Prioriteringer...?

[umakenverdt]

Jeg leser jo og hører om mange som opplever å ha sterkt behov for hjelp og som ikke får det. Jeg er svært takknemlig for å få hjelp, men jeg har vel bevist det siste året at jeg ikke klarer ta endringene raskt, det går fremover men ganske sakte. Jeg er imidlertid mye mer "normaltfungerende" enn jeg var på mitt verste, da jeg verken fikk til jobben eller ta vare på meg selv på noen måte. 

Jeg vet at prioriteringer og lignende ikke bare er mitt ansvar, men jeg ser jo at det er så mange som opplever et så sterkt behov for hjelp, men som ikke får det. Jeg har vært utrolig heldig og fått mye hjelp til å komme meg ut av det verste, og da er jeg redd jeg tar opp plassen til noen som trenger komme seg ut av det svarteste.

Jeg kan vel si at jeg har en del problemer med mat (overspising og noen ganger oppkast) og en del sosiale ting. Men nå klarer jeg jo holde meg fast i jobb.Det skal sies at jeg benytter medisiner, men så vidt jeg forstår er det medisiner jeg kan benytte over lengre tid. 

Jeg vil selvsagt jobbe med at det blir enda bedre både matmessig og knyttet til redsel og evner i sosiale sammenhenger, men jeg er usikker når jeg hører om alle som har det skikkelig vanskelig og som opplever å ikke bli møtt med hjelp om det er riktig at ressurser benyttes på meg...

[Trine]

Det er riktig at det brukes ressurser på deg Det er jo ikke noe vits i å hjelpe deg halvveis for så å slutte å hjelpe deg. Da tror jeg sjansen er stor for at du havner tilbake i det svarteste.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg leser jo og hører om mange som opplever å ha sterkt behov for hjelp og som ikke får det. Jeg er svært takknemlig for å få hjelp, men jeg har vel bevist det siste året at jeg ikke klarer ta endringene raskt, det går fremover men ganske sakte. Jeg er imidlertid mye mer "normaltfungerende" enn jeg var på mitt verste, da jeg verken fikk til jobben eller ta vare på meg selv på noen måte. 

Jeg vet at prioriteringer og lignende ikke bare er mitt ansvar, men jeg ser jo at det er så mange som opplever et så sterkt behov for hjelp, men som ikke får det. Jeg har vært utrolig heldig og fått mye hjelp til å komme meg ut av det verste, og da er jeg redd jeg tar opp plassen til noen som trenger komme seg ut av det svarteste.

Jeg kan vel si at jeg har en del problemer med mat (overspising og noen ganger oppkast) og en del sosiale ting. Men nå klarer jeg jo holde meg fast i jobb.Det skal sies at jeg benytter medisiner, men så vidt jeg forstår er det medisiner jeg kan benytte over lengre tid. 

Jeg vil selvsagt jobbe med at det blir enda bedre både matmessig og knyttet til redsel og evner i sosiale sammenhenger, men jeg er usikker når jeg hører om alle som har det skikkelig vanskelig og som opplever å ikke bli møtt med hjelp om det er riktig at ressurser benyttes på meg...

Vi som "ikke prioriteres" er nok håpløse tilfeller som det ikke er verdt å kaste bort tid på. Deg er det nok håp for, så ta for all del imot hjelpen!

Anonymkode: 9484a...2cd

[umakenverdt]

20 minutter siden, Trine skrev:

Det er riktig at det brukes ressurser på deg Det er jo ikke noe vits i å hjelpe deg halvveis for så å slutte å hjelpe deg. Da tror jeg sjansen er stor for at du havner tilbake i det svarteste.

Ja, det vil jeg svært gjerne unngå å havne tilbake i! Men hvis mennesker er i krise og ikke får hjelp er det også svært vanskelig å prioritere meg..

[umakenverdt]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi som "ikke prioriteres" er nok håpløse tilfeller som det ikke er verdt å kaste bort tid på. Deg er det nok håp for, så ta for all del imot hjelpen!

Anonymkode: 9484a...2cd

Jeg synes det er vanskelig å skulle si at noen mennesker anses som håpløse tilfeller. De som er i kriser og som opplever at de har stort behov for hjelp, men ikke får det, burde kanskje prioriteres over.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg synes det er vanskelig å skulle si at noen mennesker anses som håpløse tilfeller. De som er i kriser og som opplever at de har stort behov for hjelp, men ikke får det, burde kanskje prioriteres over.

Hvis det er akutt krise får nok de fleste hjelp.

Anonymkode: 9484a...2cd

[Augusta Luise]

Jeg synes du skal la være å tenke på alle de andre. Vær glad og takknemlig for den hjelpen du får, og sørg for at du jobber så bra du kan på egen hånd. Jo fortere du blir frisk, jo fortere frigjøres ressursene du bruker (og fortjener) i dag.

