Sønn på 8 år hyler for den minste ting

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har en skjønn minstemann på 8 år som jeg har 50 % samvær med. Han er ganske ulik sine eldre søstre, for å si det mildt, og jeg har litt problemer med hvordan jeg skal takle ham på best mulig måte. Problemet er at han veldig mange ganger hver dag hyler og skriker og gråter ekstremt høylydt over småting som skjer ham. Det er såpass høyt og merkbart at andre barn (og forsåvidt voksne) blir ganske satt ut. Min samboer sier også hun blir veldig sliten og nervøs av denne stadige hylingen hans, selv om de forøvrig har et godt forhold. 

I dag har han for eksempel fått høylytte raserianfall ved disse situasjonene (hyler veldig intenst, gråter med store tårer, skriker når vi snakker til ham)

- Vi var på kafé og han fikk bestille seg pølse med pommes frites. Da dette kom ville han heller ha brød til pølsen og påsto vi hadde bestilt feil. Ble helt hysterisk.

- Min samboer gav ham en skive med jordbærsylyetøy. Det var smør under, men ikke nok. Ble hysterisk igjen.

- Fikk ikke til en manøver på Playstation og jeg hadde ikke tid til å hjelpe ham med en gang fordi jeg var i telefonen. 

- Ble oppfordret til å sette filmen han så på på Ipaden på pause, fordi vi skulle spise kvelds. Ble rasende.

 

Jeg har prøvd ulike tilnærminger. Prøver som oftest å snakke rolig til ham og ikke rive meg med av sinnet selv (selv om det er vanskelig). Prøver å forstå hva han er sint for og høre hva han føler. Men kan også bli sint og si han må ta en time-out på rommet. Ikke noe har hjulpet til nå. Noen som har noen råd?

Anonymkode: 3095e...9be

[Gjest Xtra]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg har en skjønn minstemann på 8 år som jeg har 50 % samvær med. Han er ganske ulik sine eldre søstre, for å si det mildt, og jeg har litt problemer med hvordan jeg skal takle ham på best mulig måte. Problemet er at han veldig mange ganger hver dag hyler og skriker og gråter ekstremt høylydt over småting som skjer ham. Det er såpass høyt og merkbart at andre barn (og forsåvidt voksne) blir ganske satt ut. Min samboer sier også hun blir veldig sliten og nervøs av denne stadige hylingen hans, selv om de forøvrig har et godt forhold. 

I dag har han for eksempel fått høylytte raserianfall ved disse situasjonene (hyler veldig intenst, gråter med store tårer, skriker når vi snakker til ham)

- Vi var på kafé og han fikk bestille seg pølse med pommes frites. Da dette kom ville han heller ha brød til pølsen og påsto vi hadde bestilt feil. Ble helt hysterisk.

- Min samboer gav ham en skive med jordbærsylyetøy. Det var smør under, men ikke nok. Ble hysterisk igjen.

- Fikk ikke til en manøver på Playstation og jeg hadde ikke tid til å hjelpe ham med en gang fordi jeg var i telefonen. 

- Ble oppfordret til å sette filmen han så på på Ipaden på pause, fordi vi skulle spise kvelds. Ble rasende.

 

Jeg har prøvd ulike tilnærminger. Prøver som oftest å snakke rolig til ham og ikke rive meg med av sinnet selv (selv om det er vanskelig). Prøver å forstå hva han er sint for og høre hva han føler. Men kan også bli sint og si han må ta en time-out på rommet. Ikke noe har hjulpet til nå. Noen som har noen råd?

Anonymkode: 3095e...9be

Har ingen råd utover at det beste antakelig er å snakke ham rolig til rette før man ignorerer videre klaging.

 

Det er naturlig å tenke at reaksjonsmønsteret hans skyldes de reaktivt nye familieforholdene og usikkerhet rundt dette, men det vet vi jo lite om.

 

[frosken]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg har en skjønn minstemann på 8 år som jeg har 50 % samvær med. Han er ganske ulik sine eldre søstre, for å si det mildt, og jeg har litt problemer med hvordan jeg skal takle ham på best mulig måte. Problemet er at han veldig mange ganger hver dag hyler og skriker og gråter ekstremt høylydt over småting som skjer ham. Det er såpass høyt og merkbart at andre barn (og forsåvidt voksne) blir ganske satt ut. Min samboer sier også hun blir veldig sliten og nervøs av denne stadige hylingen hans, selv om de forøvrig har et godt forhold. 

I dag har han for eksempel fått høylytte raserianfall ved disse situasjonene (hyler veldig intenst, gråter med store tårer, skriker når vi snakker til ham)

- Vi var på kafé og han fikk bestille seg pølse med pommes frites. Da dette kom ville han heller ha brød til pølsen og påsto vi hadde bestilt feil. Ble helt hysterisk.

- Min samboer gav ham en skive med jordbærsylyetøy. Det var smør under, men ikke nok. Ble hysterisk igjen.

- Fikk ikke til en manøver på Playstation og jeg hadde ikke tid til å hjelpe ham med en gang fordi jeg var i telefonen. 

- Ble oppfordret til å sette filmen han så på på Ipaden på pause, fordi vi skulle spise kvelds. Ble rasende.

 

Jeg har prøvd ulike tilnærminger. Prøver som oftest å snakke rolig til ham og ikke rive meg med av sinnet selv (selv om det er vanskelig). Prøver å forstå hva han er sint for og høre hva han føler. Men kan også bli sint og si han må ta en time-out på rommet. Ikke noe har hjulpet til nå. Noen som har noen råd?

Anonymkode: 3095e...9be

Hvordan klarer han seg på skolen? Hva sier lærerne om hvordan han oppfører seg i skolesituasjonen?

