Bordplassering i konfirmasjon.

[Nicklusheletida]

Hva er riktig ?

Jeg tenker : Mor og far på hver side av konfirmanten. Deretter nye kjærester på hver side av oss foreldre og deretter de to andre søskene på hver side utenfor de nye kjærestene igjen.

Eller er dette helt feil ? Bør jeg bytte om på rekkefølgen av søken og de nye kjærestene ?

FOR et STYR det er å være skilt  Anbefales ikke !

[Pallida]

Jeg synes det høres ut som en god plan. Fint for deres nye kjærester å føle seg inkludert og søsknene med sine kjærester synes trolig også det er OK? Konfirmanten blir jo i sentrum i alle tilfeller. 

Lykke til med dagen!

[Nicklusheletida]

2 minutter siden, Mari- skrev:

Jeg synes det høres ut som en god plan. Fint for deres nye kjærester å føle seg inkludert og søsknene med sine kjærester synes trolig også det er OK? Konfirmanten blir jo i sentrum i alle tilfeller. 

Lykke til med dagen!

Kanskje jeg uttrykte meg litt feil. Det er bsre ett av barna mine som har kjæreste. Han blir ikke med pga studietur.

Det er våre egne kjærester jeg tenker å plassere på hver side av oss foreldre og de andre barna mine utenfor der igjen. 

Mine barn vil nok ikke reagere på det. Vil bare gjøre det som er riktig og forventet, men da regner jeg med at det er ok det også

Takk for lykkeønskinger. Tror det skal bra tross omstendighetene

[Pallida]

4 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Kanskje jeg uttrykte meg litt feil. Det er bsre ett av barna mine som har kjæreste. Han blir ikke med pga studietur.

Det er våre egne kjærester jeg tenker å plassere på hver side av oss foreldre og de andre barna mine utenfor der igjen. 

Mine barn vil nok ikke reagere på det. Vil bare gjøre det som er riktig og forventet, men da regner jeg med at det er ok det også

Takk for lykkeønskinger. Tror det skal bra tross omstendighetene

Da misforsto jeg ifht barnas kjærester, men synes uansett det er en fin måte dere gjør det på ifht bordplassering. Kan ikke tenke blir støtt eller reagerer negativt på det. 

[Trine]

Er vel normalt at kjærester får sitte ved siden av hverandre så jeg syns det høres riktig ut å plassere slik som du sier.

[Kayia]

Jeg ville tatt en prat med konfirmanten og konfirmantene søsken jeg, det er vel ikke stivere enn som så? Ditt forslag høres mest rett ut i mitt hode også, men dersom hun vil ha søsken ved siden av deg og faren og de nye kjærestene ved siden av dem igjen er vel det greit også?  Besteforeldre skal vel sitte utenfor der igjen, og det er kanskje mest kos for dem å ha barnebarna ved siden av seg kanskje?

Endret 1. september 2016 av Kayia

[Lillemus]

Skal vi se...Hos oss satt konfirmanten i midten med far på høyre side og mor på venstre. Ved siden av far satt konfirmantens bror og bortenfor ham satt konfirmantens bonusmor (dette var de to skjønt enige om altså) og ved siden av meg (altså mor) satt konfirmantens bonusfar. Det blir vel som du skisserer bortsett fra at bror og bonusmor har byttet plass.

[laban]

2 timer siden, Lillemus skrev:

Ved siden av far satt konfirmantens bror

Dårlig gjort at ikke søsteren fikk være med

[påskelilje]

Vi har ikke hatt konfirmantens søsken på det bordet helt fremme med konfirmanten. De har sittet sammen med andre ungdommer lenger "nede", og har syntes det var helt greit. Vi har vel hatt det omtrent slik: farmor - far - konfirmant - mor - morfar - mormor. Og så har det variert litt om vi har hatt noen på endene - i vår satt ei kusine ved siden av farmor fordi det passet best slik (han hadde da barn hun kjente på langbordet videre.

Jeg synes slik du har satt det opp høres kjempefint ut :-)

[Gjest Xtra]

Hos oss er det jo ikke ekser, så den problemstillingen unngår vi.

Vi har dessuten et barnebord for alle barn under konfirmasjonsalder (totalt 8, tror jeg), dels fordi vi ikke får plass til alle ved langbordet.

