Ekspertsvar Usynlige menn - Samfunnets virkelig tapere

[gråstein]

http://www.bt.no/meninger/kronikk/Usynlige-menn-1754094.html

JENS RAMFJORD, PSYKOLOG, ARBEIDER I BERGENSKLINIKKENE

En økende andel menn forblir enslige og barnløse. I en tid preget av økte sosiale klasseskiller havner de på siden av samfunnet.

La meg få minne om usynlige menns eksistens! For de utgjør en lavstatusgruppe i samfunnet, av en både betydelig og ikke minst økende størrelse. Statistikkene viser på samme vis at det en økende andel menn som forblir enslige og barnløse, slik mange av de yngre formidler at de føler seg ensomme og lite anerkjente. I en tid preget av økte sosiale klasseskiller havner de på siden.

Kunsten å eksponere seg

De usynlige har i regelen en stusslig og ensom virkelighet å forholde seg til, og de møter lite anerkjennelse og støtte. De blir sjelden portrettert eller løftet frem fra glemselen. I et markedsinspirert språk: De er ikke så flinke å selge seg som arbeidstakere, ledere og partnere. Og enda verre; når de blir eldre blir de enda mindre synlige, alder er ingen ønsket egenskap i vår kultur. 

Dessuten er ikke alle like flinke til å henge med i forhold til «eksponeringskulturen», kodene der og kravene som forbindes med det å kunne presentere og eksponere seg på en måte som appellerer. Idealene for utseende er også blitt langt strengere for mennene enn før, mange sliter med det. Atter andre er litt engstelige, innadvendte eller depressive i utgangspunktet, eller de sliter med selvbildet som følge av sine relasjonelle erfaringer gjennom oppveksten. En del unge menn sliter også med å fungere i skole eller i arbeidsliv; og selvbildet er ofte sterkt mestringsbetinget. 

Det er lett å undertrykke og latterliggjøre de usikre og usynlige, i skolen som i voksenlivet. De mangler noe av den selvsikkerheten det forventes at «ekte mannfolk» skal ha. Vi liker at folk er tydeligere og mer markante. Vi vurderer status, om andre er verd vår oppmerksomhet, ut fra det vi har lært er interessant og verdifullt i vår tid. 

Ekte mannfolk er synlige

Synlige og ressurssterke menn har stort sett posisjoner, makt og innflytelse, godt betalte jobber, sosiale nettverk og både make og barn om de ønsker det. De holder seg i form, har god helse og mestrer kommunikasjons- og rollefleksibiliteten som kreves i samfunnet. Kanskje har de et talent innen idrett, musikk, intellektuelle fag eller hva nå enn det skal være. Du finner dem også i maktposisjoner hvor de sørger for å vedlikeholde sine posisjoner og privilegier.

Taper i møte med kvinner

Når kvinner berettiget bekymrer seg over at «mennene» fremdeles har for mye av makten og pengene i samfunnet mener de nok også i praksis noen helt andre av arten, da helst den nevnte privilegerte klassen. De usynlige utgjør i langt mindre grad en trussel i forhold til kvinners posisjoner, ve og vel. Snarere står de et trinn eller to under kvinner flest, og mange av dem som er partnere blir dominert av sine bedre halvdeler. De usynlige mennene er verken aggressive eller grådige, de er heller ydmyke eller unnvikende i sin fremtreden. Men kvinner flest synes ikke de er så attraktive eller spennende; de har ikke høy status på sjekke- eller ekteskapsmarkedet. Også kvinner er blitt mer krevende og «kvalitetsbevisste» i sine valg av kjæreste eller partner. 

Ensomhet

Jeg tenker på en mann som levde alene i sorgen etter sin kjære kone som døde ung. Han søkte tilflukt i, men ble også tært på av ensomheten, det enkle men alt for stille livet. Han tenkte nok mye men sa mindre og han hadde et fint, litt sjenert smil. Han døde nylig, uten en eneste fiende. Han var en mann med en stillfaren godhet og ekthet som alle merket, en mann med integritet og moral, og han baktalte aldri noen. En yngre mann, han ligner litt for øvrig, lever stadig alene som ungkar enda han er en svært snill, hjelpsom og raus mann. Han har et romslig hjerte, men er ensom. Kvinnene uteblir fra livet hans, og han bød heller aldri noen opp til dans. 

