17-mai konkurranse på DOL

[laban]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det dere mener, er at det er en "byrde" å ha et sosialt liv. Det er provoserende. Det er en "byrde" å ha fått seg familie. Det er en "byrde" å være med å trekke kjerra, mens vi snylterene sitter oppå og drikker cola.

Anonymkode: 96e9f...926

Jeg synes du skal være forsiktig med å fortelle folk hva de mener.  De fleste liker å finne ut det selv.  Det er ganske provoserende å bli tillagt så surmaget tankegang som du kommer med her. 

[AnonymBruker]

Just now, Nicklusheletida said:

Litt tilfeldig, men bare litt. Det meste styrer en selv :-)

Nei, ingenting i Universet er tilfeldig.

Anonymkode: 96e9f...926

[AnonymBruker]

2 minutes ago, Lillemus said:

Det er ingen andre enn dere uføretrygdede selv som gir uttrykk for at vi kanskje kan finne på å tro at dere er snyltere... Det er ingen av oss andre som har gitt uttrykk for noe slikt. Og jeg er temmelig sikker på at ingen av oss er misunnelige på at dere slipper å jobbe, men får penger allikevel - det er jo en grunn til at dere er uføre.

Det er deg jeg har erfaring med at folk mener.

Anonymkode: 96e9f...926

[AnonymBruker]

1 minute ago, laban said:

Jeg synes du skal være forsiktig med å fortelle folk hva de mener.  De fleste liker å finne ut det selv.  Det er ganske provoserende å bli tillagt så surmaget tankegang som du kommer med her. 

Ok, da er du unntaket da.

Anonymkode: 96e9f...926

[laban]

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det dere mener, er at det er en "byrde" å ha et sosialt liv. Det er provoserende. Det er en "byrde" å ha fått seg familie.

(...)

Ok, da er du unntaket da.

Anonymkode: 96e9f...926

Hvis det store flertall hadde ment det var en byrde å ha jobb, familie og et sosialt liv, ville jo samfunnet ha sett helt annerledes ut.  Det der faller på sin egen urimelighet.   

[AnonymBruker]

8 minutes ago, laban said:

Hvis det store flertall hadde ment det var en byrde å ha jobb, familie og et sosialt liv, ville jo samfunnet ha sett helt annerledes ut.  Det der faller på sin egen urimelighet.   

De tenker nok at de er moralske og gjør plikten sin, i motsetning til andre, som er livsnytere og mangler moral.

Anonymkode: 96e9f...926

[morsan]

Jøje meg for en tråd! Jeg får assossiasjoner til Øysten Sundes "den som bor på landet trur at den som bor i byn trur at den som bor på landet trur det er så bra i byn", bare at dette ikke hanlder om by vs land.

Når folk forteller om det de opplever som helt vanlige sider/hendelser ved eget liv så er det ikke skryting, selv om mottageren kan oppfatte det som det. Jeg husker en gammel historie som jeg hørte en gang der noen rekrutter satt på brakka og snakket om hva de skulle bruke den kommende perm-helga til. En fra Oslo sa at han ville stikke bortom Saga/Klingenberg og se om det var noen bra filmer som gikk, hvorpå en av de andre ble dritsur og mente at han skrøt og breiet seg om at man i Oslo hadde godt kinotilbud mens han var vant til bygdekino hver 14. dag... For han fra Oslo var dette helt vanlig, og ikke ment som skryting eller nedrakking. Man kan ikke verne seg mot hva andre velger å høre.

[morsan]

[laban]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De tenker nok at de er moralske og gjør plikten sin, i motsetning til andre, som er livsnytere og mangler moral.

Anonymkode: 96e9f...926

Dette er en tråd om hvorvidt folk skryter av 17. mai-feiringen sin, ikke om arbeid kontra trygd.  Jeg tror du skal lete lenge etter noen som mener de har familie og et sosialt liv først og fremst av plikthensyn.  At noen sukker litt over alt de må gjøre / rekke for at familien skal få en hyggelig 17. mai eller julaften, betyr ikke at de helst vil være kvitt hele familien sin. 

