psykopat?

[Gjest Lillajag]

Dette er ett spørsmål til psykologen.

Jeg lurer på om jeg bør gå fra min samboer.Vi har vert sammen i 10 år,og vi har en sønn på 8.Jeg har hele tiden innbilt meg at min samboern skulle forandre seg,men de siste 2 årene har han bara blitt værre.Jeg tror han er psykopat.Han sier og gjør så mye rart og dumt.Setter igang krangling.Og skaper en kall atmosfære her

hjemme.Han har veldig kort lunte.Blir veldig sint for bara bagateller.Han kritiserer alla andre.Det er noe feil på alla andre.Han viser tydelig til alle og envær om han er sur.

Det går utover alle,til og med de som er på besøk hos oss.Jeg har to tenåringsjenter,

fra før,og når de er her hos oss,blir det alltid bråk.Det virker ikke som han klarar og forholle seg til andre mennesker.Han kan bli veldig sint og tullete,når han har drukket.

Han kan sitte og si en masse negative saker om meg til de personene vi ska ha det hyggelig med den kveldenf.eks.Eller så begynner han å kjefte på meg helt plutselig,

uten at noe har skjedd.Men nå begynner jeg å lure.Jeg har mange gode venner,og slektninger,som sier jeg må gå.Disse

menneskene vil ikke besøke oss mere,på

grunn av hans oppførsel.Vi bor i hans hus,som han har arvet.Og det får jeg høre.

Han krever att jag skal gjøre alt her hjemme.Men det er aldri bra nok.Jeg kan ikke minnes når jeg fikk en klem sist.Og han har ikke ønsket meg godt nyttår enda.

Han tåler nesten ikke at jeg snakker om min slekt engang.Han er flink med sønnen sin,er med han på slalomtrening og så.

Er veldig pirkete på att,han ska bruke hjelm.

Og ha belte i bilen.Vi har en katt som han syns er kjempeslitsom,selv om den er ute nesten alltid.Han er nesten aldri glad.I jula

blev han sint på meg og mine jenter for att vi kniste å lo.Vi hadde det bara morro.Da hadde vil til og med besøk av en nabo.

Han er den mest grinete personen jeg vet om tror jeg.Han skal styre og bestemme

alt her.Det første jeg må passe på når han kommer hjem fra jobb,er å skru ner radioen.For står den på litt for høyt,da blir han stresset og sur.Alt virker til å være slitsomt for han.Han er 48 år,fullt frisk.Han har fast jobb som elektriker,han er flink til å jobbe,men han sier alltid det han mener rett ut.Uten tanke på at han kan såre.Så han har ikke mange faste venner.Kan du si hva som feiler denne mannen.?Syns du jeg ska gå???

Lillajag.

[Gjest rota]

Om han er psykopat eller ikke, er vel ikke det store spørsmålet her.

Spørsmålet er vel om du skal vente 10 år til for å se om han forandrer seg, eller om du synes de 10 første er nok.

Har du noen gang sagt til ham at du ønsker å forlate ham? Eller er det først nå du har fått den tanken? Har du hele tiden gått på tå hev for å skape mest mulig fred?

Du har vel snakket med dine venninner om dette, hva mener de?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ut fra det du skriver her, er det ingen grunn til å tro at han er psykopat.

Likevel kan han være svært vanskelig å leve sammen med.

Det er som med alle andre at det er liten grunn til å tro at han skal endre seg nå når han ikke har gjort det de siste 10 år.

Det er kun du alene som kan se de postivive og negative sider ved å fortsette samlivet. Ut fra en slik totalvurdering, er det også kun du som kan avgjøre om du vil fortsette samlivet eller bryte ut.

[Gjest (Anonymous)]

Tviler sterkt på at han her er psykopat, da de _blant annet_ som oftest kommer meget bra utav det med de fleste, og viser et bra ansikt utad.

Store personlige problemer tror jeg nok derimot han har, etter det du forteller, og det er ikke sunt for hverken deg eller barna å leve sammen med han når han er sånn.

[Gjest Lillajag]

Om han er psykopat eller ikke, er vel ikke det store spørsmålet her.

Spørsmålet er vel om du skal vente 10 år til for å se om han forandrer seg, eller om du synes de 10 første er nok.

Har du noen gang sagt til ham at du ønsker å forlate ham? Eller er det først nå du har fått den tanken? Har du hele tiden gått på tå hev for å skape mest mulig fred?

Du har vel snakket med dine venninner om dette, hva mener de?

Jeg har gått på tåhev for husfredens skyld.

Han krever,att jeg skal gjøra alt i hjemmet.

Selv ligger han mest på soffan.Til og med når vi har besøk,som kanskje kommer hit

2 ganger i året.Jeg godtar å gjøre det meste,da jeg ikke jobber fast.Men han gjør jo ingenting,når jeg jobber heller.

Mine venner og slektninger har sagt til meg att de ikke vil komme hit,de kjenner seg uvelkommne,for han er så sur for ingenting.

Han skal nesten bestemme hvordan folk skal oppdra sine barn.Sien noen imot han,da er han sur i mange dager.

Jeg har to døttre,den ene bodde hos oss noen år,men ettervert ville hun også flytte

til sin Pappa.Da var jeg på veg og dra herifra.Det er 2 år siden omtrent.Då var han så lei sei,og gråt.For han kom jo ikke til å se sønn sin noe,men det kom aldri fram,at

han kom til å savne mej noe.Jeg har truet

med å flytta mange ganger,men det hjelper ikke.Han blir bara værre og værre.Så han kan da ikkke være riktig klok.Jeg kan jo kanskje kreve at han går til en psykolog,men han kommer til å nekte,det vet jeg.

