NHD - Urinretensjon som bivirkning

[florista]

Hei. 

Dette var en interessant tråd for meg å lese. Jeg har selv i lange perioder urinretensjon. Dette kom plutselig over meg for noen år siden og endte opp på legevakten. Jeg var innlagt på DPS da. Jeg har traumebakgrunn, men dette var noe jeg bare måtte gjennom på legevakten, å bli katerisert. Jeg hadde ekstreme smerter i magen og klarte ikke å gå oppreist. Vi prøvde alle mulige triks, med store doser avslappingsmedisiner, men ingen virkning. Det endte opp noen dager på legevakten med samme rutine. Jeg ble og henvist akutt til urolog, men pga bakgrunnen min var jeg ikke helt for å undersøkes nærmere. Det ble konstatert at dette var psykisk betinget og jeg måtte dessverre lære å katerisere meg selv. Dette for å unngå at jeg måtte vise meg for mange forskjellige folk. Men før jeg taklet det, måtte sykepleierne på avdelingen gjøre det. Grusomt. 

De første gangene jeg klarte det selv gråt jeg enormt. Selv om jeg var helt alene var og er det et område jeg bare ikke takler å forholde meg til. Heldigvis bet jeg tennene sammen, for alternativet var så mye verre, og fortsatte med det. Nå går det ganske så greit, og jeg har perioder hvor jeg ikke klarer å tisse i det hele tatt og perioder hvor jeg klarer det fint selv. 

Men jeg leser med interesse med tanke på bivirkning på medisiner, men kan ikke huske at jeg startet på nye medisiner på den tiden. Men det er mulig jeg kan finne ut ved å be de se i journalen. For hvis det kan være årsake og at jeg slipper evnt egenkaterisering, så er jo det best kanskje. Likevel er jeg redd for og mistenker sterkt at dette er psykisk og henger sammen med traumene hvor alt låser seg dessverre og noe jeg må leve med inntil videre. Men jeg ska likevel undersøke det med medisiner, når jeg får krefter til det. 

Mvh

Florista

[Tandorini]

1 time siden, florista skrev:

Hei. 

Dette var en interessant tråd for meg å lese. Jeg har selv i lange perioder urinretensjon. Dette kom plutselig over meg for noen år siden og endte opp på legevakten. Jeg var innlagt på DPS da. Jeg har traumebakgrunn, men dette var noe jeg bare måtte gjennom på legevakten, å bli katerisert. Jeg hadde ekstreme smerter i magen og klarte ikke å gå oppreist. Vi prøvde alle mulige triks, med store doser avslappingsmedisiner, men ingen virkning. Det endte opp noen dager på legevakten med samme rutine. Jeg ble og henvist akutt til urolog, men pga bakgrunnen min var jeg ikke helt for å undersøkes nærmere. Det ble konstatert at dette var psykisk betinget og jeg måtte dessverre lære å katerisere meg selv. Dette for å unngå at jeg måtte vise meg for mange forskjellige folk. Men før jeg taklet det, måtte sykepleierne på avdelingen gjøre det. Grusomt. 

De første gangene jeg klarte det selv gråt jeg enormt. Selv om jeg var helt alene var og er det et område jeg bare ikke takler å forholde meg til. Heldigvis bet jeg tennene sammen, for alternativet var så mye verre, og fortsatte med det. Nå går det ganske så greit, og jeg har perioder hvor jeg ikke klarer å tisse i det hele tatt og perioder hvor jeg klarer det fint selv. 

Men jeg leser med interesse med tanke på bivirkning på medisiner, men kan ikke huske at jeg startet på nye medisiner på den tiden. Men det er mulig jeg kan finne ut ved å be de se i journalen. For hvis det kan være årsake og at jeg slipper evnt egenkaterisering, så er jo det best kanskje. Likevel er jeg redd for og mistenker sterkt at dette er psykisk og henger sammen med traumene hvor alt låser seg dessverre og noe jeg må leve med inntil videre. Men jeg ska likevel undersøke det med medisiner, når jeg får krefter til det. 

Mvh

Florista

En kan jo nesten håpe på at det er medikamentutløst hos deg også, sånn at du slipper å holde på med det! Men klart - de fleste bivirkninger vil jo gå over innen rimelig tid.

[frosken]

7 timer siden, florista skrev:

Hei. 

Dette var en interessant tråd for meg å lese. Jeg har selv i lange perioder urinretensjon. Dette kom plutselig over meg for noen år siden og endte opp på legevakten. Jeg var innlagt på DPS da. Jeg har traumebakgrunn, men dette var noe jeg bare måtte gjennom på legevakten, å bli katerisert. Jeg hadde ekstreme smerter i magen og klarte ikke å gå oppreist. Vi prøvde alle mulige triks, med store doser avslappingsmedisiner, men ingen virkning. Det endte opp noen dager på legevakten med samme rutine. Jeg ble og henvist akutt til urolog, men pga bakgrunnen min var jeg ikke helt for å undersøkes nærmere. Det ble konstatert at dette var psykisk betinget og jeg måtte dessverre lære å katerisere meg selv. Dette for å unngå at jeg måtte vise meg for mange forskjellige folk. Men før jeg taklet det, måtte sykepleierne på avdelingen gjøre det. Grusomt. 

De første gangene jeg klarte det selv gråt jeg enormt. Selv om jeg var helt alene var og er det et område jeg bare ikke takler å forholde meg til. Heldigvis bet jeg tennene sammen, for alternativet var så mye verre, og fortsatte med det. Nå går det ganske så greit, og jeg har perioder hvor jeg ikke klarer å tisse i det hele tatt og perioder hvor jeg klarer det fint selv. 

Men jeg leser med interesse med tanke på bivirkning på medisiner, men kan ikke huske at jeg startet på nye medisiner på den tiden. Men det er mulig jeg kan finne ut ved å be de se i journalen. For hvis det kan være årsake og at jeg slipper evnt egenkaterisering, så er jo det best kanskje. Likevel er jeg redd for og mistenker sterkt at dette er psykisk og henger sammen med traumene hvor alt låser seg dessverre og noe jeg må leve med inntil videre. Men jeg ska likevel undersøke det med medisiner, når jeg får krefter til det. 

Mvh

Florista

Dette høres strevsomt ut, men jeg tror det var utrolig bra at du innså at alternativene til selvkaterisering var verre.