Er jobben viktigere enn helsa?

[AnonymBruker]

Er i en periode nå hvor jeg er nedstemt, sliten, engstelig og gruer meg til hver dag som kommer. På jobb tenker jeg bare negativt og sliter med å skjule følelsene mine. Dette er en jobb jeg i utgangspunktet er glad i, men når man jobber med mennesker, må man også gi mye av seg selv. Merker at jeg er irritabel, trøtt og vil helst hjem og legge meg under dyna. Jeg går slik hver dag, og det har vart et par uker. Det føles ut som det går utover helsa mi. Men er jobben viktigst? Sliter med å finne lyspunkter. Derfor jeg spør. 
Er under utredning hos psykolog og har akkurat startet med noen medisiner. Sliter med dårlig samvittiget overfor jobb, men også barn og mann som jeg ikke har energi eller særlig ork til å gi ekstra oppmerksomhet. Går konstant med en "sky" over meg og en slags klump i magen.. 
Uff. Dette ble et teit innlegg. Men tenkte å få opp en diskusjon. Hvor går grensa for å "kaste inn håndkle"? 

Anonymkode: e187f...b37

[frosken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er i en periode nå hvor jeg er nedstemt, sliten, engstelig og gruer meg til hver dag som kommer. På jobb tenker jeg bare negativt og sliter med å skjule følelsene mine. Dette er en jobb jeg i utgangspunktet er glad i, men når man jobber med mennesker, må man også gi mye av seg selv. Merker at jeg er irritabel, trøtt og vil helst hjem og legge meg under dyna. Jeg går slik hver dag, og det har vart et par uker. Det føles ut som det går utover helsa mi. Men er jobben viktigst? Sliter med å finne lyspunkter. Derfor jeg spør. 
Er under utredning hos psykolog og har akkurat startet med noen medisiner. Sliter med dårlig samvittiget overfor jobb, men også barn og mann som jeg ikke har energi eller særlig ork til å gi ekstra oppmerksomhet. Går konstant med en "sky" over meg og en slags klump i magen.. 
Uff. Dette ble et teit innlegg. Men tenkte å få opp en diskusjon. Hvor går grensa for å "kaste inn håndkle"? 

Anonymkode: e187f...b37

Så vidt jeg vet, så er det lite som tyder på at det å legge seg under dyna er helsefremmende. Av og til kan graderte sykemeldinger være til hjelp, men å "kaste inn håndkledet" bidrar snarere til å forsterke enn bedre sykdom. Jeg tenker derfor at overskriften din er basert på en bristende forutsetning; når du spør om jobben er viktigere enn helsa, så ser det ut som om du mener at helsa blir skadelidende av å jobbe, og det gjelder sjelden når det er snakk om nedstemthet, slitenhet og engstelighet.

[AnonymBruker]

Ser at det kanskje ikke er akkurat helsefremmende nei.. Men føler meg bare så utslitt. Griner på jobb (selvsagt så ingen ser det).. er bare så rådvill akkurat nå.  Føler jeg ikke kommer noen vei men at jeg er i en ond spiral.  Kanskje jeg bare må vurdere slutte jobbe med mennesker og jobbe med noe helt annet.

Anonymkode: e187f...b37

[umakenverdt]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er i en periode nå hvor jeg er nedstemt, sliten, engstelig og gruer meg til hver dag som kommer. På jobb tenker jeg bare negativt og sliter med å skjule følelsene mine. Dette er en jobb jeg i utgangspunktet er glad i, men når man jobber med mennesker, må man også gi mye av seg selv. Merker at jeg er irritabel, trøtt og vil helst hjem og legge meg under dyna. Jeg går slik hver dag, og det har vart et par uker. Det føles ut som det går utover helsa mi. Men er jobben viktigst? Sliter med å finne lyspunkter. Derfor jeg spør. 
Er under utredning hos psykolog og har akkurat startet med noen medisiner. Sliter med dårlig samvittiget overfor jobb, men også barn og mann som jeg ikke har energi eller særlig ork til å gi ekstra oppmerksomhet. Går konstant med en "sky" over meg og en slags klump i magen.. 
Uff. Dette ble et teit innlegg. Men tenkte å få opp en diskusjon. Hvor går grensa for å "kaste inn håndkle"? 

Anonymkode: e187f...b37

Jeg personlig har erfaring med at å "kaste inn håndkleet" bare skaper mer selvbebreidelse, at jeg får mer dårlig samvittighet og at klumpen i magen bare blir enda større. Så det er ofte også "bivirkninger" av å kaste inn håndkleet som du sier.

