Stesønn

[Frøkenbekymra]

Har en stesønn som bor 40% hos oss. Vi har hatt barnet 3 ukers sommerferie og 2 ukers vinterferie. Nå skal han tilbake til oss i morens ferie, men vi er ferdig med vår. Jeg (stemor) er sykmeldt og fått meg en skikkelig nedtur (har bipolar lidelse). Nå tenker samboer at han bare kan komme til oss siden jeg likevel bare er hjemme og han skal på jobb. Jeg kjenner at noe inni meg sier nei, men jeg synes det er vanskelig å si dette til samboer som selvfølgelig har lyst til å ha sønnen sin mest mulig. Gutten er 9 år. Er det rimelig å forvente at jeg skal si ja til dette?

[Trine]

Du er ikke sykemeldt for å ta deg av en 9 år gammel gutt. Jeg syns ikke det er rimelig å forvente at du skal si ja til det. Du skal gjøre det du trenger å gjøre for å holde deg på bena.

[Lillemus]

1 time siden, Frøkenbekymra skrev:

Har en stesønn som bor 40% hos oss. Vi har hatt barnet 3 ukers sommerferie og 2 ukers vinterferie. Nå skal han tilbake til oss i morens ferie, men vi er ferdig med vår. Jeg (stemor) er sykmeldt og fått meg en skikkelig nedtur (har bipolar lidelse). Nå tenker samboer at han bare kan komme til oss siden jeg likevel bare er hjemme og han skal på jobb. Jeg kjenner at noe inni meg sier nei, men jeg synes det er vanskelig å si dette til samboer som selvfølgelig har lyst til å ha sønnen sin mest mulig. Gutten er 9 år. Er det rimelig å forvente at jeg skal si ja til dette?

Nei, jeg synes ikke det er rimelig. Han er såpass liten at han krever at du er tilstede både fysisk og psykisk - om faren vil at han skal være hos dere må gutten være på sfo på dagen eller så må pappa være hjemme. Synes jeg.

[Nicklusheletida]

1 time siden, Frøkenbekymra skrev:

Har en stesønn som bor 40% hos oss. Vi har hatt barnet 3 ukers sommerferie og 2 ukers vinterferie. Nå skal han tilbake til oss i morens ferie, men vi er ferdig med vår. Jeg (stemor) er sykmeldt og fått meg en skikkelig nedtur (har bipolar lidelse). Nå tenker samboer at han bare kan komme til oss siden jeg likevel bare er hjemme og han skal på jobb. Jeg kjenner at noe inni meg sier nei, men jeg synes det er vanskelig å si dette til samboer som selvfølgelig har lyst til å ha sønnen sin mest mulig. Gutten er 9 år. Er det rimelig å forvente at jeg skal si ja 

[Nicklusheletida]

1 time siden, Frøkenbekymra skrev:

Har en stesønn som bor 40% hos oss. Vi har hatt barnet 3 ukers sommerferie og 2 ukers vinterferie. Nå skal han tilbake til oss i morens ferie, men vi er ferdig med vår. Jeg (stemor) er sykmeldt og fått meg en skikkelig nedtur (har bipolar lidelse). Nå tenker samboer at han bare kan komme til oss siden jeg likevel bare er hjemme og han skal på jobb. Jeg kjenner at noe inni meg sier nei, men jeg synes det er vanskelig å si dette til samboer som selvfølgelig har lyst til å ha sønnen sin mest mulig. Gutten er 9 år. Er det rimelig å forvente at jeg skal si ja til dette?

Jeg synes dette kommer an på hvor lenge dete har vært sammen og hvilken rolle du har tatt på deg ovenfor gutten.

Jeg ser du bruker ordet stemor og da tenker jeg gutten var liten da du kom inn i bildet ? Jeg synes ikke at det å være stemor er noe man leker bare når man føler seg i form til det. Det er vel en rolle man har hele tiden uavhengig av form ? Mødre kan sykemeldes fra jobb, men ikke fra barna sine.

Min kjæreste er behjelpelig hvis det er noe, men har ingen forpliktelse ovenfor mine barn. Min x sin kjæreste har heller ingen forpliktelse ovenfor våre barn, men så var de også såpass store og å ta på seg rollen som stefar og stemor, er unaturlig.

