Har det tøft

[AnonymBruker]

Jeg er så langt nede. I ett par år nå har jeg vært sammen med en kjæreste hvor alt selvsagt var fantastisk i begynnelsen. Så begynte han gradvis å behandle meg dårlig. Ikke fysisk,  (utenom en gang i fylla), men eksempler er: Han er direkte stygg mot meg hvis han drikker, kaller meg stygge ting og prater til meg til meg utrolig stygt. Jeg tør ikke drikke med han lenger pga. det.

Han foretrekker å være sosial med andre, jeg er velkommen til å være med, men det er på hans premisser, med hans venner.  Han kan sitter å være sur hvis vi to er hjemme og har en rolig middag en lørdagskveld, for han vil jo heller være på fest med kompiser., Han flørter med andre damer, hvis vi krangler over tlf og jeg gråter, legger han på røret og avviser meg hvis jeg ringer tilbake, han blir utrolig kald når vi krangler og spesielt der krangelen handler om hans dårlige oppførsel. Jeg får aldri et unnskyld.  Når jeg gråter (ikke noe jeg gjør ofte) så er det akkurat som at han forakter meg, han blir enda kaldere, ber meg holde kjeft.

Han sier aldri at jeg betyr noe for han, nesten aldri at han er glad i meg. Får aldri MEG til å føle meg betydningsfull. Jeg er ALDRI førsteprioritert. Jeg har sagt alle disse tingene til han flere ganger, og han forstår det der og da, men det blir ikke bedring. Til tross for denne oppførselen ønsker han at vi skal flytte sammen. Jeg forstår ikke det. Kanskje han vil ha meg bare for å få et større hus?

Hadde jeg hørt andre si dette som jeg skriver nå, så hadde jeg sagt at de måtte gjøre det slutt med en gang. Jeg hadde tenkt at personen var delvis dum. Men det er akkurat som at jeg har vært fanget i det her, klamrer meg til det som er bra, for det er virkelig bra. Men jeg HAR bestemt meg for at nå er det nok. Jeg skal gjøre det slutt.

Men jeg har så vondt, det verker i magen over at noen kan være så slem mot meg rett og slett. Jeg har aldri gjort han noe vondt. Jeg vet jo at jeg ikke fortjener det, det har han også selv sagt mange ganger, selv om han ikke gjør noe med det. Det har brutt meg helt ned det her. Jeg har heldigvis god jobb, gode venner og familie. Men jeg tørr ikke si dette til noen. Jeg er livredd for at jeg ikke skal klare å bryte denne gangen heller. Noen som har råd om hvordan skal jeg komme meg over dette?

Anonymkode: 0db73...2f4

[AnonymBruker]

I tillegg er vi kollegaer.. Håpløst

TS

Anonymkode: 0db73...2f4

[ISW]

Er en del slike tråder på DOL om dagen ser jeg.

Nå er jo ikke din historie den absolutt verste jeg har lest, men den er mer enn ille nok. Jeg gjentar: I et forhold skal man ha gjensidig forståelse, støtte og respekt. Hvis noen av disse uteblir, uteblir forutsetningene for å kunne ha det bra sammen.

Nei, du skal ikke akseptere dette, ingen fortjener å ha det sånn. Denne mannen vil eie deg, men om han egentlig er glad i deg (eller har evnen til å være oppriktig glad i noen generelt) er jeg mer i tvil om.

Finn deg en ny kjæreste og eventuelt om nødvendig en ny jobb.

[Trine]

Du burde si det til en venninne eller familiemedlem, eller noen andre som kan hjelpe deg å dra deg ut av dette.

[mariaflyfly]

Hvilke strålende egenskaper har fyren som veier opp for all denne elendigheten?

Dump ham!

[Wretch]

Tror problemet i disse tilfellene er at kvinnen har en tendens til å tenke at mannen er myk, god og varm på "innsiden", under det harde, piggete skallet. Det er en romantisk ide.

[Lillemus]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

. Til tross for denne oppførselen ønsker han at vi skal flytte sammen. Jeg forstår ikke det. Kanskje han vil ha meg bare for å få et større hus?

Hadde jeg hørt andre si dette som jeg skriver nå, så hadde jeg sagt at de måtte gjøre det slutt med en gang. Jeg hadde tenkt at personen var delvis dum. Men det er akkurat som at jeg har vært fanget i det her, klamrer meg til det som er bra, for det er virkelig bra. Men jeg HAR bestemt meg for at nå er det nok. Jeg skal gjøre det slutt.

Anonymkode: 0db73...2f4

Han synes det er greit å ha deg tilgjengelig når lystene kommer + at du antagelig holder huset hans i orden og lager mat til ham? Og hvorfor vil du gi andre råd om å komme seg vekk, mens du selv blir værende? Du er da like mye verdt som alle andre!

Jeg tror det kan bli lettere for deg å komme deg bort fra ham dersom du deler det med noen, gjerne med noen som kan tre støttende til dersom han skulle bli voldsom eller noe. Forbered deg på dritt fra hans side på arbeidsplassen om du tror han er troendes til noe slikt - er det noen der du kan snakke med i forkant så noen er forberedt og vet om det?

[Gjest Gargamel]

Det handler vel om å ta ubehaget med å gjøre det slutt for å få det bedre siden. Jeg vil ikke se bort fra at han er glad i deg, men at drittsekkoppførselen sitter så dypt at han behandler deg dårlig allikevel. Han vil kanskje prøve å tviholde på deg, men da må du være sta.

Hvis du ikke gjør det slutt kan det bli verre og verre med årene.