Det virker som om du tror at folk tenker veldig mye (og ondt) på de som står utenfor arbeidslivet og de vanlige sosiale arenaene.  Jeg kan forsikre deg om at det gjør vi ikke. 

[AnonymBruker]

6 minutes ago, laban said:

Dette er en tråd om hvorvidt folk skryter av 17. mai-feiringen sin, ikke om arbeid kontra trygd.  Jeg tror du skal lete lenge etter noen som mener de har familie og et sosialt liv først og fremst av plikthensyn.  At noen sukker litt over alt de må gjøre / rekke for at familien skal få en hyggelig 17. mai eller julaften, betyr ikke at de helst vil være kvitt hele familien sin. 

Det virker som om du tror at folk tenker veldig mye (og ondt) på de som står utenfor arbeidslivet og de vanlige sosiale arenaene.  Jeg kan forsikre deg om at det gjør vi ikke. 

Jeg tror ingen skryter av 17. mai - feiringen sin, jeg tror det som regel er realistiske fremstillinger av objektive "hendelser". Men, jo, mange av de som har barn og unger mener de fortsetter av plikthensyn. De mener de har vært uheldige som har havnet i den vanskelige situasjonen, men ser på det som moralsk riktig siden verden trenger nye mennesker. Men de som ikke har barn og unger er umoralske livsnytere som bare flyter gjennom livet. Og ang. jobb så er det enda verre. De som jobber har det vanskelig men er moralske, mens de som ikke jobber bare flyter gjennom i sus og dus selv om de burde skamme seg.

Anonymkode: 96e9f...926

[AnonymBruker]

16 minutes ago, morsan said:

Jøje meg for en tråd! Jeg får assossiasjoner til Øysten Sundes "den som bor på landet trur at den som bor i byn trur at den som bor på landet trur det er så bra i byn", bare at dette ikke hanlder om by vs land.

Når folk forteller om det de opplever som helt vanlige sider/hendelser ved eget liv så er det ikke skryting, selv om mottageren kan oppfatte det som det. Jeg husker en gammel historie som jeg hørte en gang der noen rekrutter satt på brakka og snakket om hva de skulle bruke den kommende perm-helga til. En fra Oslo sa at han ville stikke bortom Saga/Klingenberg og se om det var noen bra filmer som gikk, hvorpå en av de andre ble dritsur og mente at han skrøt og breiet seg om at man i Oslo hadde godt kinotilbud mens han var vant til bygdekino hver 14. dag... For han fra Oslo var dette helt vanlig, og ikke ment som skryting eller nedrakking. Man kan ikke verne seg mot hva andre velger å høre.

Jeg mener ikke noen skryter om noe som helst, jeg er ikke trådstarter. Jeg tror det er helt realistisk det som fremgår.

Anonymkode: 96e9f...926

[laban]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men, jo, mange av de som har barn og unger mener de fortsetter av plikthensyn. De mener de har vært uheldige som har havnet i den vanskelige situasjonen, men ser på det som moralsk riktig siden verden trenger nye mennesker. Men de som ikke har barn og unger er umoralske livsnytere som bare flyter gjennom livet.

Anonymkode: 96e9f...926

Verden trenger da slett ikke nye mennesker.  Den er overbefolket, noe som kommer til å bli et stort problem etter hvert. 

Jeg har hørt én type "selvskryt" når de gjelder å skaffe seg barn eller ikke, men den går ut på at alle burde skaffe seg barn, fordi man ikke forstår livets mening uten.  Noen legger også til at man ikke kan forstå hva ansvar er og / eller blir ordentlig voksen, før man har barn.  Dette går omtrent i stikk motsatt retning av hva du later til å tro.  OK, de fleste sukker litt over de negative sidene ved ansvar for barn iblant, men det er langt unna å mene de har vært uheldige.   

