Jeg har meldt til barnevernet

[AnonymBruker]

Finnes det noen jeg kan snakke med I etterkant? Jeg og datteren min har fått en del problem etter denne bekymringsmelding en og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Jeg tror jeg holder på å bli syk av hele greia.. datteren min på 15 også...  jeg trenger tips og råd...

Anonymkode: a1434...7a6

[frosken]

Er det du som har sendt en bekymringsmelding til bv eller det noen som har meldt bekymring om dere?

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Finnes det noen jeg kan snakke med I etterkant? Jeg og datteren min har fått en del problem etter denne bekymringsmelding en og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Jeg tror jeg holder på å bli syk av hele greia.. datteren min på 15 også...  jeg trenger tips og råd...

Anonymkode: a1434...7a6

Litt uklart hva du mener.

Anonymkode: f31e8...e01

[AnonymBruker]

Det er jeg som har meldt en mor. Og jeg vet at jeg har gjort rett. Men vi blir dårlig behandlet I ettertid, og jeg trenger råd og støtte. Hvem kan jeg henvende meg til for å snakke?

Anonymkode: a1434...7a6

[frosken]

Slike ting tror jeg man best kan snakke med venner og familie om. Det høres ut som vanlige mellommenneskelige konflikter?

[Madelenemie]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Finnes det noen jeg kan snakke med I etterkant? Jeg og datteren min har fått en del problem etter denne bekymringsmelding en og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Jeg tror jeg holder på å bli syk av hele greia.. datteren min på 15 også...  jeg trenger tips og råd...

Anonymkode: a1434...7a6

Hei!

Jeg vet ikke hvor alvorlig problemene objektivt er blitt? men jeg meldte selv i fra en gang til barnevernet og levde da i flere år med konkrete drapstrusler (barna var små og merket ikke noe til dette) . Det var veldig ubehagelig, men jeg overlevde og jeg ble ikke syk av det.

Det du skriver om at din datter på 15 år blir syk og lider under dette også, er noe annet, og det er mer alvorlig, da barn og unge trenger en større sikkerhet og trygghet for å utvikle seg normalt og stabilt,  siden de er uerfarne og umodne.

Kanksje kan du snakke med fastlegen og hvis det er veldig alvorlig for din 15 åring kan kanskje få snakke med noen på bup,

Jeg vet ikke, men jeg ville sett alvorlig på det om mitt barn ble skadelidende og utsatt for evt trussler og reell fare.

Håper du finner en løsning og hjelp et sted-.

[AnonymBruker]

1 time siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg vet ikke hvor alvorlig problemene objektivt er blitt? men jeg meldte selv i fra en gang til barnevernet og levde da i flere år med konkrete drapstrusler (barna var små og merket ikke noe til dette) . Det var veldig ubehagelig, men jeg overlevde og jeg ble ikke syk av det.

Det du skriver om at din datter på 15 år blir syk og lider under dette også, er noe annet, og det er mer alvorlig, da barn og unge trenger en større sikkerhet og trygghet for å utvikle seg normalt og stabilt,  siden de er uerfarne og umodne.

Kanksje kan du snakke med fastlegen og hvis det er veldig alvorlig for din 15 åring kan kanskje få snakke med noen på bup,

Jeg vet ikke, men jeg ville sett alvorlig på det om mitt barn ble skadelidende og utsatt for evt trussler og reell fare.

Håper du finner en løsning og hjelp et sted-.

Takk for svar. Nei direkte trusler er det ikke.  Går mer på psyken. Men er så usikker på hva jeg skal gjøre når datteren min blir sliten, ikke får sove, det går utover skolearbeidet osv. Barnet jeg har meldt fra om er veninne av min datter. Noe som de nå ikke er lenger. Jeg trenger bare støtte. At noen kan fortelle meg at jeg gjør det rette. Jeg er ikkje bekymret for meg. Men datteren min... jeg skal klare stormer... har vert igjennom mange før...

 

Anonymkode: a1434...7a6

[Madelenemie]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Nei direkte trusler er det ikke.  Går mer på psyken. Men er så usikker på hva jeg skal gjøre når datteren min blir sliten, ikke får sove, det går utover skolearbeidet osv. Barnet jeg har meldt fra om er veninne av min datter. Noe som de nå ikke er lenger. Jeg trenger bare støtte. At noen kan fortelle meg at jeg gjør det rette. Jeg er ikkje bekymret for meg. Men datteren min... jeg skal klare stormer... har vert igjennom mange før...

 

Anonymkode: a1434...7a6

hm.

Vel jeg vet at det er tøft psykisk å melde i fra når det får konsekvenser og represalier, selv om de er psykiske.

Vi har vurdert gjøre det igjen, fordi vi har blitt rådet til det. Jeg har pga av den første erfaringen og noe mer, blant annet erfaring, , "erfaringen med hva faktisk barnevernet gjør", valgt denne gange å ikke gå videre. (men dvs velge leve med en vond tvil)

Fagpersonene som rådet oss til å sende bekymringsmelding, som ønsket gjøre det selv, og som jeg bad tenke seg om, har ikke gjort det, og tenker nå selv, at de som ville bli skadelidende er barna.

Det er ikke vold og seksuelt misbruk inne i saken vi vurderte gå videre med, (det gjør den mer komplisert) bare så du vet det, det fins situasjoner der man bare MÅ melde i fra. 

Jeg tror likevel at for en tenåring å bli stående i en så vanskelig sitiuasjon., miste en venn osv..at det er såpass mentalt krevende, at jeg ville henvendt meg til fastlegen og bedt om at mitt barn fikk noen å snakke med utenfor familien.

 

 

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Nei direkte trusler er det ikke.  Går mer på psyken. Men er så usikker på hva jeg skal gjøre når datteren min blir sliten, ikke får sove, det går utover skolearbeidet osv. Barnet jeg har meldt fra om er veninne av min datter. Noe som de nå ikke er lenger. Jeg trenger bare støtte. At noen kan fortelle meg at jeg gjør det rette. Jeg er ikkje bekymret for meg. Men datteren min... jeg skal klare stormer... har vert igjennom mange før...

 

Anonymkode: a1434...7a6

Datteren kan kanskje ha nytte av noen samtaler med skolens helsesøster.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Jeg har to ganger meldt fra til barnevernet, og en gang latt være. Den ene gangen jeg meldte, gjorde jeg det med fullt navn og visste at da ville ikke barna våre treffes mer. Men på det tidspunktet hadde vi heldigvis flyttet og hadde ikke så mye kontakt lenger. Andre gangen meldte jeg en i klassen til barnet mitt, men da valgte jeg å melde anonymt, av de grunner du beskriver. Det var også en annen forelder som meldte bekymring om det barnet forresten, og de gjorde det med fullt navn.

Så er det et tredje barn som jeg i alle år har vært bekymret for, og flere med meg, men der har jeg valgt å ikke melde fordi det er bestevenninna til barnet mitt, og fordi jeg vet at saken er slik at barnevernet ikke kunne gjort noe, og det ville gått utover vennskapet mellom barna. (det er ikke snakk om vold eller incest eller sånn, men en mor med personlighetsforstyrrelse som påvirker datteren veldig negativt). En gang foreslo jeg forsiktig for moren at hun kanskje burde søke hjelp, hun ble da så rasende og såret at hun holdt barnet sitt unna datteren min i lange tider etterpå.

Jeg skjønner at du trenger noen å snakke med, og barnet ditt også, og  jeg foreslår at dere tar en prat med feks helsesøster på skolen.

 

Anonymkode: 0e74c...e01