Pasienter uten status

Når usynlige menn faktisk drikker så tungt og lenge at de blir syke, blir de gjerne av typen «snille pasienter». De usynlige mennene krever lite som pasienter, egentlig altfor lite. Og vi har nok en tendens til å overse dem i for sterk grad. Det er så greit i dagliglivets travelhet at folk er udramatiske og føyelige. Av og til forsterker vi nok likeledes dermed deres unnvikenhet gjennom vår søken dit det skjer noe som er mer fargerikt og dramatisk. Og også i fagmiljøer har nok de usynlige mennene relativt lav status. Dette til tross for at sjenerte, depressive og engstelige menn utgjør majoriteten av dem vi kaller rusavhengige, til motsetning fra det bildet media gir. 

 

MÅLFRID BRUKNAPP, CAND. POLIT OG HØGSKOLELEKTOR VED HØGSKOLEN I BERGEN, SOSIONOMUTDANNINGEN

Psykolog Jens Ramfjords beskrivelse av en gruppe menn som usynlige og lite påaktet i samfunnet, er trist. De tilhører lavstatusgrupper, føler seg ensomme og tyr ofte til flasken.

Usynlige menn rangerer heller ikke høyt på kjønnsmarkedet, og er helt i motsatt enda av hva dette samfunnet forventer av «ekte mannfolk», også på jobbmarkedet stiller de svakt. 

*

Feminister og kvinnekampen tar opp stor plass i samfunnet og får mye oppmerksomhet, men hvem snakker for denne utstøtte gruppen? Hva med å rette blikket mot de usynlig menn, de som faller utenfor. De med integritet og moral. De som ikke går i fakkeltog og som krever, men som lever i en verden der de alltid har vært den underste klassen. De alene og ensomme. Vårt samfunn dyrker frem egenskaper som skaper konkurranse mellom mennesker, med det resultat at det er individer det ikke gir plass til. Det verste er at et slikt stort problem blir så godt som ignorert i samfunnsdebatten og at vi fortsetter å prate om alt annet som er vondt for andre klasser og grupper, men når det kommer til disse usynlige mennene blir ikke et øyenbryn hevet.

[umakenverdt]

Men er det noe som kan gjøres da? Hvordan synliggjøre de usynlige, dersom de ønsker å synliggjøres?

Jeg liker ikke tro at dette er et problem som knytter seg til kjønn, men det er kanskje det. Kanskje det er verre for menn å ha det slik nettopp på grunn av det samfunnet vi lever i. Jeg vet ikke. 

[Madelenemie]

2 timer siden, gråstein skrev:

http://www.bt.no/meninger/kronikk/Usynlige-menn-1754094.html

JENS RAMFJORD, PSYKOLOG, ARBEIDER I BERGENSKLINIKKENE

En økende andel menn forblir enslige og barnløse. I en tid preget av økte sosiale klasseskiller havner de på siden av samfunnet.

La meg få minne om usynlige menns eksistens! For de utgjør en lavstatusgruppe i samfunnet, av en både betydelig og ikke minst økende størrelse. Statistikkene viser på samme vis at det en økende andel menn som forblir enslige og barnløse, slik mange av de yngre formidler at de føler seg ensomme og lite anerkjente. I en tid preget av økte sosiale klasseskiller havner de på siden.

Kunsten å eksponere seg

De usynlige har i regelen en stusslig og ensom virkelighet å forholde seg til, og de møter lite anerkjennelse og støtte. De blir sjelden portrettert eller løftet frem fra glemselen. I et markedsinspirert språk: De er ikke så flinke å selge seg som arbeidstakere, ledere og partnere. Og enda verre; når de blir eldre blir de enda mindre synlige, alder er ingen ønsket egenskap i vår kultur. 