For ordens skyld: Jeg er ikke enig i noen av disse påstandene, heller.

Endret 19. mai 2016 av laban

[Nicklusheletida]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ingen skryter av 17. mai - feiringen sin, jeg tror det som regel er realistiske fremstillinger av objektive "hendelser". Men, jo, mange av de som har barn og unger mener de fortsetter av plikthensyn. De mener de har vært uheldige som har havnet i den vanskelige situasjonen, men ser på det som moralsk riktig siden verden trenger nye mennesker. Men de som ikke har barn og unger er umoralske livsnytere som bare flyter gjennom livet. Og ang. jobb så er det enda verre. De som jobber har det vanskelig men er moralske, mens de som ikke jobber bare flyter gjennom i sus og dus selv om de burde skamme seg.

Anonymkode: 96e9f...926

Nei!

De mener de har vært heldige og dere andre uheldige.

[morsan]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ingen skryter av 17. mai - feiringen sin, jeg tror det som regel er realistiske fremstillinger av objektive "hendelser". Men, jo, mange av de som har barn og unger mener de fortsetter av plikthensyn. De mener de har vært uheldige som har havnet i den vanskelige situasjonen, men ser på det som moralsk riktig siden verden trenger nye mennesker. Men de som ikke har barn og unger er umoralske livsnytere som bare flyter gjennom livet. Og ang. jobb så er det enda verre. De som jobber har det vanskelig men er moralske, mens de som ikke jobber bare flyter gjennom i sus og dus selv om de burde skamme seg.

Anonymkode: 96e9f...926

Det er nok enkelte som klager for mye over barna sine/hverdagen sin. Jeg har selv tenkt det innimellom at visse nærmest overgår hverandre i å legge ut om hvor ille de har det, men det er tross alt unntakene. De fleste er glade for det livet de har, selv om det er naturlig og menneskelig å være litt oppgitt eller sliten innimellom. Enten det gelder barn eller andre ting i livet er det lett for oss alle å tolke engangsutsagn/-hendelse som litt for reresentative for livet til vedkommende.

[AnonymBruker]

3 minutes ago, laban said:

Verden trenger da slett ikke nye mennesker.  Den er overbefolket, noe som kommer til å bli et stort problem etter hvert. 

Jeg har hørt én type "selvskryt" når de gjelder å skaffe seg barn eller ikke, men den går ut på at alle burde skaffe seg barn, fordi man ikke forstår livets mening uten.  Noen legger også til at man ikke kan forstå hva ansvar er og / eller blir ordentlig voksen, før man har barn.  Dette går omtrent i stikk motsatt retning av hva du later til å tro. 

For ordens skyld: Jeg er ikke enig i noen av disse påstandene, heller.

Jeg er helt enig i at verden ikke trenger befolkningsvekst, men mange mener det er riktig å føre nordmenn videre, og det er ikke etnisk norske som vokser som gruppe.

Jeg er enig i at de mener man ikke forstår ansvar uten å ha barn, og det henger sammen med at man da bare flyter gjennom livet uten å ta ansvar på noen arena, spesielt yrkesmessig.

Men du er sikkert en av unntakene! Jeg omtaler meg ikke om enkeltpersoner.

Anonymkode: 96e9f...926

[laban]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i at de mener man ikke forstår ansvar uten å ha barn, og det henger sammen med at man da bare flyter gjennom livet uten å ta ansvar på noen arena, spesielt yrkesmessig.

Men du er sikkert en av unntakene! Jeg omtaler meg ikke om enkeltpersoner.

Anonymkode: 96e9f...926

Jeg tar det ikke personlig, men jeg tror de færreste har den holdningen til det å ha egne barn.  De aller fleste får barn fordi de ønsker å oppleve akkurat det.  Det er store forskjeller mellom folks følelser for jobben sin og barna sine.  Dessuten har mange jobb, men ingen barn - andre har barn, men står utenfor arbeidslivet.  Noen har verken jobb eller barn, og jeg tviler sterkt på at misunnelse er det folk flest føler overfor denne kategorien.   