Kan du fortelle det til en overordnet på jobb at du har det litt vanskelig nå? At du opplever at det er vanskelig å stå i jobb, men at du ønsker å prøve. Kanskje det er mulig å tilrettelegge litt i denne perioden. Det kommer selvsagt an på hvor du jobber, hva som er mulig å gjøre. Men kanskje både du og arbeidsgiveren din kan tjene på en slik dialog. Hvis du er ekstra heldig kan det kanskje også hjelpe litt på den dårlige samvittigheten din overfor jobb

[AnonymBruker]

16 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg personlig har erfaring med at å "kaste inn håndkleet" bare skaper mer selvbebreidelse, at jeg får mer dårlig samvittighet og at klumpen i magen bare blir enda større. Så det er ofte også "bivirkninger" av å kaste inn håndkleet som du sier.

Er man sliten nok, eller syk nok, så kan faktisk å kaste inn håndkleet være en lettelse. Greier man ikke yte fullt ut på jobb, så er det også en kilde til dårlig samvittighet, og den følelsen er aldri god.

Anonymkode: cc0e0...438

[AnonymBruker]

Takk for svar. Tar i mot alle innspill:-) dagen i dag gikk lettere, og håper det fortsetter sånn fremover.  Jeg kan snakke med sjefen, men det sitter langt inne å åpne seg med sånt.  Kommer til å vente å se hvordan det går videre med meg.  

Anonymkode: e187f...b37

[umakenverdt]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er man sliten nok, eller syk nok, så kan faktisk å kaste inn håndkleet være en lettelse. Greier man ikke yte fullt ut på jobb, så er det også en kilde til dårlig samvittighet, og den følelsen er aldri god.

Anonymkode: cc0e0...438

Det kan jeg forstå. Men jeg ville bare poengtere at det også kan føre med seg en del negativt å kaste inn håndkleet. Hvis man opplever at det vil kunne hjelpe å få litt hvile, så har jeg selvsagt forståelse for det, men hvis det bare fører til mer grubling, dårlig samvittighet og negative tanker er det ikke sikkert at det er det beste..

Jeg jobber selv med å snu den tankegangen, det er faktisk lov å være på jobb uten å yte fullt i perioder, man skal ikke ha mer dårlig samvittighet for det. Arbeidslivet skal ikke bare være for dem som alltid kan yte fullt på jobb. Kan være jeg kaster stein i glasshus her nå, for jeg er elendig på å klare å ta til meg dette selv, men det er jo faktisk noe i det...

[umakenverdt]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Tar i mot alle innspill:-) dagen i dag gikk lettere, og håper det fortsetter sånn fremover.  Jeg kan snakke med sjefen, men det sitter langt inne å åpne seg med sånt.  Kommer til å vente å se hvordan det går videre med meg.  

Anonymkode: e187f...b37

Så bra  Du kan jo se det litt an. Jeg håper dagene fremover går bedre for deg! 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Det kan jeg forstå. Men jeg ville bare poengtere at det også kan føre med seg en del negativt å kaste inn håndkleet. Hvis man opplever at det vil kunne hjelpe å få litt hvile, så har jeg selvsagt forståelse for det, men hvis det bare fører til mer grubling, dårlig samvittighet og negative tanker er det ikke sikkert at det er det beste..

Det har du nok helt rett i. Er nok ikke sånn at alt passer for alle.  

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Jeg jobber selv med å snu den tankegangen, det er faktisk lov å være på jobb uten å yte fullt i perioder, man skal ikke ha mer dårlig samvittighet for det. Arbeidslivet skal ikke bare være for dem som alltid kan yte fullt på jobb. Kan være jeg kaster stein i glasshus her nå, for jeg er elendig på å klare å ta til meg dette selv, men det er jo faktisk noe i det...

I enkelte typer jobb må du yte fullt hele tiden for at det ikke skal gå ut over kollegene dine. Som lærer er du veldig ofte alene i klasserommet og har ingen som kan avlaste deg. Som sykepleier er det et visst antall personer på jobb til samme tid, og sjelden flere enn at alle må stå på for fullt. Samme gjelder i barnehage. På en butikk er oppgaven fordelt på de ansatte, og det er ikke mye tid til å ta seg inn i løpet av dagen. Osv osv.

Ikke for det, det burde ikke være sånn, det kan vi sikkert være enige om. Men det er nå sånn likevel. Tror mange blir uføre fordi det rett og slett ikke finnes jobber som kan tilpasses varierende helse. Det er ikke bare å redusere jobbprosenten heller, man kan f.eks. ha en dårlig dag på en arbeidsdag selv om man "bare" arbeider 50%.

Anonymkode: cc0e0...438

[AnonymBruker]

23 timer siden, frosken skrev:

Så vidt jeg vet, så er det lite som tyder på at det å legge seg under dyna er helsefremmende. Av og til kan graderte sykemeldinger være til hjelp, men å "kaste inn håndkledet" bidrar snarere til å forsterke enn bedre sykdom. 