Dessuten er ikke alle like flinke til å henge med i forhold til «eksponeringskulturen», kodene der og kravene som forbindes med det å kunne presentere og eksponere seg på en måte som appellerer. Idealene for utseende er også blitt langt strengere for mennene enn før, mange sliter med det. Atter andre er litt engstelige, innadvendte eller depressive i utgangspunktet, eller de sliter med selvbildet som følge av sine relasjonelle erfaringer gjennom oppveksten. En del unge menn sliter også med å fungere i skole eller i arbeidsliv; og selvbildet er ofte sterkt mestringsbetinget. 

Det er lett å undertrykke og latterliggjøre de usikre og usynlige, i skolen som i voksenlivet. De mangler noe av den selvsikkerheten det forventes at «ekte mannfolk» skal ha. Vi liker at folk er tydeligere og mer markante. Vi vurderer status, om andre er verd vår oppmerksomhet, ut fra det vi har lært er interessant og verdifullt i vår tid. 

Ekte mannfolk er synlige

Synlige og ressurssterke menn har stort sett posisjoner, makt og innflytelse, godt betalte jobber, sosiale nettverk og både make og barn om de ønsker det. De holder seg i form, har god helse og mestrer kommunikasjons- og rollefleksibiliteten som kreves i samfunnet. Kanskje har de et talent innen idrett, musikk, intellektuelle fag eller hva nå enn det skal være. Du finner dem også i maktposisjoner hvor de sørger for å vedlikeholde sine posisjoner og privilegier.

Taper i møte med kvinner

Når kvinner berettiget bekymrer seg over at «mennene» fremdeles har for mye av makten og pengene i samfunnet mener de nok også i praksis noen helt andre av arten, da helst den nevnte privilegerte klassen. De usynlige utgjør i langt mindre grad en trussel i forhold til kvinners posisjoner, ve og vel. Snarere står de et trinn eller to under kvinner flest, og mange av dem som er partnere blir dominert av sine bedre halvdeler. De usynlige mennene er verken aggressive eller grådige, de er heller ydmyke eller unnvikende i sin fremtreden. Men kvinner flest synes ikke de er så attraktive eller spennende; de har ikke høy status på sjekke- eller ekteskapsmarkedet. Også kvinner er blitt mer krevende og «kvalitetsbevisste» i sine valg av kjæreste eller partner. 

Ensomhet

Jeg tenker på en mann som levde alene i sorgen etter sin kjære kone som døde ung. Han søkte tilflukt i, men ble også tært på av ensomheten, det enkle men alt for stille livet. Han tenkte nok mye men sa mindre og han hadde et fint, litt sjenert smil. Han døde nylig, uten en eneste fiende. Han var en mann med en stillfaren godhet og ekthet som alle merket, en mann med integritet og moral, og han baktalte aldri noen. En yngre mann, han ligner litt for øvrig, lever stadig alene som ungkar enda han er en svært snill, hjelpsom og raus mann. Han har et romslig hjerte, men er ensom. Kvinnene uteblir fra livet hans, og han bød heller aldri noen opp til dans. 

Pasienter uten status

Når usynlige menn faktisk drikker så tungt og lenge at de blir syke, blir de gjerne av typen «snille pasienter». De usynlige mennene krever lite som pasienter, egentlig altfor lite. Og vi har nok en tendens til å overse dem i for sterk grad. Det er så greit i dagliglivets travelhet at folk er udramatiske og føyelige. Av og til forsterker vi nok likeledes dermed deres unnvikenhet gjennom vår søken dit det skjer noe som er mer fargerikt og dramatisk. Og også i fagmiljøer har nok de usynlige mennene relativt lav status. Dette til tross for at sjenerte, depressive og engstelige menn utgjør majoriteten av dem vi kaller rusavhengige, til motsetning fra det bildet media gir. 