Jeg mener at hvis du har tatt på deg den rollen, så har du det. Man må vite hva man gjør og bli enig _ før_ man går inn i et forhold med noen som har barn. 

Stemorrollen er ikke en av og på rolle.

[frosken]

3 timer siden, Frøkenbekymra skrev:

Har en stesønn som bor 40% hos oss. Vi har hatt barnet 3 ukers sommerferie og 2 ukers vinterferie. Nå skal han tilbake til oss i morens ferie, men vi er ferdig med vår. Jeg (stemor) er sykmeldt og fått meg en skikkelig nedtur (har bipolar lidelse). Nå tenker samboer at han bare kan komme til oss siden jeg likevel bare er hjemme og han skal på jobb. Jeg kjenner at noe inni meg sier nei, men jeg synes det er vanskelig å si dette til samboer som selvfølgelig har lyst til å ha sønnen sin mest mulig. Gutten er 9 år. Er det rimelig å forvente at jeg skal si ja til dette?

Jeg synes det kommer litt an på hvordan du vil få det om du bruker tid sammen med gutten. Hvis du mener du blir verre av det, så er det ikke rimelig å forvente at du sier ja - men for øvrig synes jeg det som bør stå i fokus er hvor gutten vil ha det best.

[Frøkenbekymra]

2 timer siden, Lillemus skrev:

Nei, jeg synes ikke det er rimelig. Han er såpass liten at han krever at du er tilstede både fysisk og psykisk - om faren vil at han skal være hos dere må gutten være på sfo på dagen eller så må pappa være hjemme. Synes jeg.

Sfo er ikke noe tema da det er to timers kjøring hver dag for å få ham dit

[Frøkenbekymra]

2 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg synes dette kommer an på hvor lenge dete har vært sammen og hvilken rolle du har tatt på deg ovenfor gutten.

Jeg ser du bruker ordet stemor og da tenker jeg gutten var liten da du kom inn i bildet ? Jeg synes ikke at det å være stemor er noe man leker bare når man føler seg i form til det. Det er vel en rolle man har hele tiden uavhengig av form ? Mødre kan sykemeldes fra jobb, men ikke fra barna sine.

Min kjæreste er behjelpelig hvis det er noe, men har ingen forpliktelse ovenfor mine barn. Min x sin kjæreste har heller ingen forpliktelse ovenfor våre barn, men så var de også såpass store og å ta på seg rollen som stefar og stemor, er unaturlig.

Jeg mener at hvis du har tatt på deg den rollen, så har du det. Man må vite hva man gjør og bli enig _ før_ man går inn i et forhold med noen som har barn. 

Stemorrollen er ikke en av og på rolle.

Synes vel ærlig talt at moren kunne hatt ham. Når jeg har vært syk, har min tidligere x stilt opp og tatt seg av våre barn. Samme gjorde jeg når han var syk. Her i huset er vi ferdig med ferien og da får han enten være alene hjemme eller være hos andre (har jeg kommet frem til). Han skal ikke være her BARE fordi jeg er hjemme.

[Nicklusheletida]

2 minutter siden, Frøkenbekymra skrev:

Synes vel ærlig talt at moren kunne hatt ham. Når jeg har vært syk, har min tidligere x stilt opp og tatt seg av våre barn. Samme gjorde jeg når han var syk. Her i huset er vi ferdig med ferien og da får han enten være alene hjemme eller være hos andre (har jeg kommet frem til). Han skal ikke være her BARE fordi jeg er hjemme.

Jeg er usikker på om jeg forstår hva dette dreier seg om. 

Jeg forsto det slik at mor skulle på ferie nå og det var deres tur å ha sønnen ? En ferie er noe som gjerne planlegges lang tid i forveien og som muligens ikke kan avløses sånn uten videre. Om det er sånn, så er pappaen frisk og det må være en sak mellom deg og pappaen til barnet. 

Hvis jeg har misforstått og at barnet egentlig skal ha ferie sammen med mor nå, ja da er jeg helt enig med deg.