[oslogutt]

Jeg har gått på tåhev for husfredens skyld.

Han krever,att jeg skal gjøra alt i hjemmet.

Selv ligger han mest på soffan.Til og med når vi har besøk,som kanskje kommer hit

2 ganger i året.Jeg godtar å gjøre det meste,da jeg ikke jobber fast.Men han gjør jo ingenting,når jeg jobber heller.

Mine venner og slektninger har sagt til meg att de ikke vil komme hit,de kjenner seg uvelkommne,for han er så sur for ingenting.

Han skal nesten bestemme hvordan folk skal oppdra sine barn.Sien noen imot han,da er han sur i mange dager.

Jeg har to døttre,den ene bodde hos oss noen år,men ettervert ville hun også flytte

til sin Pappa.Da var jeg på veg og dra herifra.Det er 2 år siden omtrent.Då var han så lei sei,og gråt.For han kom jo ikke til å se sønn sin noe,men det kom aldri fram,at

han kom til å savne mej noe.Jeg har truet

med å flytta mange ganger,men det hjelper ikke.Han blir bara værre og værre.Så han kan da ikkke være riktig klok.Jeg kan jo kanskje kreve at han går til en psykolog,men han kommer til å nekte,det vet jeg.

Det virker ikke lett det der. Du har min medfølelse på at det må være veldig vanskelig.

Spørsmålet er: Hvorfor blir du der? Du sier du har truet flere ganger med å dra fra han, uten at det hjelper.

Så dra da, for din egen skyld. Dessuten får han jo bekreftet at han ikke trenger å høre på deg.....

[Gjest rota]

Jeg har gått på tåhev for husfredens skyld.

Han krever,att jeg skal gjøra alt i hjemmet.

Selv ligger han mest på soffan.Til og med når vi har besøk,som kanskje kommer hit

2 ganger i året.Jeg godtar å gjøre det meste,da jeg ikke jobber fast.Men han gjør jo ingenting,når jeg jobber heller.

Mine venner og slektninger har sagt til meg att de ikke vil komme hit,de kjenner seg uvelkommne,for han er så sur for ingenting.

Han skal nesten bestemme hvordan folk skal oppdra sine barn.Sien noen imot han,da er han sur i mange dager.

Jeg har to døttre,den ene bodde hos oss noen år,men ettervert ville hun også flytte

til sin Pappa.Da var jeg på veg og dra herifra.Det er 2 år siden omtrent.Då var han så lei sei,og gråt.For han kom jo ikke til å se sønn sin noe,men det kom aldri fram,at

han kom til å savne mej noe.Jeg har truet

med å flytta mange ganger,men det hjelper ikke.Han blir bara værre og værre.Så han kan da ikkke være riktig klok.Jeg kan jo kanskje kreve at han går til en psykolog,men han kommer til å nekte,det vet jeg.

Huff, dette høres ikke bra ut.

Denne mannen ser ut til å være et lite barn i en voksen kropp. Kanskje han ser på deg som en mor for ham, som skal varte ham opp og stelle for ham, slik mødre gjør for sine små.

Kan det være en av to ting her.

Enten at han totalt mangler den omsorgen fra sin egen mor, slik at han prøver å få den av deg, eller at hans mor har dullet med ham for mye, slik at han ikke har blitt voksen, at han fortsatt henger igjen i den barnerollen.

Har han aldri innrømmet at han har problemer, at han oppfører seg dumt?

Slik jeg ser det, så synes jeg du skulle ta skrittet helt ut og gå fra ham. Hvis han noen gang kommer til å forandre seg, må han ha den utfordringen. Så lenge du gir ham den makten over deg som du tydeligvis har gjort, vil han jo ikke behøve og forandre noen ting.

Sjansen for at han blir "normal" er vel ikke så store, siden han har vært slik så lenge, og at han er såpass gammel, men du får ihvertfall ikke vite det hvis du fortsatt lar dette skure og gå i samme mønster.

Ettersom jeg skjønner så har han et fint forhold til sønnen, og klarer seg fint i jobben, så det taler jo for at han har noe å bygge på. Du trenger jo ikke flytte så langt unna at han ikke får kontakt med sønnen.

Han trenger kanskje en skikkelig oppvåkning. Siden han er sur og oppfører seg dårlig overfor de fleste, så tyder det jo på at han ihvertfall ikke er psykopat. De pleier jo å terrorisere hjemme, mens de viser et helt annet ansikt utad.

Bruk det nye året til å legge en plan for å forlate ham, til det beste både for deg og ham. Kanskje vil han forandre seg, kanskje ikke, men du får det ihvertfall bedre.

Lykke til, skriv gjerne her om hvordan det går med deg.

[Hawkwind]

Vedkommende er nok det jeg personlig vil kalle en hverdagspsytkopat - et menneske som har noen av de trekkene en psykopat har, men mangler ganske mye for å kunne bli kalt en psykopat.

Men de tingene han har, er mer enn slitsomme nok å forholde seg til ja, så vidt jeg kan bedømme av det du skriver.

For deg og dine vil nok det beste være at du flytter ut, og etablerer deg på nytt.

Et lite råd i den anledning: Ikke true ham med å gjøre det - bare gjør det uten flere advarsler; det vil nok være det beste; for deg ihvertfall.