 

MÅLFRID BRUKNAPP, CAND. POLIT OG HØGSKOLELEKTOR VED HØGSKOLEN I BERGEN, SOSIONOMUTDANNINGEN

Psykolog Jens Ramfjords beskrivelse av en gruppe menn som usynlige og lite påaktet i samfunnet, er trist. De tilhører lavstatusgrupper, føler seg ensomme og tyr ofte til flasken.

Usynlige menn rangerer heller ikke høyt på kjønnsmarkedet, og er helt i motsatt enda av hva dette samfunnet forventer av «ekte mannfolk», også på jobbmarkedet stiller de svakt. 

*

Feminister og kvinnekampen tar opp stor plass i samfunnet og får mye oppmerksomhet, men hvem snakker for denne utstøtte gruppen? Hva med å rette blikket mot de usynlig menn, de som faller utenfor. De med integritet og moral. De som ikke går i fakkeltog og som krever, men som lever i en verden der de alltid har vært den underste klassen. De alene og ensomme. Vårt samfunn dyrker frem egenskaper som skaper konkurranse mellom mennesker, med det resultat at det er individer det ikke gir plass til. Det verste er at et slikt stort problem blir så godt som ignorert i samfunnsdebatten og at vi fortsetter å prate om alt annet som er vondt for andre klasser og grupper, men når det kommer til disse usynlige mennene blir ikke et øyenbryn hevet.

Hei!

Jeg tror nok det er vanskelig for disse mennene. 

Men jeg skjønner ikke hva det har med kvinnekamp å gjøre? Kvinner har jo vært undertrykt gjennom det meste av historien, og vi har jo trengt kvinnekamp. Det betyr selvsagt ikke at man ikke skal se andre svakerestilte grupper.

Men feks for min del...Jeg har blitt kjent med noen hyggelige morsomme og ærlige menn over net, særlig noen som har asperger, har jeg fått gode følelser for. Når jeg skriver feks det til dem, svarer de ikke, men så fort man er over på noe tull, eller noe konkret man lurer på, så svarer de. (noen har lav selvfølelse, men oftere slår det meg at de ikke ser sine egne fine egenskaper, enten det er kunnskap innenfor et felt, eller ærlighet osv.)

Poenget mitt med å skrive dette til deg, er at det er jo for min del personen, når man er blitt  kjent, man begynner å like, så enten vedkommende nesten aldri går ut, eller er overvektig, eller hva det måtte være som er grunn ...., så liker man fortsatt personen. Det viser jo at for mange kvinner er det mye mer som spiller enn utdanning, yrke, status, helse, kropp m.m. alle sånne ting kommer bakenfor når man blir kjent, gjerne over net, fordi man blir kjent på et annet og ofte bedre grunnlag.

 

[tonie]

Det er sikkert ikke lett å være en usynlig mann, men jeg kan ikke helt se hvordan samfunnet skal løse dette. Hvis det er det du mener bør skje? Jeg synes det er ok å gi denne glemte gruppen oppmerksomhet, men jeg tviler på at det vil heve statusen deres. Vi kan ikke akkurat pålegge kvinner å bli sammen med forsiktige menn eller arbeidsgivere å velge dem. De har vært litt uheldige med personlighetstrekkene sine og passer ikke så godt inn nå når "alle" skal være tøffe og frampå, men det finnes fortsatt kvinner som ikke søker etter alfamenn og yrker som passer de fleste, og hvis viljen er tilstede er det heldigvis mulig for mange å gjøre noe med deler av personligheten som ødelegger og holder dem tilbake.

[PNG]

10 minutes ago, tonie said:

Det er sikkert ikke lett å være en usynlig mann, men jeg kan ikke helt se hvordan samfunnet skal løse dette. Hvis det er det du mener bør skje?

Poenget var vel bare å være bevisst på dette i samfunnsdebatten?

