i flere år nå, og hvis ikke engang psykologene vil tro på meg, eller hjelpe meg, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre!!?

orker jo ikke leve på denne måten mer... Noe som også resulterer i mye drikking for å glemme, kutting o.l.

men det er vel liksom normalt det dah?

Nå provoserer jeg kanskje, men noe er jeg nødt til å gjøre før jeg sprekker fullstending!

Takk for svar

Godt. Dette var konstruktivt!

Jeg er helt enig med deg. Med såpass store problemer, bør du slippe "å stå på venteliste" en gang til. Håper de bestemmer seg for å ta deh inn umiddelbart.

Lykke til :-)

[SierDuDet]

HEI!

Du aner ikke hvor glad jeg ble for å se nicket ditt her nå.. Helt utrolig... Er så ensom og trist. Kom på nattprat hvis du gidder dah... Snakke litt der?

Tusen takk for at du prøver å trøste/hjelpe, og jeg tviler på at du ødelegger noen liv ved å svare på innlegg her, eller skrive innlegg selv.. synes stort sett du gjør meg i bedre humør jeg, dah..

Stooor klem fra

Jeg driver å starter et nytt og bedre liv nå, og det innebærer trening. Derfor skal jeg ned på treninga nå om 15 min så jeg rekker ikke å stikke innom nattprat nå, og heller ikke i kveld for jeg jobber nattevakter helt fram til fredagsmorgenen, og jeg har ikke pc-tilgang på jobben der.

Eller, jo, kanskje jeg rekker en tur innom nattprat sånn ved 2100 tiden i kveld. Da er jeg hjemme fra trening og jeg drar ikke på jobb før klokka 22.30.

Så du må begynne å dukke opp litt på nattprat igjen, så snakkes vi snart

*Klemmer*

[Paranoia]

Godt. Dette var konstruktivt!

Jeg er helt enig med deg. Med såpass store problemer, bør du slippe "å stå på venteliste" en gang til. Håper de bestemmer seg for å ta deh inn umiddelbart.

Lykke til :-)

og hva gjør jeg hvis de ikke har plass til meg?

Sitter og venter i det uendelige..? eller er det noe jeg kan gjøre selv?

[Paranoia]

Jeg driver å starter et nytt og bedre liv nå, og det innebærer trening. Derfor skal jeg ned på treninga nå om 15 min så jeg rekker ikke å stikke innom nattprat nå, og heller ikke i kveld for jeg jobber nattevakter helt fram til fredagsmorgenen, og jeg har ikke pc-tilgang på jobben der.

Eller, jo, kanskje jeg rekker en tur innom nattprat sånn ved 2100 tiden i kveld. Da er jeg hjemme fra trening og jeg drar ikke på jobb før klokka 22.30.

Så du må begynne å dukke opp litt på nattprat igjen, så snakkes vi snart

*Klemmer*

er nok ikke så ofte her lenger. hakke krefter eller overskudd, og fattern stikker av med ledninga til internet hele tida.. men nå er han borte en stund.. Men han er vel hjemme igjen i åttetida..

Men takk for at du bryr deg litt væffal.

Har også planer om et nytt og bedre liv, men det innebærer ikke trening... Heller ikke å skaffe seg kondis. heh.. alergisk.

klem

[frosken]

og hva gjør jeg hvis de ikke har plass til meg?

Sitter og venter i det uendelige..? eller er det noe jeg kan gjøre selv?

Skriv et brev til poliklinikken hvor du bruker de argumentene du skrev her. Vis at du er motivert for behandling gjennom å ta et seriøst initiativ selv.

Lykke til!

[Gjest calestia]

og hva gjør jeg hvis de ikke har plass til meg?

Sitter og venter i det uendelige..? eller er det noe jeg kan gjøre selv?

NOIA!!!!

Godt å høre fra deg igjen..

Hva du må gjøre for å bli innlagt..

Vet ikke .. men de ville ikke la meg sitt alene her. Og vet fortsatt ikke hvorfor. Det var typen som ringte, og plutselig ble det kaotisk. de ville ha meg på legevakta på timen. Ikke fordi jeg holdt på å ta livet mitt egentlig, men jeg tror kanskje de var redd jeg skull emiste forstanden og dermed gjøre noe dumt.. Pratet meg ut av det da.. Venter på legetime, fant jo utat det var bedre å prøve å spille på lag..

Vet du, mental helse kan hjelpe deg, legge litt tyngde bak.

Også må du VILLE ha hjelp, og gi utttrykk for det. Hvis ikk emå du være på randen av ett eller annet, skal du bli innlagt..

Og å prøve å t alivet ditt er ingen god løsning. du ville angret noe forferdelig.

Men, ja, skriv et brev. kanskje enklere å få frem det du vil si da. Snakk langt og lenge med mental helse, så kanskje de skriver et brev også. kanslke også et brev fra noen som kjenner deg godt?

Det er synd man må kjempe for å få hjelp, når man har det så vanskelig fra før.. men det er altså det du må gjøre..

klemmer

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

og hva gjør jeg hvis de ikke har plass til meg?

Sitter og venter i det uendelige..? eller er det noe jeg kan gjøre selv?

I slike tilfeller synes jeg det er på sin plass å få henvisende lege til å purre for seg.

[Singularity]

Det burde vært innlysende at du hadde et behov for snarlig hjelp.

I en slik situasjon er det nok som NHD skriver best å mase litt på de.