Og ja selvfølgelig bør man være litt flexibel og ta over hvis,den ene er veldig syk. Da mener jeg syk og sengeliggende. En 9-åring tar ikke skade av at alt ikke er 100% på stell noen dager. Jeg går ut i fra at du ikke er veldig syk iom at det er aktuelt å stille et slikt spørsmål og jeg går ut i fra at 9-åringen  har venner og også klarer mye selv og det ikke vil kreve så fryktelig mye av deg. 

 

 

 

[Gjest Xtra]

4 timer siden, Frøkenbekymra skrev:

Har en stesønn som bor 40% hos oss. Vi har hatt barnet 3 ukers sommerferie og 2 ukers vinterferie. Nå skal han tilbake til oss i morens ferie, men vi er ferdig med vår. Jeg (stemor) er sykmeldt og fått meg en skikkelig nedtur (har bipolar lidelse). Nå tenker samboer at han bare kan komme til oss siden jeg likevel bare er hjemme og han skal på jobb. Jeg kjenner at noe inni meg sier nei, men jeg synes det er vanskelig å si dette til samboer som selvfølgelig har lyst til å ha sønnen sin mest mulig. Gutten er 9 år. Er det rimelig å forvente at jeg skal si ja til dette?

Jeg synes det er uklart hva som var planen og hva eventuelle alternativer er. Som Nicklus påpeker spiller det også en rolle hva slags forhold du har til gutten - er du i realiteten stemor, og dermed har omsorgsansvar som en forelder når han er hos dere?

Selv om ovnnevnte er relevant synes jeg ingen kan forvente at du har ansvar for gutten om du er syk, og særlig ikke far.

 

 

[frosken]

1 time siden, Frøkenbekymra skrev:

Synes vel ærlig talt at moren kunne hatt ham. Når jeg har vært syk, har min tidligere x stilt opp og tatt seg av våre barn. Samme gjorde jeg når han var syk. Her i huset er vi ferdig med ferien og da får han enten være alene hjemme eller være hos andre (har jeg kommet frem til). Han skal ikke være her BARE fordi jeg er hjemme.

Er det snakk om at han skal komme uker som det ikke var planlagt at han skulle være hos dere? Dersom det er avtalt at han skal være hos dere disse ukene, så tenker jeg at det er rimelig at han får komme som avtalt.

[Frøkenbekymra]

11 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg er usikker på om jeg forstår hva dette dreier seg om. 

Jeg forsto det slik at mor skulle på ferie nå og det var deres tur å ha sønnen ? En ferie er noe som gjerne planlegges lang tid i forveien og som muligens ikke kan avløses sånn uten videre. Om det er sånn, så er pappaen frisk og det må være en sak mellom deg og pappaen til barnet. 

Hvis jeg har misforstått og at barnet egentlig skal ha ferie sammen med mor nå, ja da er jeg helt enig med deg.

Og ja selvfølgelig bør man være litt flexibel og ta over hvis,den ene er veldig syk. Da mener jeg syk og sengeliggende. En 9-åring tar ikke skade av at alt ikke er 100% på stell noen dager. Jeg går ut i fra at du ikke er veldig syk iom at det er aktuelt å stille et slikt spørsmål og jeg går ut i fra at 9-åringen  har venner og også klarer mye selv og det ikke vil kreve så fryktelig mye av deg. 

 

 

 

Han har få venner her fordi moren flyttet ut og bort fra der vi bor. Mor skal ingen steder, bare jobbe litt. Der er det  andre barn i huset han kan være sammen med. Hos oss er det bare meg og noen få venner i området som er igjen fra den tiden han bodde her. De fleste vennene er der han bor med mor. Tur/retur mor er det 1 times kjøring - altså 2 timer i bil hvis vi skal kjøre ham til hans venner der han bor mest. Kjøring blir det mer enn nok av da han er hos oss og skal kjøres til skolen hver dag og skolen ligger der mor bor.

[Kayia]

Hvor skal være i følge avtalen? Hos mor eller far?

[Nicklusheletida]

1 time siden, Frøkenbekymra skrev:

Han har få venner her fordi moren flyttet ut og bort fra der vi bor. Mor skal ingen steder, bare jobbe litt. Der er det  andre barn i huset han kan være sammen med. Hos oss er det bare meg og noen få venner i området som er igjen fra den tiden han bodde her. De fleste vennene er der han bor med mor. Tur/retur mor er det 1 times kjøring - altså 2 timer i bil hvis vi skal kjøre ham til hans venner der han bor mest. Kjøring blir det mer enn nok av da han er hos oss og skal kjøres til skolen hver dag og skolen ligger der mor bor.