Jeg ble bedre av det.

Anonymkode: 8b31f...f3f

[umakenverdt]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har du nok helt rett i. Er nok ikke sånn at alt passer for alle.  

I enkelte typer jobb må du yte fullt hele tiden for at det ikke skal gå ut over kollegene dine. Som lærer er du veldig ofte alene i klasserommet og har ingen som kan avlaste deg. Som sykepleier er det et visst antall personer på jobb til samme tid, og sjelden flere enn at alle må stå på for fullt. Samme gjelder i barnehage. På en butikk er oppgaven fordelt på de ansatte, og det er ikke mye tid til å ta seg inn i løpet av dagen. Osv osv.

Ikke for det, det burde ikke være sånn, det kan vi sikkert være enige om. Men det er nå sånn likevel. Tror mange blir uføre fordi det rett og slett ikke finnes jobber som kan tilpasses varierende helse. Det er ikke bare å redusere jobbprosenten heller, man kan f.eks. ha en dårlig dag på en arbeidsdag selv om man "bare" arbeider 50%.

Anonymkode: cc0e0...438

I de aller fleste tilfeller vil det kunne gå utover kolleger eller andre dersom man ikke yter fullt. Likevel vil også ens fravær kunne gå utover andre i en rekke jobber, man kan da stille seg spørsmålet om ikke der er verre for ens kolleger... Og enkelte dager kan man også begrense seg til å gjøre det absolutt nødvendigste. Tar man jobben som lærer eller butikkmedarbeider, vil det være et stort sprang fra akseptabel ytelse og å yte fullt. Det er i alle fall det jeg prøver å si til meg selv  Og så er det selvsagt varierende hvor gode arbeidsgiver er til å finne løsninger sammen med arbeidstaker. Det er en rekke tilrettelegginger som kan gjøres i samråd med arbeidsgiver.

 Hvis man har en jobb man i utgangspunktet er glad i tenker jeg i alle fall at det må være en rekke ting man prøver før man kommer til det punkt å kaste inn håndkleet. Tenker jeg i alle fall.

Jeg synes at hver eneste menneske som ikke får brukt sine ressurser er trist. Min opplevelse er i alle fall at det gir meg mye, selv om det også er svært utfordrende.

[AnonymBruker]

Trådstarter her. I mine gode perioder vet jeg at jeg er en person med masse ressurser og jobber bra. Har alltid vært en ståpå person ogår jobbet masse. Problemet er bare at i de dårlige periodene føler jeg at den gamle jeg blir borte og at folk skal legge merke til det. Prøver alt jeg kan å skjule min psykiske lidelse. Jobber i helsevesenet og der går det utover folk om jeg jobber for dårlig eller om jeg blir sykmeldt. Uansett er det ingen vinn vinn situasjon.  Men som sagt. Det gikk lettere i dag og jobber hver dag med å prøve snu tankegangen. Lettere sagt enn gjort når man er i en negativ spiral. Men må prøve! Vil jo ikke være syk, men det kan man ikke noe for. Stygt å si det og vet mange kommer til å hogge hodet av meg for dette, men skulle til tider ønske jeg hadde brekt ett ben eller ødelagt ryggen slik at det synes.. det er så vondt å ha innvendig vondt. Men ingen ser det. Håper dere skjønner at jeg unner ingen vonde rygger osv.  

Anonymkode: e187f...b37

[frosken]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble bedre av det.

Anonymkode: 8b31f...f3f

Det finnes alltid noen unntak, men det er godt dokumentert at langvarige 100% sykemelding ved angst og depresjon øker sannsynligheten betraktelig for varig uførhet. For mange vil uføretrygd innebære mye isolasjon og lav livskvalitet.

[umakenverdt]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trådstarter her. I mine gode perioder vet jeg at jeg er en person med masse ressurser og jobber bra. Har alltid vært en ståpå person ogår jobbet masse. Problemet er bare at i de dårlige periodene føler jeg at den gamle jeg blir borte og at folk skal legge merke til det. Prøver alt jeg kan å skjule min psykiske lidelse. Jobber i helsevesenet og der går det utover folk om jeg jobber for dårlig eller om jeg blir sykmeldt. Uansett er det ingen vinn vinn situasjon.  Men som sagt. Det gikk lettere i dag og jobber hver dag med å prøve snu tankegangen. Lettere sagt enn gjort når man er i en negativ spiral. Men må prøve! Vil jo ikke være syk, men det kan man ikke noe for. Stygt å si det og vet mange kommer til å hogge hodet av meg for dette, men skulle til tider ønske jeg hadde brekt ett ben eller ødelagt ryggen slik at det synes.. det er så vondt å ha innvendig vondt. Men ingen ser det. Håper dere skjønner at jeg unner ingen vonde rygger osv.  