[Trine]

11 minutter siden, umakenverdt skrev:

Ja, det vil jeg svært gjerne unngå å havne tilbake i! Men hvis mennesker er i krise og ikke får hjelp er det også svært vanskelig å prioritere meg..

Det er mange årsaker til at folk ikke får hjelp, ikke kun ressurser. Mennesker i krise får nok hjelp. Uansett så er det ikke din oppgave å prioritere, det får helsevesenet ta seg av. Om du får hjelp så må du tro det er fordi du trenger det og fordi det er en mulighet for at du skal kunne få det bedre.

[*skal*]

Kjenner meg veldig igjen.. Min behandler sa det så sterkt at hun ikke kunne gjøre jobben sin om jeg skulle stå for den vurderingen. Det ligger rett og slett utenfor vårt kompetanseområde. 

[umakenverdt]

14 minutter siden, Augusta Luise skrev:

Jeg synes du skal la være å tenke på alle de andre. Vær glad og takknemlig for den hjelpen du får, og sørg for at du jobber så bra du kan på egen hånd. Jo fortere du blir frisk, jo fortere frigjøres ressursene du bruker (og fortjener) i dag.

Jeg er virkelig takknemlig for den hjelpen jeg får  Jeg har så mange positive erfaringer. Jeg opplever at det går veldig sakte, men det kjennes ut som små fremskritt i noen perioder, men ikke stabil fremgang om det gir mening, jeg svinger så fryktelig på det, er så lett å falle tilbake gang på gang... Behandleren min sier ikke at hun opplever det går tregt, men jeg er usikker på om jeg presterer godt nok..

[umakenverdt]

14 minutter siden, Trine skrev:

Det er mange årsaker til at folk ikke får hjelp, ikke kun ressurser. Mennesker i krise får nok hjelp. Uansett så er det ikke din oppgave å prioritere, det får helsevesenet ta seg av. Om du får hjelp så må du tro det er fordi du trenger det og fordi det er en mulighet for at du skal kunne få det bedre.

Nei, kanskje det ikke er min oppgave, men jeg er usikker når mange opplever de ikke får hjelp og jeg har fått så fin oppfølging. Men jeg vet jo ikke hvilke vurderinger som ligger bak, trenger som du sier ikke alltid være et ressursspørsmål.

[Gjest]

2 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg er virkelig takknemlig for den hjelpen jeg får  Jeg har så mange positive erfaringer. Jeg opplever at det går veldig sakte, men det kjennes ut som små fremskritt i noen perioder, men ikke stabil fremgang om det gir mening, jeg svinger så fryktelig på det, er så lett å falle tilbake gang på gang... Behandleren min sier ikke at hun opplever det går tregt, men jeg er usikker på om jeg presterer godt nok..

Du må slutte å være så steng mot deg selv.. Stol på behandleren din  

[umakenverdt]

14 minutter siden, *skal* skrev:

Kjenner meg veldig igjen.. Min behandler sa det så sterkt at hun ikke kunne gjøre jobben sin om jeg skulle stå for den vurderingen. Det ligger rett og slett utenfor vårt kompetanseområde. 

Det var en sterk uttalelse! Jeg er jo enig i at det ligger utenfor vårt kompetanseområde, men det er så vanskelig å la det ligge i praksis. Har du noen gode strategier for å klare å tenke annerledes på dette området, eller sitter tankene fremdeles i, selv etter din behandlers uttalelser? Håper det er ok at jeg spør  

[*skal*]

5 minutter siden, umakenverdt skrev:

Det var en sterk uttalelse! Jeg er jo enig i at det ligger utenfor vårt kompetanseområde, men det er så vanskelig å la det ligge i praksis. Har du noen gode strategier for å klare å tenke annerledes på dette området, eller sitter tankene fremdeles i, selv etter din behandlers uttalelser? Håper det er ok at jeg spør  

Det varierer. Før kom de ofte, og jeg har vært igjennom noen "runder" hos behandler med hennes og min jobb ift det. Nå kommer de mye sjeldnere, og jeg nekter på en måte å høre på de? Har trent mye på å "snakke til meg selv" og prøver å si at "jada, jeg vet du synes det, men det er ikke din jobb, og du skal gjøre din jobb og hun gjøre sin." På en måte opplever jeg at samtalene vi har hatt ift det gir meg tankemønstre å bruke når jeg snakker til meg selv? Vanskelig å forklare, og det har tatt _lang_ tid. 

[frosken]

1 time siden, umakenverdt skrev:

Jeg leser jo og hører om mange som opplever å ha sterkt behov for hjelp og som ikke får det. Jeg er svært takknemlig for å få hjelp, men jeg har vel bevist det siste året at jeg ikke klarer ta endringene raskt, det går fremover men ganske sakte. Jeg er imidlertid mye mer "normaltfungerende" enn jeg var på mitt verste, da jeg verken fikk til jobben eller ta vare på meg selv på noen måte. 