[AnonymBruker]

1 minute ago, laban said:

Jeg tar det ikke personlig, men jeg tror de færreste har den holdningen til det å ha egne barn.  De aller fleste får barn fordi de ønsker å oppleve akkurat det.  Det er store forskjeller mellom folks følelser for jobben sin og barna sine.  Dessuten har mange jobb, men ingen barn - andre har barn, men står utenfor arbeidslivet.  Noen har verken jobb eller barn, og jeg tviler sterkt på at misunnelse er det folk flest føler overfor denne kategorien.   

Jeg tror heller ikke det dreier seg om misunnelse. Man misunner ikke umoralske kryp. Man ser ned på dem, og hever seg over dem. Og de som ikke jobber er umoralske kryp i deres øyne, med mindre de har synlige problemer som handicap, kreft og helt sikkert autisme også, uten at jeg har møtt noen med autisme. Men hvis man er den typiske psykisk lidende, så er det ikke noe respekt å hente. Da er man en bylle. Jeg har hørt jeg har blitt kalt "igle", og da menes det blodigle, en parasitt som suger blod ut av ofrene. Men kanskje jeg bør skifte "miljø"? Lettere sagt enn gjort, når man har total mangel på sosial mobilitet.

Anonymkode: 96e9f...926

[laban]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror heller ikke det dreier seg om misunnelse. Man misunner ikke umoralske kryp. Man ser ned på dem, og hever seg over dem. Og de som ikke jobber er umoralske kryp i deres øyne, med mindre de har synlige problemer som handicap, kreft og helt sikkert autisme også, uten at jeg har møtt noen med autisme. Men hvis man er den typiske psykisk lidende, så er det ikke noe respekt å hente. Jeg har hørt jeg har blitt kalt "igle", og da menes det blodigle, en parasitt som suger blod ut av ofrene.

Anonymkode: 96e9f...926

Denne tråden handlet om skryt av A4-livet, spesielt på dager som 17. mai, og om hvorvidt foreldre synes de bærer en større byrde og har vært mer uheldige enn folk uten barn.  Hva enkelte måtte mene om trygdede, er faktisk en annen diskusjon (som jeg er dritt lei av).

Jeg tror du "hører" eller misforstår eller feiltolker altfor mye.  Eventuelt bruker altfor mye energi til å ruge over noen lite representative enkelthendelser.    

[AnonymBruker]

Just now, laban said:

Denne tråden handlet om skryt av A4-livet, spesielt på dager som 17. mai, og om hvorvidt foreldre synes de bærer en større byrde og har vært mer uheldige enn folk uten barn.  Hva enkelte måtte mene om trygdede, er faktisk en annen diskusjon (som jeg er dritt lei av).

Ja, da avslutter vi denne debatten da. Forøvrig er jeg sjeleglad jeg ikke har pådratt meg unger.

Anonymkode: 96e9f...926

[Kalevaala]

8 timer siden, Madelenemie skrev:

Men det forunderlige skjedde for en tid tilbake, jeg holdt min første skikkelige laange tale:-) og til min forundring var jeg så morsom at salen med mennesker lo så de gråt:-) Jeg fikk ikke dette med meg fra scenen, annet enn at min mann gråt, men jeg var da med hensikt morsom:-) Og jeg greide det, og alle ville ha talen min etter på, så mulig jeg har et godt skjult talent

Så moro! Da er det bare å fortsette suksessen.

 

Jeg har også oppdaget mitt taletalent. Jeg snakker svært lite i sosiale sammenhenger, og tror nok at jeg overrasket familien da jeg holdt min første tale for noen år siden. Forberedelser er nøkkelen for meg. Uforberedt stotrer jeg usikkert, men velforberedte taler; de fremføres med stor trygghet og ro.  Det er så gøy!