Dermed får konfirmanten foreldre ved siden av seg, og ved siden av disse sitter besteforeldre. Neste på rekka er faddere, og etter det er det ikke noe system (ønsker ikke "rangordning" for resten). Vi plasserer ikke par sammen, men har heller ingen ungdommer med kjærester til stede.

[Lillemus]

3 timer siden, laban skrev:

Dårlig gjort at ikke søsteren fikk være med

Søsteren var konfirmanten da.  I brorens konfirmasjon satt muligens søster og bror sammen mellom far og meg, jeg husker sannelig ikke. Hun var toastmaster så hun ble plassert ved siden av ham tror jeg.

[laban]

Et øyeblikk siden, Lillemus skrev:

Søsteren var konfirmanten da.  

Det var jo en veldig god forklaring på saken   Tiden går!

[Lillemus]

Et øyeblikk siden, laban skrev:

Det var jo en veldig god forklaring på saken   Tiden går!

Ja, den flyr - nå går begge på videregående!

[Nicklusheletida]

12 timer siden, Kayia skrev:

Jeg ville tatt en prat med konfirmanten og konfirmantene søsken jeg, det er vel ikke stivere enn som så? Ditt forslag høres mest rett ut i mitt hode også, men dersom hun vil ha søsken ved siden av deg og faren og de nye kjærestene ved siden av dem igjen er vel det greit også?  Besteforeldre skal vel sitte utenfor der igjen, og det er kanskje mest kos for dem å ha barnebarna ved siden av seg kanskje?

Det blir nok sånn Både konfirmanten og søskenene synes det er greit sånn Sønnen synes kanskje han burde sittet ved siden av storesøster siden de har tenkt å reise seg og holde tale sammen, men det blir jo ikke lange avstanden mellom de

[Nicklusheletida]

3 timer siden, Xtra skrev:

Hos oss er det jo ikke ekser, så den problemstillingen unngår vi.

Vi har dessuten et barnebord for alle barn under konfirmasjonsalder (totalt 8, tror jeg), dels fordi vi ikke får plass til alle ved langbordet.

Dermed får konfirmanten foreldre ved siden av seg, og ved siden av disse sitter besteforeldre. Neste på rekka er faddere, og etter det er det ikke noe system (ønsker ikke "rangordning" for resten). Vi plasserer ikke par sammen, men har heller ingen ungdommer med kjærester til stede.

Her blir det hestesko.

[Nicklusheletida]

4 timer siden, påskelilje skrev:

Vi har ikke hatt konfirmantens søsken på det bordet helt fremme med konfirmanten. De har sittet sammen med andre ungdommer lenger "nede", og har syntes det var helt greit. Vi har vel hatt det omtrent slik: farmor - far - konfirmant - mor - morfar - mormor. Og så har det variert litt om vi har hatt noen på endene - i vår satt ei kusine ved siden av farmor fordi det passet best slik (han hadde da barn hun kjente på langbordet videre.

Jeg synes slik du har satt det opp høres kjempefint ut :-)

Takk for det. Jeg har forsøkt å tenke positive tanker, at dette skal gå bra, men nå begynner jeg å grue meg. Jeg klarer ikke å få til en eneste konstruktiv samtale med x uten at han hever stemmen og kaller meg de mest grusomme ting. Jeg har nesten helt glemt hvordan det var, da jeg er ikke vant til dette lenger. Fy søren , for en enorm kontrast det er mellom han og min nåværende kjæreste. Det er han som har støttet meg og hjulpet meg.

X er den mest ufordragelige fyren jeg vet om  Men på en måte greit at jeg får stadige påminnelser på hvorfor vi er skilt, når jeg innimellom begynner å idyllisere kjernefamilielivet vi hadde. 

Han kan i hvert fall ikke komme i ettertid å si at han ikke har blitt forsøkt innvolvert. Nå kommer han som gjest. Kjenner jeg blir kvalm.

[mariaflyfly]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Takk for det. Jeg har forsøkt å tenke positive tanker, at dette skal gå bra, men nå begynner jeg å grue meg. Jeg klarer ikke å få til en eneste konstruktiv samtale med x uten at han hever stemmen og kaller meg de mest grusomme ting. Jeg har nesten helt glemt hvordan det var, da jeg er ikke vant til dette lenger. Fy søren , for en enorm kontrast det er mellom han og min nåværende kjæreste. Det er han som har støttet meg og hjulpet meg.

