Tror du på Gud?

[AnonymBruker]

Tror du på Gud?

Anonymkode: c0725...633

[Inner self]

Nei.

Det måtte være en ond gud i så fall...

 

jeg tror vi er korte eksistenser på ett sandkorn i ett gigantisk kosmos. Som har blitt til av tilfeldigheter. Hadde din mor blitt gravid  en annen dag en den ene, så hadde det vært en annen sædcelle som befruktet egget, og du ville ikke eksistert i det hele tatt.

Vi er ett resultat av en lang rekke vanvittige tilfeldigheter, som man kan bli gal av å tenke på...

 

Mye mer fascinerende å tenke på, enn despoten i de abrahamske religionene i allefall. Han er så dum, att det er en fornærmelse. Han har nok Mangelfult utviklede sjelsevner..

 

Endret 20. juni 2016 av Inner self

[Gjest]

Ja jeg tror på Gud!

 

Jeg kan føle Gud, men jeg kan ikke forstå eller definere Gud. Jeg mener Gud er som kjærlighet, og sier som Ole Brumm; Kjærlighet skal føles, ikke staves!

 

[påskelilje]

Ja, jeg tror på Gud!

[AnonymBruker]

Kjærlighet er ikke noen gud, det er hormoner.

Anonymkode: c0725...633

[AnonymBruker]

4 timer siden, Nyve skrev:

Ja jeg tror på Gud!

 

Jeg kan føle Gud, men jeg kan ikke forstå eller definere Gud. Jeg mener Gud er som kjærlighet, og sier som Ole Brumm; Kjærlighet skal føles, ikke staves!

 

Kjærlighet er kjemi. Intet annet.

Anonymkode: d6273...661

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror du på Gud?

Anonymkode: c0725...633

Nei

Men jeg har trodd på Gud 

Jeg tror jeg har trodd mer på Gud enn Gud har trodd  på meg. 

Jeg går i kirken av og til, da kommer jeg på hvilken, jeg tror det, heter "pain in the as", jeg har vært for de fleste i kirken, fra den som trodde på meg, til den som hadde tålmodighet, jeg er for egenrådig og egoistisk til å tro uten kritiske spørsmål.:-( Og den dagen jeg måtte dra fra det jeg trodde var venner, sa ingen adjø/hade/lykke til videre, jeg tror fordi jeg ikke forstod meningen bak ord som lojalitet og vennskap, fordi de ønsket jeg skulle bli, men det kunne jeg ikke, for jeg hadde det travelt. Jeg ble ikke lei meg fordi ingen kom og sa hade, men som årene gikk demret det mer og mer for meg, at dette var uvanlig, spesielt, og også litt sårt. Jeg forstod at når venner forlater hverandre, sier de hade og ønsker hverandre lykke til. Jeg er et menneske som mangler evnen til å inngå i nære rellasjoner fordi når jeg forstår dem, har seg såret og forårsaket andres skade.

Jeg har villet tro på Gud av hele mitt hjerte,  jeg har forsøkt så hardt, jeg mangler evnen til lojalitet på et vis man som menneske ikke tjener på., enten det er for Gud eller menneskelige organisasjoner, politiske som interessemessige.

Jeg tror ikke på Gud, jeg tror ikke på mennesker,

Jeg tror jeg er helt alene og alene må jeg overleve, om jeg greier det. Jeg sover fordi det er bra, sier de, og jeg tar sovetabeletter, jeg sover kjempebra, og når man sover bra, tror jeg de mener man lever, jeg tenker mer at jeg overlever, men det er jo en fin ting å gjøre, når det er enda et krav man har på seg som menneske.

Men dette holder jeg hemmelig for mine barn, jeg syns de får gjøre sine egne erfaringer og at min sorg skal jeg bære alene.

 

 

Anonymkode: 9a45c...024