Ja, det er merkelig med kvinnekampen i dag. De konkurrerer med de sterke / vellykka mennene, men de "svake" kaster de fra seg. For å si det på en enkel måte.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, tonie skrev:

Det er sikkert ikke lett å være en usynlig mann, men jeg kan ikke helt se hvordan samfunnet skal løse dette. Hvis det er det du mener bør skje? Jeg synes det er ok å gi denne glemte gruppen oppmerksomhet, men jeg tviler på at det vil heve statusen deres. Vi kan ikke akkurat pålegge kvinner å bli sammen med forsiktige menn eller arbeidsgivere å velge dem. 

Men man kan pålegge arbeidsgivere å ansette kvinner? Hvor er logikken? ??? Typisk feministisk bullshit.

Anonymkode: 1f82f...788

[AnonymBruker]

3 minutter siden, PNG skrev:

Poenget var vel bare å være bevisst på dette i samfunnsdebatten?

Ja, det er merkelig med kvinnekampen i dag. De konkurrerer med de sterke / vellykka mennene, men de "svake" kaster de fra seg. For å si det på en enkel måte.

Ja, 1/3 av menn stifter aldri familie og må eventuelt kjøpe postordebrud fordi de ikke er attraktive nok for norske kvinner. Det er fire ganger så mange menn vs kvinner som aldri får barn.  Altså har kvinnene seg med et begrenset antall menn.

Barnløsheten øker mer for menn enn for kvinner i dagens unge og yngre generasjoner. Det har også vært en markert nedgang i andelen menn som ved 40-årsalder bor sammen med barn (egne eller ste- barn) som de forsørger. Den sterke økningen i barnløsheten for menn, kombinert med en sterkere sosial seleksjon til det nære foreldreskapet, tyder på at de framtidige utfordringene med en aldrende befolkning vil kunne forsterkes av endringer i familie og husholdstrukturen. Det er grunn til å vente større forskjeller i barnløsheten etter kjønn og sosioøkonomiske kjennetegn enn de vi finner i dagens eldrebefolkning

 

Anonymkode: 1f82f...788

[tonie]

26 minutes ago, PNG said:

Poenget var vel bare å være bevisst på dette i samfunnsdebatten?

Ja, det er merkelig med kvinnekampen i dag. De konkurrerer med de sterke / vellykka mennene, men de "svake" kaster de fra seg. For å si det på en enkel måte.

Sånn er vi skapt. Mennene konkurrerer om de vakreste kvinnene, kvinnene om de sterkeste mennene. Det er flott at noen må ta til takke med de litt mindre vellykka og vakre også, eller hva?  

[PNG]

1 minute ago, tonie said:

Sånn er vi skapt. Mennene konkurrerer om de vakreste kvinnene, kvinnene om de sterkeste mennene. Det er flott at noen må ta til takke med de litt mindre vellykka og vakre også, eller hva?  

Ja, det er sånn vi er skapt - men hele "kvinnekampen" syns jeg mister sin legitimitet (i Norge) når det dreier seg om å "vinne" over de sterkeste mennene, selv om de "svake" for lengst er forbigått.

[tonie]

27 minutes ago, AnonymBruker said:

Men man kan pålegge arbeidsgivere å ansette kvinner? Hvor er logikken? ??? Typisk feministisk bullshit.

Anonymkode: 1f82f...788

Arbeidsgivere skal helst ansette både kvinner og menn, og tafatte menn er vel fortsatt menn? Tafatte kvinner stiller ikke så sterkt de heller om det kan være noen trøst.

[gråstein]

3 minutter siden, tonie skrev:

Arbeidsgivere skal helst ansette både kvinner og menn, og tafatte menn er vel fortsatt menn? Tafatte kvinner stiller ikke så sterkt de heller om det kan være noen trøst.

Ikke annet enn diskriminering. Men sånt syntes vel vellykkede karrierekvinner som deg er helt greit.

[tonie]

Jeg har visst fått meg mine helt egne haters  Jaja, det er da alltids noe. Bedre enn å være en usynlig mann virker det som. 

[PNG]

2 minutes ago, tonie said:

Jeg har visst fått meg mine helt egne haters

Er jeg inkludert i den flertallsformen, fordi jeg sier noe om kvinnekampen?

