NHD, please??? Selv om det er om s.sk..

[Gjest calestia]

Vet du misliker sånt, men jeg føler jeg må vite..

Leser jo om hvordan psyker ikke liker selvskading. Har på følelsen dere himler med øynene hver gang dere ser et kutt, elle rhører om ett..

At dere skjærer alle over en kam, som noe fjortis-oppmerksomhets-greier.. hvis du skjønner..

Du forstår..: nå skal jeg snart til legen, og jeg tviler på om jeg skal fortelle det, etter alt jeg har lest her. Han komme rjo da bare til å himle med øynene, og sette med på 6 mnd venteliste, om ikke lenger..

Bare det, at jeg ikke kutter ,meg for å få oppmerksomhet. Det er jeg ganske så sikker på.

HVis jeg hadde vist legen armene mine, hadde det vært å åpnet en stor dør. jeg ville følt meg blottlagt. Jeg gjør alt for å skjule merkene, og ingen vet om de, bortsett fra de her inne, og typen, som oppdaget det ved en tilfeldighet.

Merkene avspeiler tankene mine. hva jeg gjør mot meg selv når jeg blir.. hysterisk. Æsj, for et ord. Biter, klorer, slår, river, kutter., klyper. Jeg har ingen styring over det som skjer. Tankene bestemmer, de sier slå, slå, bildene er groteske, tankene likeså. Ser meg selv slå hodet mot veggen , gang på gang, til hodet sprekker. Blod, gørr. Tankene sier jeg er dum, teit, feit, ond, .. Eneste måten å slippe unna er å gjøre som de vil.

Så hva skal jeg gjøre da?

Holde tett, fordi jeg ikke kommer til å bli tatt på alvor hvis jeg forteller det?

Eneste måten jeg kan vise hvor vondt jeg har det, hvor lite styring jeg har, er å vise armen. Jeg klarer ikke si det med ord. men jeg er langt i fra stolt over hva jeg gjør mot kroppen min, vil helst bare gjemme den unna så godt som mulig.

men jeg vil heslt ikke risikere å høre den fjortis-remsa. Dessuten er jeg da voksen, ikke en forvirra fjortis..

tror jeg er nogenlunde logisk i tankene nå, så jeg håper ikke dette hørtes helt fjernt ut.

Ellers har jeg det med å si ting jeg angrer på..

Men , jeg bare lurte..

VH

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror du har misforstått meg, eller at jeg har uttrykt meg klosset.

Selvsagt vil vi høre om at pasienten har skadet seg. Det er en viktig opplysning.

Men det er ikke der vi vil fortsette å holde fokus. Fokus må dreies over til to forhold:

Hva var situasjonen/tankene/følelsene som førte til selvskadingen?

Hvilke alternativ til selvskading kan en bruke for å mestre situasjonen/tankene/følelsene neste gang en tilsvarende situasjon oppstår?

Det handler om å identifisere de utløsende faktorer og om å utvikle bedre mestringsstrategier.

[Gjest calestia]

Jeg tror du har misforstått meg, eller at jeg har uttrykt meg klosset.

Selvsagt vil vi høre om at pasienten har skadet seg. Det er en viktig opplysning.

Men det er ikke der vi vil fortsette å holde fokus. Fokus må dreies over til to forhold:

Hva var situasjonen/tankene/følelsene som førte til selvskadingen?

Hvilke alternativ til selvskading kan en bruke for å mestre situasjonen/tankene/følelsene neste gang en tilsvarende situasjon oppstår?

Det handler om å identifisere de utløsende faktorer og om å utvikle bedre mestringsstrategier.

Å, da så.. Ja, jeg misforstod nok..

Sp. nr to blir tøft.. Rekker ikke engang telle til to. ..

takk for svar.