Å føle fellesskap

[AnonymBruker]

https://aspergerinformator.com/2016/08/08/a-fole-fellesskap/

Mange med Asperger syndrom sitter mye alene. Men er det så rart, at vi trekker oss tilbake når vi føler vi ikke hører til? Vi kjemper ofte masse for å høre til i et fellesskap før vi endelig innser at det kanskje ikke var det rette for oss. Jeg spilte klarinett i 11 år! Ikke fordi jeg likte å spille, ikke fordi jeg fikk venner, men fordi jeg ble telt med.

Jeg ville så gjerne, men fellesskapet var ikke åpent for meg, egentlig. Det var lukket og låst og bestod av andre barn som fikk hverandre som venner. Men jeg prøvde å høre til. 

Jeg trekker meg utenom der tilbake nå, ut av samfunnet. Hvorfor? Det er vanskelig å late som og å leve på en løgn! Mange med Asperger er spesielt ærlige. Jeg er en og klok av skade. 11 år i korps og 3 år som student var nok. Jeg innfinner meg med at jeg og du har det best når ingen trenger å kjenne meg som annet enn en kjip jobb. Du trenger ikke invitere meg på fest for å være hyggelig, når du vet jeg ikke kommer til å snakke med noen der. Det er greit nå. Fellesskapet er ikke for alle, selv om vi har stemmerett.

Anonymkode: d309a...42b