[PNG]

4 minutes ago, tonie said:

Bedre enn å være en usynlig mann virker det som. 

Det er vel muligheter for at jeg av og til snakker om annet enn meg selv?

[AnonymBruker]

Det finnes vel ganske mange usynlige kvinner også, men det snakker man ikke så mye om heller, det er vel heller bare slik det skal være. Kvinner har stått opp for seg selv og drevet kvinnekamp - så dår disse mennene komme ut av gutterommet og kjempe litt for seg selv også, ikke vente på at alle andre skal ordne opp for dem. 

Anonymkode: 845e4...dd2

[PNG]

2 minutes ago, AnonymBruker said:

Det finnes vel ganske mange usynlige kvinner også, men det snakker man ikke så mye om heller, det er vel heller bare slik det skal være. Kvinner har stått opp for seg selv og drevet kvinnekamp - så dår disse mennene komme ut av gutterommet og kjempe litt for seg selv også, ikke vente på at alle andre skal ordne opp for dem. 

Anonymkode: 845e4...dd2

Nei. kvinnekamp er bare ikke det samme som det å kjempe for å "bli noe" eller "lykkes" i samfunnet, det å oppnå ting man ønsker. Kvinnekamp handler om å gjøre politiske endringer i samfunnet, noe som tydeligvis har være vellykka, i og med at vi har denne tapergruppen av menn som på gruppebasis ligger under kvinner.

Generelt sett: "usynlige kvinner" har lettere for å få en familie og/eller ha et sosialt liv, fordi det passer bedre med kjønnsrollene. Det er andre forventninger til menn enn til kvinner, og det å være "usynlig" er mindre verdsatt når det gjelder menn.

[gråstein]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes vel ganske mange usynlige kvinner også, men det snakker man ikke så mye om heller, det er vel heller bare slik det skal være. Kvinner har stått opp for seg selv og drevet kvinnekamp - så dår disse mennene komme ut av gutterommet og kjempe litt for seg selv også, ikke vente på at alle andre skal ordne opp for dem. 

Anonymkode: 845e4...dd2

Jeg syntes verdiløse menn skulle vært utryddet. Vi er helt er bare en belastning for samfunnet, helt uten nytte eller verdi.

[Inner self]

Jeg liker ikke att de automatisk stempler "oss" som tapere. Det er vel ikke alle som er "ensomme" ufrivillig? Akkuratt som A4 er det eneste som kan gi en mann vinner stemplet?`Greit viss folk skal stemple meg som taper altså, men jeg ser ikke på meg selv som det. Faen ass.

[AnonymBruker]

Usynlige menn må virkelig være helt usynlige for jeg har aldri hørt om dem ,ikke  kjenner jeg noen heller  verken i familien eller blandt  venner eller bekjente. 

Å gjøre seg selv synlig er opp til hver enkelt det får være måte på hva samfunnet skal hjelpe med folk har til alle tider vært mer eller mindre utadvendt. 

Å kjøpe kone fra Asia gjøre en kanskje mer synlig men på en negativ måte det har med at de fleste synes det er umoralsk å kjøpe andre mennesker. Så om folk kikker på en mann med en kone som i alder kunne ha vært hans datter så er det ikke i beundring men i avsky. 

 

 

Anonymkode: c2659...cf6

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Inner self skrev:

Jeg liker ikke att de automatisk stempler "oss" som tapere. Det er vel ikke alle som er "ensomme" ufrivillig? Akkuratt som A4 er det eneste som kan gi en mann vinner stemplet?`Greit viss folk skal stemple meg som taper altså, men jeg ser ikke på meg selv som det. Faen ass.

De = kvinner/feminister?

Det er vel ikke ensomheten, som er verst? Kanskje heller forakten og nedlatenheten fra andre?

Vet ikke om det er riktig, men mitt inntrykk er at slik forakt mot usynlige menn nesten bare

kommer fra feminister og karrierekvinner. Hva tenker folka her om det?

Anonymkode: 64062...8de