Anonymkode: e187f...b37

Jeg har stor forståelse for at det er vanskelig og at du ikke kan noe for at du har det tøft i perioder. Jeg skjønner også selvsagt at du ikke unner noen brukne ben.

Du er jo så vidt jeg forsto deg i starten av et behandlingsforløp. Kanskje det kan hjelpe deg på sikt? Når du nettopp har startet på medisiner kan det vel være noen bivirkninger i begynnelsen når du tar dem også. Det er så kjedelig når det ikke kjennes som noen gode løsninger, når det kjennes som alle løsninger blir feil, men hvis du klarer stå i jobb tror jeg det vil være det beste for deg på lang sikt. Du skriver jo selv at det er en jobb du er glad i

Selv ståpå personer som jobber masse, må kunne ha dårlige perioder! Jeg ønsker deg lykke til og så håper jeg også morgendagen blir bedre!

 

[AnonymBruker]

Tusen takk for hyggelige ord:-) jeg satser på at dagen blir bra i morgen også! Må bare ta en dag av gangen. :-) med behandling i gang satser jeg på å finne en løsning jeg kan leve med og stå i jobb  

Anonymkode: e187f...b37

[AnonymBruker]

Nå er det like før jeg kaster inn håndkle.  Hvertfall for en bitteliten periode. Er så utmattet og gråter når jeg drar hjemme fra. Må ta vare på de rundt meg også.  Greier ikke aLt dette. Det blir for mye for meg snart. Må velge hva jeg vil prioritere kjenner jeg. 

Anonymkode: e187f...b37

[cathlin]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det like før jeg kaster inn håndkle.  Hvertfall for en bitteliten periode. Er så utmattet og gråter når jeg drar hjemme fra. Må ta vare på de rundt meg også.  Greier ikke aLt dette. Det blir for mye for meg snart. Må velge hva jeg vil prioritere kjenner jeg. 

Anonymkode: e187f...b37

Sånn skal du ikke måtte ha det. Leser at du jobber i helsevesnet og tar vare på andre, og da er det kanskje ekstra viktig å ta vare på deg selv også. Det en type gradert sykemelding som gir mulighet for en mellomting mellom jobb og sykemelding. Har du en fastlege du kan få time hos? Skal du ha noe ferie snart?

 

[cilie]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det like før jeg kaster inn håndkle.  Hvertfall for en bitteliten periode. Er så utmattet og gråter når jeg drar hjemme fra. Må ta vare på de rundt meg også.  Greier ikke aLt dette. Det blir for mye for meg snart. Må velge hva jeg vil prioritere kjenner jeg. 

Anonymkode: e187f...b37

Kanskje du skal jobbe litt redusert en periode? Håper du finner ut av det! 

[AnonymBruker]

Skal ha time denne uken. Takk for det :-) håper jeg også.  Er ikke godt å ha det sånn.  Merker jeg får fysiske smerter av det. Stikker i brøstet og presser på. Vet at det bar3 er psykisk, men helt utrolig at man får fysiske smerter av det. Kvalm er jeg også.  

Tar en dag av gangen kjenner jeg. Men det er litt kjipt. Gradert hadde jo vært det beste så man ikke ramler utenom. Problemet er bare at jeg føler jeg sa må brette ut livet mitt hvis folk lurer på hvorfor jeg bare er der halveis 

Anonymkode: e187f...b37

[cilie]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skal ha time denne uken. Takk for det :-) håper jeg også.  Er ikke godt å ha det sånn.  Merker jeg får fysiske smerter av det. Stikker i brøstet og presser på. Vet at det bar3 er psykisk, men helt utrolig at man får fysiske smerter av det. Kvalm er jeg også.  

Tar en dag av gangen kjenner jeg. Men det er litt kjipt. Gradert hadde jo vært det beste så man ikke ramler utenom. Problemet er bare at jeg føler jeg sa må brette ut livet mitt hvis folk lurer på hvorfor jeg bare er der halveis 

Anonymkode: e187f...b37

Kjenner igjen å få fysiske smerter i stressperioder. Særlig kvalme er skikkelig plagsomt og gjør det vanskelig å fungere vanlig. Jeg synes ikke du bør brette ut livet ditt. Det er egentlig veldig utidig å spørre kolleger inngående om årsak til fravær osv, men det er nok dessverre vanlig. Det kan derfor være lurt å ha et svar klart. Du kan jo feks si kvalme/svimmelhet/virus/søvnforstyrrelser - et eller annet så får kollegene tenke hva de vil om det. 

Lykke til hos legen