Jeg vet at prioriteringer og lignende ikke bare er mitt ansvar, men jeg ser jo at det er så mange som opplever et så sterkt behov for hjelp, men som ikke får det. Jeg har vært utrolig heldig og fått mye hjelp til å komme meg ut av det verste, og da er jeg redd jeg tar opp plassen til noen som trenger komme seg ut av det svarteste.

Jeg kan vel si at jeg har en del problemer med mat (overspising og noen ganger oppkast) og en del sosiale ting. Men nå klarer jeg jo holde meg fast i jobb.Det skal sies at jeg benytter medisiner, men så vidt jeg forstår er det medisiner jeg kan benytte over lengre tid. 

Jeg vil selvsagt jobbe med at det blir enda bedre både matmessig og knyttet til redsel og evner i sosiale sammenhenger, men jeg er usikker når jeg hører om alle som har det skikkelig vanskelig og som opplever å ikke bli møtt med hjelp om det er riktig at ressurser benyttes på meg...

Jeg synes du klarer deg med lite hjelp fra helsevesenet gitt hvor gjennomgripende vansker du har på en del områder. Det er imponerende hvor lite sykemeldt du har vært:-) Det hadde vært bra om du ville kjempe for deg selv og din fremtid, - i stedet for å rote deg bort i at andre skulle trenge hjelpen mer.

[umakenverdt]

8 timer siden, *skal* skrev:

Det varierer. Før kom de ofte, og jeg har vært igjennom noen "runder" hos behandler med hennes og min jobb ift det. Nå kommer de mye sjeldnere, og jeg nekter på en måte å høre på de? Har trent mye på å "snakke til meg selv" og prøver å si at "jada, jeg vet du synes det, men det er ikke din jobb, og du skal gjøre din jobb og hun gjøre sin." På en måte opplever jeg at samtalene vi har hatt ift det gir meg tankemønstre å bruke når jeg snakker til meg selv? Vanskelig å forklare, og det har tatt _lang_ tid. 

Det gir mening  Jeg får prøve på det.

[umakenverdt]

8 timer siden, frosken skrev:

Jeg synes du klarer deg med lite hjelp fra helsevesenet gitt hvor gjennomgripende vansker du har på en del områder. Det er imponerende hvor lite sykemeldt du har vært:-) Det hadde vært bra om du ville kjempe for deg selv og din fremtid, - i stedet for å rote deg bort i at andre skulle trenge hjelpen mer.

Jeg roter meg borti alt for mye tanker, men det er vanskelig å vurdere hva som er ting det er viktig å ta stilling til, og hva som er rot. Jeg synes det er vanskelig å godta første del av kommentaren din, for jeg opplever selv at jeg har brukt enorme ressurser fra helsevesenet. 

[Trine]

59 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg roter meg borti alt for mye tanker, men det er vanskelig å vurdere hva som er ting det er viktig å ta stilling til, og hva som er rot. Jeg synes det er vanskelig å godta første del av kommentaren din, for jeg opplever selv at jeg har brukt enorme ressurser fra helsevesenet. 

Hvor lange har du gått til behandling nå? Litt over et år? I tillegg hadde du et langt opphold hvor du ikke hadde noen behandler. Hvilke enorme ressurser er det du snakker om? Det er jo bare så vidt man får pisket deg til legen for å få ny resept på medisiner du trenger. Jeg har "tatt ressurser" i to år og er fortsatt der jeg var før jeg begynte. Det har ikke skjedd noe med meg som har økt mitt funksjonsnivå. Men jeg tenker jo ikke at jeg ikke fortjener den hjelpen jeg får. Jeg trenger noen som holder hodet mitt over vannet. Det gjør definitivt du også.

[umakenverdt]

7 timer siden, Trine skrev:

Hvor lange har du gått til behandling nå? Litt over et år? I tillegg hadde du et langt opphold hvor du ikke hadde noen behandler. Hvilke enorme ressurser er det du snakker om? Det er jo bare så vidt man får pisket deg til legen for å få ny resept på medisiner du trenger. Jeg har "tatt ressurser" i to år og er fortsatt der jeg var før jeg begynte. Det har ikke skjedd noe med meg som har økt mitt funksjonsnivå. Men jeg tenker jo ikke at jeg ikke fortjener den hjelpen jeg får. Jeg trenger noen som holder hodet mitt over vannet. Det gjør definitivt du også.

Ja, litt over et og et halvt år siden jeg ble innlagt. Jeg er litt forvirret i dag, det er vanskelig å la tankene gå. Jeg forstår ikke hvordan jeg kunne være tildels positiv til at jeg kan få til noe. 

[Trine]

2 minutter siden, umakenverdt skrev:

Ja, litt over et og et halvt år siden jeg ble innlagt. Jeg er litt forvirret i dag, det er vanskelig å la tankene gå. Jeg forstår ikke hvordan jeg kunne være tildels positiv til at jeg kan få til noe. 

Hvordan du kunne være eller skulle kunne? Var du positiv til at du kunne få til noe før? Eller mener du at du skal være positiv, men ikke vet hvordan du skal få det til?