[AnonymBruker]

18 minutter siden, frosken skrev:

Hvordan klarer han seg på skolen? Hva sier lærerne om hvordan han oppfører seg i skolesituasjonen?

Det går litt opp og ned på skolen, men lærerne klarer heller ikke å hanskes med ham så bra. Han har en veldig sterk vilje og kan legge seg ned på gulvet og nekte å gjøre noe som helst i timene f.eks. Han er intelligent (mener de), men får ikke med seg så mye som han burde, og det går ikke veldig bra sosialt heller (men han har heldigvis én bestevenn). Jeg er bekymret :-(

Anonymkode: 3095e...9be

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Xtra skrev:

Har ingen råd utover at det beste antakelig er å snakke ham rolig til rette før man ignorerer videre klaging.

 

Det er naturlig å tenke at reaksjonsmønsteret hans skyldes de reaktivt nye familieforholdene og usikkerhet rundt dette, men det vet vi jo lite om.

 

Hei. Ja, jeg tenker også en del på dette. Det er nå 4 år siden vi ble skilt, men han må jo stadig flytte fram og tilbake mellom oss. Jeg fikk ny kjæreste for 1 1/2 år siden, og han har blitt veldig god venner med henne (hun er fantastisk flink med barn), men det er jo klart at dette også er noe nytt for ham.

Anonymkode: 3095e...9be

[frosken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det går litt opp og ned på skolen, men lærerne klarer heller ikke å hanskes med ham så bra. Han har en veldig sterk vilje og kan legge seg ned på gulvet og nekte å gjøre noe som helst i timene f.eks. Han er intelligent (mener de), men får ikke med seg så mye som han burde, og det går ikke veldig bra sosialt heller (men han har heldigvis én bestevenn). Jeg er bekymret :-(

Anonymkode: 3095e...9be

Jeg ville bedt om henvisning til BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). For meg høres det ut som om både skole og dere trenger veiledning mht hvordan guttens atferd best kan håndteres og det blir viktig å finne ut av hva som er årsaken til denne oppførselen.

Det raskeste vil ofte være å be fastlegen om å henvise.

[ekte nick]

Jeg er enig med Frosken, BUP / BUPA er rette instans.

 

Det kan være alt fra en reaksjon på endret livssituasjon, til noe medfødt, nevrologisk eller utviklingsforstyrrelse.

Hva de finner ut, vet man ikke før man har undersøkt grundig. Anamnese (utviklingshistorie) - har han alltid vært slik eller har det blitt slik i det siste? og intervjuer med foreldre på begge sider. De vil også innhente opplysninger fra skolen.

Det er veldig viktig at dere får inn profesjonell utredning og hjelp tidlig, med veiledning til de voksne, slik at det ikke utvikler seg enda verre.

Lykke til!

[AnonymBruker]

35 minutter siden, frosken skrev:

Jeg ville bedt om henvisning til BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). For meg høres det ut som om både skole og dere trenger veiledning mht hvordan guttens atferd best kan håndteres og det blir viktig å finne ut av hva som er årsaken til denne oppførselen.

Det raskeste vil ofte være å be fastlegen om å henvise.

Hei. Tusen takk. Ja, jeg tror du har rett i at vi kan trenge mer hjelp.

Anonymkode: 3095e...9be

[frosken]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Tusen takk. Ja, jeg tror du har rett i at vi kan trenge mer hjelp.

Anonymkode: 3095e...9be

Hvis jeg var deg, så ville jeg insistert på henvisning til BUP - slik at det ikke går bort mye tid ved først å gå en runde med PPT. Fortell fastlegen om de vanskene dere har hjemme - og suppler med at også skolen ser at han strever med å fungere - men ikke la skolesituasjonen få være det som står mest i fokus.

Lykke til:-)

[AnonymBruker]

Den Wednesday, August 03, 2016 at 23.31, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg har en skjønn minstemann på 8 år som jeg har 50 % samvær med. Han er ganske ulik sine eldre søstre, for å si det mildt, og jeg har litt problemer med hvordan jeg skal takle ham på best mulig måte. Problemet er at han veldig mange ganger hver dag hyler og skriker og gråter ekstremt høylydt over småting som skjer ham. Det er såpass høyt og merkbart at andre barn (og forsåvidt voksne) blir ganske satt ut. Min samboer sier også hun blir veldig sliten og nervøs av denne stadige hylingen hans, selv om de forøvrig har et godt forhold. 

I dag har han for eksempel fått høylytte raserianfall ved disse situasjonene (hyler veldig intenst, gråter med store tårer, skriker når vi snakker til ham)

- Vi var på kafé og han fikk bestille seg pølse med pommes frites. Da dette kom ville han heller ha brød til pølsen og påsto vi hadde bestilt feil. Ble helt hysterisk.

- Min samboer gav ham en skive med jordbærsylyetøy. Det var smør under, men ikke nok. Ble hysterisk igjen.

- Fikk ikke til en manøver på Playstation og jeg hadde ikke tid til å hjelpe ham med en gang fordi jeg var i telefonen. 

- Ble oppfordret til å sette filmen han så på på Ipaden på pause, fordi vi skulle spise kvelds. Ble rasende.

 

Jeg har prøvd ulike tilnærminger. Prøver som oftest å snakke rolig til ham og ikke rive meg med av sinnet selv (selv om det er vanskelig). Prøver å forstå hva han er sint for og høre hva han føler. Men kan også bli sint og si han må ta en time-out på rommet. Ikke noe har hjulpet til nå. Noen som har noen råd?

Anonymkode: 3095e...9be

Jeg syns det høres ut som dårlig / lite oppdragelse og ikke det at det er noe galt med han.

Han har vel lært at dere gir dere så lenge han skriker lenge og høyt nok.

Anonymkode: 226ad...cb0