Hund

[Trine]

Jeg sitter på kjøkkengulvet ved siden av matskåla. Han liker ikke å spise alene, vil gjerne at jeg sitter der ved siden av han mens han knasker tørre kuler. Han liker best de tørre kulene for tiden, vil ikke ha ferskfôr. Han ble vel kanskje lei av det. Greit å variere litt. Jeg sitter der gjerne, på gulvet, og holder han med selskap mens han spiser. Jeg tenker at det egentlig er litt merkelig dette med hund og menneske. Vi har gjort dem til noen som er avhengig av oss. Men hvorfor har vi disse hårete, møkkete dyra inne. I sofaen, i senga, stikker hodet langt ned i pelsen dems, lar de vaske øregangene våre for vi vet at hunder gjør det med dem de er glade i. Og hva tenker de egentlig? Har de det bra sammen med oss? De har jo ikke noe valg. Hvis jeg har vært i søpla blir jeg møtt med hopp og sprett og bjeff når jeg kommer tilbake. Porten står åpen, han kan bli med om han vil. Han ser meg hele veien. Han har nok fått det for seg at han ikke skal bli med når jeg går og kaster søppel og alt tyder på at han blir like overlykkelig hver gang jeg kommer tilbake. Tror han at det er en mulighet for at jeg ikke kommer tilbake? Jeg har en hund som har vunnet lydighetskonkurranse, faktisk til og med fått en tittel, uten at han bryr seg om det. Jeg har jo sett, gang på gang at det går, men fortsatt forundrer det meg hvor mye en hund faktisk lærer. Ikke bare de ordene vi lærer dem når vi trener, men alle de hverdagslige tingen som vi egentlig aldri går inn for å lære dem. Hvorfor er de så villige til å samarbeide med oss? De har egen vilje, ingen tvil om det. Noen ganger er det viktigere å jage fugl eller nabokatta, enn å samarbeide. Sånn får det bare være. Litt moro må de jo få ha og litt frustrasjon får vi tåle. Alt er glemt når lillegutt hopper på døra fordi han vil inn, inn og få kos på sofaen, akkurat så lenge som han orker før det blir for varmt og han legger seg på gulvet. Eller når han er så ivrig at øya nesten triller ut, bare fordi man sa "på plass". Man vet jo hva det betyr. Det betyr å komme seg i en helvetes fart inn på venstre side, for da vanker det en godbit. Noen ganger skulle jeg ønske de kunne snakke for jeg lurer virkelig på hva de tenker. Og noen ganger lurer jeg på om de liker at vi prater. Trenger man si noe for at de skal forstå at man setter pris på dems nærvær? Jeg setter pris på de stille stundene, hvor vi begge bare er, uten noe mer. Det er godt å ikke måtte snakke. Jeg velger å tro at han vet, at han forstår, uten at jeg trenger si noe, at han er det mest verdifulle i mitt liv.

[slabbedask]

4 minutter siden, Trine skrev:

Jeg sitter på kjøkkengulvet ved siden av matskåla. Han liker ikke å spise alene, vil gjerne at jeg sitter der ved siden av han mens han knasker tørre kuler. Han liker best de tørre kulene for tiden, vil ikke ha ferskfôr. Han ble vel kanskje lei av det. Greit å variere litt. Jeg sitter der gjerne, på gulvet, og holder han med selskap mens han spiser. Jeg tenker at det egentlig er litt merkelig dette med hund og menneske. Vi har gjort dem til noen som er avhengig av oss. Men hvorfor har vi disse hårete, møkkete dyra inne. I sofaen, i senga, stikker hodet langt ned i pelsen dems, lar de vaske øregangene våre for vi vet at hunder gjør det med dem de er glade i. Og hva tenker de egentlig? Har de det bra sammen med oss? De har jo ikke noe valg. Hvis jeg har vært i søpla blir jeg møtt med hopp og sprett og bjeff når jeg kommer tilbake. Porten står åpen, han kan bli med om han vil. Han ser meg hele veien. Han har nok fått det for seg at han ikke skal bli med når jeg går og kaster søppel og alt tyder på at han blir like overlykkelig hver gang jeg kommer tilbake. Tror han at det er en mulighet for at jeg ikke kommer tilbake? Jeg har en hund som har vunnet lydighetskonkurranse, faktisk til og med fått en tittel, uten at han bryr seg om det. Jeg har jo sett, gang på gang at det går, men fortsatt forundrer det meg hvor mye en hund faktisk lærer. Ikke bare de ordene vi lærer dem når vi trener, men alle de hverdagslige tingen som vi egentlig aldri går inn for å lære dem. Hvorfor er de så villige til å samarbeide med oss? 

Hunder er flokkdyr som følger sjefen, vil jeg anta. Noe annet med katter. De er noen sære sleipinger.

[Trine]

3 minutter siden, slabbedask skrev:

Hunder er flokkdyr som følger sjefen, vil jeg anta. Noe annet med katter. De er noen sære sleipinger.

Men mennesket er jo ikke en naturlig sjef for hunder. Forskning sier ihvertfall at de ikke ser på oss som en flokkleder. Men at de vil samarbeide fordi de oppnår noe med det. Men vi er vel uansett en flokk og det er derfor de blir hos oss. Katter er litt mer sære og sleipe ja, stoler ikke helt på katter egentlig. Pene dyr, men man vet jo aldri hvor man har dem.