X er den mest ufordragelige fyren jeg vet om  Men på en måte greit at jeg får stadige påminnelser på hvorfor vi er skilt, når jeg innimellom begynner å idyllisere kjernefamilielivet vi hadde. 

Han kan i hvert fall ikke komme i ettertid å si at han ikke har blitt forsøkt innvolvert. Nå kommer han som gjest. Kjenner jeg blir kvalm.

Du har min fulle sympati. Med Guttungens konfirmasjon friskt i minne, er jeg uhyre frista til å lokke Datra med den LANGT større pengegave dersom hun velger å ikke konfirmere seg. Uhørt og upassende? Mye mulig. Jeg har ingen skrupler, jeg kveles bare ved tanken på felles feiring.

[Nicklusheletida]

5 timer siden, påskelilje skrev:

Vi har ikke hatt konfirmantens søsken på det bordet helt fremme med konfirmanten. De har sittet sammen med andre ungdommer lenger "nede", og har syntes det var helt greit. Vi har vel hatt det omtrent slik: farmor - far - konfirmant - mor - morfar - mormor. Og så har det variert litt om vi har hatt noen på endene - i vår satt ei kusine ved siden av farmor fordi det passet best slik (han hadde da barn hun kjente på langbordet videre.

Jeg synes slik du har satt det opp høres kjempefint ut :-)

Takk for det. Jeg har forsøkt å tenke positive tanker, at dette skal gå bra, men nå begynner jeg å grue meg. Jeg klarer ikke å få til en eneste konstruktiv samtale med x uten at han hever stemmen og kaller meg de mest grusomme ting. Jeg har nesten helt glemt hvordan det var, da jeg er ikke vant til dette lenger. Fy søren , for en enorm kontrast det er mellom han og min nåværende kjæreste. Det er han som har støttet meg og hjulpet meg.

X er den mest ufordragelige fyren jeg vet om  Men på en måte greit at jeg får stadige påminnelser på hvorfor vi er skilt, når jeg innimellom begynner å idyllisere kjernefamilielivet vi hadde. 

Han kan i hvert fall ikke komme i ettertid å si at han ikke har blitt forsøkt innvolvert. Nå kommer han som gjest. Kjenner jeg blir kvalm.

[Nicklusheletida]

11 minutter siden, mariaflyfly skrev:

Du har min fulle sympati. Med Guttungens konfirmasjon friskt i minne, er jeg uhyre frista til å lokke Datra med den LANGT større pengegave dersom hun velger å ikke konfirmere seg. Uhørt og upassende? Mye mulig. Jeg har ingen skrupler, jeg kveles bare ved tanken på felles feiring.

Det verste er at jeg glemmer så lett. Jeg burde jo husket hvordan han var etter 23 år, men jeg blir like overrasket hver eneste gang og blir helt satt ut. Jeg klarer ikke å forstå behovet hans.

Men heldigvis klarer jeg å riste det fort av meg igjen. 

Eldstedatrera sa : Jeg skal i hvert fall lese gjennom talen hans før konfirmasjonen og luke bort alt som ikke bør stå der 

Lykke til du også

 

[morsan]

3 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Det verste er at jeg glemmer så lett. Jeg burde jo husket hvordan han var etter 23 år, men jeg blir like overrasket hver eneste gang og blir helt satt ut. Jeg klarer ikke å forstå behovet hans.

Men heldigvis klarer jeg å riste det fort av meg igjen.

Først: Du har min sympati også! 

Dernest: Da jeg ble separert tenkte jeg: Jammen bra konfirmasjon er overstått! Blir ikke noe mindre glad for det nå.. 

Og så til sitatet over: Jeg tror denne overraskelsen/reaksjonsmønsteret skyldes tre ting: 1. Man glemmer litt hvordan de var/kunne være  2. Man tenker at tiden gjør at også de kan oppføre seg rasjonelt og ikke tillegg enhver ting du sier ond mening  3. Man blir raskere opprørt over dem enn andre, da man gjenkjenner væremåten (modus operandi) og har så mye historikk  

Jeg har stort sett ingenting med eksen å gjøre lenger; vårt myndige barn tar seg selv av kontakt og informasjon osv, men de få gangene jeg har måttet forholde meg til han i det siste kjenner jeg veldig på hvor glad jeg er for at jeg ikke har noe mer med han å gjøre. Og irritasjon går over handlemåte, kommunikasjon osv - han har heldigvis sluttet (eller har lang pause?) med kjefting og munnbruk  thumbs up!!