Som Kayia lurer jeg egentlig på hvor han skal være nå ?

Ikke at jeg ikke mener man bør være litt flexibel, men siden jeg ikke vet hva slags planer mor har laget seg og heller ikke hvor barnet egentlig skal være i forhold til avtalen, blir dette umulig å svare på.

[laban]

Er situasjonen den at han nå egentlig skulle ha vært hos moren - og der var det planlagt at han måtte være litt alene hjemme (med mors nye familie?) eller hos noen andre fordi hun skal jobbe litt - men fordi du har blitt sykemeldt, mener faren at han da kan være hos dere i stedet?

I så fall virker det som om det er like greit for de fleste parter at dere følger den opprinnelige planen.  Da får gutten være der det er flest jevnaldrende, mor får "sine" uker, og du får ro.  Kanskje far kan hente gutten (noen av) de gangene han ellers må være alene eller hos noen andre, fordi moren skal på jobb, som et slags kompromiss?

Nå tar jeg utgangspunkt i at den opprinnelige planen ble sett på som en ordning som alle syntes var grei nok, ikke som en kriseløsning - og at jeg har forstått deg riktig.  Som de andre her sliter jeg med å forstå situasjonsbeskrivelsen.

Endret 4. august 2016 av laban

[Frøkenbekymra]

34 minutter siden, laban skrev:

Er situasjonen den at han nå egentlig skulle ha vært hos moren - og der var det planlagt at han måtte være litt alene hjemme (med mors nye familie?) eller hos noen andre fordi hun skal jobbe litt - men fordi du har blitt sykemeldt, mener faren at han da kan være hos dere i stedet?

I så fall virker det som om det er like greit for de fleste parter at dere følger den opprinnelige planen.  Da får gutten være der det er flest jevnaldrende, mor får "sine" uker, og du får ro.  Kanskje far kan hente gutten (noen av) de gangene han ellers må være alene eller hos noen andre, fordi moren skal på jobb, som et slags kompromiss?

Nå tar jeg utgangspunkt i at den opprinnelige planen ble sett på som en ordning som alle syntes var grei nok, ikke som en kriseløsning - og at jeg har forstått deg riktig.  Som de andre her sliter jeg med å forstå situasjonsbeskrivelsen.

Ut ifra vanlig ordning som går hele året, skulle han vært hos oss. Ut ifra hva som var planlagt ifølge deling av ferie, skulle han vært hos mor. Siden mor må tilbake i jobb vil gutten selv være hos oss, men jeg har bestemt meg. Han får enten være hos mor eller sammen med far som får ordne opp i dette selv. Jeg får vondt i magen bare av å tenke på at jeg skal være selskapsdame for poden fordi jeg er sykmeldt. Da kunne jeg like gjerne vært på jobb og det er faktisk en grunn til at jeg ikke jobber om dagen selv om jeg faktisk har følt meg bedre de siste dagene.

 

 

[Frøkenbekymra]

... og når sant skal sies har jeg hatt nok å gjøre med eget barn som er funksjonshemmet og skal til faren sin kommende uke. Kan ikke si samboer har slitt seg ut i forhold til min gutt som riktignok er noen år eldre, men trenger minst like mye hjelp som gutten hans. Sånn er det med den saken. Deilig å ta en avgjørelse, men interessant å høre hva andre mener 

[Nicklusheletida]

7 timer siden, Frøkenbekymra skrev:

... og når sant skal sies har jeg hatt nok å gjøre med eget barn som er funksjonshemmet og skal til faren sin kommende uke. Kan ikke si samboer har slitt seg ut i forhold til min gutt som riktignok er noen år eldre, men trenger minst like mye hjelp som gutten hans. Sånn er det med den saken. Deilig å ta en avgjørelse, men interessant å høre h va andre mener 

Etter denne oppklaringen ser jeg annerledes på det. Det er foreldrene seg i mellom som må finne en løsning da. Når situasjonen er som den hos deg og du i tillegg har et funksjonshemmet barn, blir det ikke riktig å bruke deg.