[mariaflyfly]

Så fint innlegg, Trine!  Vi har fått oss hund i sommer. Jeg har ønska meg det siden jeg var fem år. Det er så innmari hyggelig med hund! 

[stjernestøv]

Veldig fint innlegg ja  Hadde hund i oppveksten, han var gal men snill  

[Trine]

8 timer siden, mariaflyfly skrev:

Så fint innlegg, Trine!  Vi har fått oss hund i sommer. Jeg har ønska meg det siden jeg var fem år. Det er så innmari hyggelig med hund! 

Tusen takk  Så koselig Valp eller omplassering? Vi fikk vår første hund da jeg var 2, så jeg har vokst opp med det. Det tror jeg har hjulpet meg endel. Ja, det er veldig hyggelig

[Trine]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Veldig fint innlegg ja  Hadde hund i oppveksten, han var gal men snill  

Tusen takk Hihi..hunder skal være litt gale

[stjernestøv]

1 minutt siden, Trine skrev:

Tusen takk Hihi..hunder skal være litt gale

Ja tror egentlig bare han var veldig hyper og glad, manisk kanskje konstant  

[Trine]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja tror egentlig bare han var veldig hyper og glad, manisk kanskje konstant  

Så herlig MM mener jo alle hunder har adhd. Jeg tror hun kan ha litt rett i det  De blir lett misforstått med måten de viser glede på. Jeg kjenner ei som egentlig er litt redd hunder. Hunden min er stort sett ganske flink til å gå rolig bort til henne og ikke løpe og bjeffe, men noen ganger glemmer han seg og løper bort og bjeffer (som han gjør til alle han kjenner) og da blir hun jo litt redd. Jeg har sagt han gjør sånn med folk han kjenner, en litt voldsom måte å si hei på. Men hun er ikke helt trygg på det. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, Trine skrev:

Så herlig MM mener jo alle hunder har adhd. Jeg tror hun kan ha litt rett i det  De blir lett misforstått med måten de viser glede på. Jeg kjenner ei som egentlig er litt redd hunder. Hunden min er stort sett ganske flink til å gå rolig bort til henne og ikke løpe og bjeffe, men noen ganger glemmer han seg og løper bort og bjeffer (som han gjør til alle han kjenner) og da blir hun jo litt redd. Jeg har sagt han gjør sånn med folk han kjenner, en litt voldsom måte å si hei på. Men hun er ikke helt trygg på det. 

Jeg var redd andre hunder, men ikke vår ville. Han var jo bare glad, han og bjeffet og hoppet på folk...noen ble redd. Men på slutten var han deprimert, var så syk da stakkars. Jeg gråt lenge da han døde, det var som å miste et menneske. 

[Trine]

4 timer siden, stjernestøv skrev:

Jeg var redd andre hunder, men ikke vår ville. Han var jo bare glad, han og bjeffet og hoppet på folk...noen ble redd. Men på slutten var han deprimert, var så syk da stakkars. Jeg gråt lenge da han døde, det var som å miste et menneske. 

Høres ut som en morsom hund Det er helt forferdelig når de dør, de er jo en del av familien.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Trine skrev:

Høres ut som en morsom hund Det er helt forferdelig når de dør, de er jo en del av familien.

Ja det var han virkelig  Ja det er så trist når de dør. 

[Gjest Kanuttius]

Rare greier med hunder. De er så ulike også. K som er harehund snakker telepatisk til de hun er trygg på. Hun sier mye rart helt uten å lage en lyd. Man kan tro eller ikke tro på telepati mellom hund og menneske, jeg trodde det var tøys før K kom til oss. Gjeterhunden sier ikke noe telepatisk, derimot lager hun lyder når hun vil si noe. Det er som når en baby begynner å utforske stemmen sin. 

Jeg viser K på utstilling, hun vinner lett det som er å vinne og hun VET hun tar seg godt ut. Hun er den eneste hunden som sitter på fanget mens hun venter på tur, alle de andre jakthundene må ligge på bakken å vente. 

Rare greier med dyr. Jeg har katter og, de er og rare på sin måte. 

[Trine]

1 time siden, BamseLiten skrev:

Rare greier med hunder. De er så ulike også. K som er harehund snakker telepatisk til de hun er trygg på. Hun sier mye rart helt uten å lage en lyd. Man kan tro eller ikke tro på telepati mellom hund og menneske, jeg trodde det var tøys før K kom til oss. Gjeterhunden sier ikke noe telepatisk, derimot lager hun lyder når hun vil si noe. Det er som når en baby begynner å utforske stemmen sin. 

Jeg viser K på utstilling, hun vinner lett det som er å vinne og hun VET hun tar seg godt ut. Hun er den eneste hunden som sitter på fanget mens hun venter på tur, alle de andre jakthundene må ligge på bakken å vente. 

Rare greier med dyr. Jeg har katter og, de er og rare på sin måte. 

Hunden min snakker mye med lyd, men en annen hund jeg kjenner sier det meste med blikket.

Det er nok endel jakthunder som kun blir brukt til jakt og som ikke får være en del av familien. Jeg blir overrasket over hvor mange som lett gir fra seg hunden sin dersom den ikke egner seg til ønsket formål.

Hehe, jeg var på besøk hos noen som hadde katt en gang, den stirret i senk hunden min Endte med at han kom og satte seg bak meg. Det gjorde han nok lurt i Katter er ikke så kule når de ikke lar seg jage

[AnonymBruker]

Anonymkode: 277a6...071